Til hovedinnhold

Hva hadde Norge vært uten folkehøgskoler?

Norge hadde vært et helt annet land uten folkehøgskolene. Bilde: Nora Øygarden, Voss folkehøgskule

I år er det 160 år siden den første folkehøgskolen ble opprettet. Hva hadde Norge vært uten folkehøgskole?

I de 160 årene folkehøgskolene har eksistert i Norge, har mange hundre tusen mennesker vært elever. Folkehøgskolene har gjort noe med dem og de har igjen gjort noe med Norge.

Det er helt umulig å forestille seg hva Norge hadde vært uten folkehøgskolene, men vi skal forsøke.

Les også:

Hva er folkehøgskole?

Uten folkehøgskole, ingen skuespillere

Det hadde selvfølgelig vært skuespillere i Norge uten folkehøgskolene – det er jo skuespillere i land uten folkehøgskoler – men det er liten tvil om at en stor andel av norske skuespillere har vært innom en folkehøgskole. Kanskje det var på folkehøgskolen de fikk motet til å satse?

Det er også ganske mange som har gått skuespillinjer på folkehøgskole og valgt å satse på noe helt annet. De har fått et år der de oppdaget nye sider av seg selv og fikk tryggheten på scenen – en trygghet de nå bruker som lærere, leger, frisører eller noe helt annet.

Les også:

Catharina Vu fra «Miss Saigon» : – Folkehøgskolen ga meg selvtillit på scenen

Les også:

Rådebankstjernene om året sitt på folkehøgskole

Uten folkehøgskole, ingen idrettsfolk

I 160 år har folkehøgskolene gitt idrettsglede til tusenvis av elever. Noen kom med blanke ark. Andre oppsøkte idretten de har drevet med i årevis.

Nybegynnere og toppidrettsfolk har fått presset sine grenser og fått økt motivasjon til å trene videre. I enkelte tilfeller til mesterskap og medaljer, men først og fremst til gleden ved å bruke kroppen og å mestre fysiske utfordringer.

Les også:

- Folkehøgskole må være noe av det beste som finnes!

Les også:

Fotballspiller i OBOS-ligaen: – Hadde ikke klart det uten folkehøgskolen

Les også:

Viljar (18) spiller proff-hockey samtidig som han går på folkehøgskole

Uten folkehøgskole, ingen komikere

Svært mange komikere fikk prøvd ut noen tidlige vitser på en folkehøgskole. De fikk trygghet og mot – og ble utfordret og dyttet ut av komfortsonen.

 

@ringerikefhs

Kjendiser som har gått på Ringerike fhs🔥🔥 Suss og smask fra Hønefoss💅🏼💅🏼💅🏼💅🏼 DEL 2 KOMMER🫵🏼 #slay#slayness#wemakepeoplefamous#celebrity#kjendis#love#spreadlove#ringerikefhs#ringerike#fhs#folkehøgskole#folkehøgskolene#fyp

♬ Head over heels – 🪞

Les også:

Snorre fra Gauteshow: – Hadde ikke vært der jeg er i dag uten nettverket fra folkehøgskolen

Uten folkehøgskole, intet tradisjonshåndverk

På folkehøgskolene blir det bygget båter, hus og møbler. Det veves, strikkes, hekles og sys. Det smis, mekkes, bakes og kokes.

På folkehøgskolene kan du lære håndverk av alle slag, både på linjefag og valgfag. Mange tusen ungdommer lærer å bruke fingre, hender og fantasi til å skape de flotteste tingene, enten det er kjoler, sverd eller bløtkaker.

Folkehøgskole er et skoleslag der man lærer ting i praksis. Om du har en tidligere folkehøgskoleelev i din familie eller omgangskrets så er du heldig. Da kjenner du en person som kan fikse ting som trenger å bli fikset.

Uten folkehøgskole, ingen musikere

Musikk står sentralt i folkehøgskolen. Det synges og spilles over hele landet, fra egne musikklinjer til morgensang med alle elevene.

Store deler av norsk musikkliv har brukt folkehøgskole til å få motet, jobbe med instrumenter og stemme, og til å ta steget ut til musikkutdanninger og livet som aktive musikere. I tillegg har du alle de mange tusen folkehøgskoleelever som har blitt bedre på instrumentene sine og som har fått kjenne på den rene musikkgleden i et år.

Les også:

Synne Vo: – Hadde aldri skrevet låter før jeg begynte på folkehøgskolen

Uten folkehøgskole, ingen barn

Det er ikke få mennesker som har møtt hverandre og blitt kjærester på folkehøgskole. Man blir kjent på en helt unik måte når man bor sammen og går på skole sammen. Kjærlighet ender noen ganger i barn. Vanligvis først noen år etter folkehøgskoleoppholdet er over, men barn blir det like fullt.

Om politikerne er bekymret over at nordmenn får for få barn så burde de sikre at flere kunne gå på folkehøgskole. Da hadde de hatt en ting mindre å bekymre seg over.

Tre personer i demonstrasjon med plakat der det står Uten folkehøyskolen hadde jeg aldri blitt født! #neitilkutt
Det er ikke få nordmenn som kan takke folkehøgskolene for at de ble til. Her barn av folkehøgskoleelever som protesterte mot kutt i folkehøgskolen for noen år siden.

Uten folkehøgskole, ingen journalister

På folkehøgskolene har mange journalister laget sine første intervjuer og holdt i sin første mikrofon. De siste årene har folkehøgskolene også klekket ut en god mengde podcastere, bloggere og andre mediefolk.

Fjerde statsmakt er under press, men på folkehøgskole har generasjoner av journalister fått trygghet til å stå imot og å stå opp for redelige og viktige nyheter.

Les også:

- Jeg brukte folkehøgskoleåret på å teste om radio var noe jeg ville jobbe med

Les også:

Fra folkehøgskole til programleder i NRK

Uten folkehøgskole, ingen forfattere

Skrivesperre er noe forfatterspirer, og garvede forfattere, har kjent på. På folkehøgskole har svært mange av våre forfattere fått jobbet med tekster og senket både terskler og sperrer.

I tillegg er det ikke få forfattere som har tatt jobb på folkehøgskole for å dele av sin kompetanse og sine erfaringer.

Les også:

Folkehøgskolelærer nominert til Nordisk råds litteraturpris

Les også:

Kritikerrost forfatter: - Jeg lærte mer på folkehøgskolen enn gjennom hele videregående

Uten folkehøgskole, ingen…

I løpet av folkehøgskolenes 160 år, er det ganske mange elever som har møtt opp på skolen uten en klar tanke om hva de ville gjøre med livet, og som reiste ut fra folkehøgskolen med planene klare.

Mange fikk teste ut sitt framtidige yrke på folkehøgskole. Andre fikk god veiledning underveis til å bli klarere på hva slags liv de ønsket å leve, og hva slags yrke de ønsket å ha. Noen fikk til og med hjelp til å klare opptaksprøver og andre hindringer i deres framtidige yrkesvalg.

Les også:

Helene (19) gikk på folkehøgskole for å teste ut drømmeyrket

Les også:

- Folkehøgskolen hjalp meg inn på Politihøgskolen

Les også:

Arkitektstudent: - Folkehøgskoleåret hjalp meg inn på studiet

Les også:

Test en universitetsutdanning på folkehøgskole

Uten folkehøgskole, ingen friluftslivsglede

Myten om at nordmenn er er født med både ski og fjellstøvler på beina er ikke sann. Det som derimot stemmer, er at titusenvis av nordmenn har funnet gleden ved naturen, fordi de har gått på folkehøgskole.

Svært mange folkehøgskoler ligger midt i Norges mest naturskjønne områder. Her har elevene boltret seg i naturopplevelser under kyndig veiledning i 160 år enten de har valgt friluftslivslinje eller fordi de har blitt med på de mange tusen turene ut i norsk natur som folkehøgskolene er på hvert år.

Les også:

Veronica kapra drømmejobben i DNT: – Folkehøgskolen var viktig

Uten folkehøgskole, ingen bunader

Det var på folkehøgskolene de første bunadene kom i bruk som festantrekk. Folkehøgskolene var årsak til at bunadene ble brukt i flere lag av befolkningen og fikk bred anerkjennelse. Elevene sydde seg gjerne bunad som del av undervisningen og de ble kjent med bunader fra andre plasser av landet.

I dag bidrar folkehøgskolene fortsatt til utviklingen av bunader og festdrakter. Nye ungdommer lærer gleden ved å sy og å eie en drakt med tunge røtter, men kanskje med nye elementer.

Les også:

Egensydd festdrakt med bukse: – Ferdig på seks kvelder

Fem personer i bunader hopper på en gressplen og med blå himmel i bakgrunnen
Bunader har vært en del av folkehøgskolene siden midten av 1800-tallet. Bilde: Nora Øygarden, Voss folkehøgskule

Uten folkehøgskole hadde ingen flyttet hjemmefra

Det kunne fort blitt italienske tilstander i Norge med barn som ble boende hjemme hos foreldrene til de var midtveis i livet om det ikke var for folkehøgskolene.

Folkehøgskole er ofte første steg ut av barndomshjemmet. En trygg base der man er sikret både bolig og mat på bordet til en forutsigbar og rimelig pris. På folkehøgskole er det ingen bolighaier som setter opp husleien, men et hyggelig og sosialt hjem på skolen.

Les også:

Flytt hjemmefra uten å bli ruinert

Uten folkehøgskole, ingen folkehelse

På folkehøgskolene står både fysisk og mental helse i sentrum og det har den gjort i 160 år. Både hjerne og kropp trenger trim og det er det mye av på folkehøgskolen.

Noen elever velger ekstremsportlinjer og andre velger psykologi, men alle blir utfordret slik at de kan komme styrket ut både fysisk og mentalt.

Lærerne bruker sjelden slips og hatt i dagens folkehøgskole, og treningsmetodene har endret seg, men ideen er den samme. Trening blir morsommere sammen med andre.

Les også:

Mener folkehøgskolene kan styrke studentenes psykiske helse

Les også:

Kjersti forandret folkehøgskolen ved å få gutta i prat: – De trenger å snakke mer om følelser

Uten folkehøgskole, intet samhold i Norge

Hvert år reiser 10 prosent av alle ungdommer på folkehøgskole. De fleste reiser til en folkehøgskole langt unna der de har vokst opp. Det er 10 prosent av den norske befolkningen som får oppleve, og bli glad i, andre deler av Norge enn den de kommer fra. Byungdommer reiser til små bygder og ungdom fra små byer reiser til store byer.

I tillegg har de fleste elever på en norsk folkehøgskole delt rom med en person fra en annen plass i landet. I 160 år har det blitt dannet vennskaper på tvers av fylkesgrenser. I 160 år har ungdommer lært seg nye dialekter. Konfliktlinjer mellom sør og nord, by og land, og kyst og innland har blitt vasket ut.

Gruppe ungdommer med skilt der det står Trøndelag
Ungdom fra Trøndelag har tatt seg turen til Karmøy folkehøgskule der de har møtt ungdommer fra hele landet. Bilde: Torkild Groven

Uten folkehøgskole, ingen bofellesskaper

Når elevene fra folkehøgskolene skal videre i livet så tar de ofte med seg folkene fra folkehøgskolen. Det er ikke få kollektiver og bofellesskap som har blitt dannet av tidligere folkehøgskoleelever.

Og det er ikke få tidligere folkehøgskoleelever som har fått en trygg base på en fremmed plass – enten det er studier eller jobb som drar dem dit – fordi de allerede kjenner mange fra folkehøgskolen.

Les også:

Lærte å seile på folkehøgskolen - nå har de seilt verden rundt i seilbåt

Uten folkehøgskole, ingen frivillige

Norge er landet med de mange dugnader og frivillige som stiller opp. Visste du at de som har gått på folkehøgskole bretter opp armene mye raskere enn andre? På folkehøgskolen har de lært at det nytter.

Folkehøgskolene stiller opp for andre både nært og fjernt. Det er alt fra sang på eldresenteret til innsamlinger til barnehjem langt unna. Det er en egen glede i å stille opp for andre og den gleden får man kjenne på på folkehøgskole.

Folkehøgskolene har også solidaritetslinjer for alle som ønsker å lære mer om det å bidra til andre og til et felles beste.

Les også:

Gleder noen som gruer seg til jul

Les også:

Gleder besteforeldre med deres favorittmusikk

Uten folkehøgskole, ingen læringsglede

Det er ingen som må gå på folkehøgskole. Alle er der helt frivillig. Siden folkehøgskolene ikke har eksamen og karakterer så kan elevene senke skuldrene og fokusere på å lære fordi det er gøy å lære, ikke fordi de er bekymret for neste prøve.

Det gir en helt unik mestringsfølelse når du kan fordype deg i noe rett og slett fordi du har lyst. Denne gleden ved å lære tar elevene med seg videre ut i livet. Det er noe av grunnen til at folkehøgskoleelever klarer seg bedre på videre studier.

Les også:

Skolen der elevene ikke jukser

Les også:

- Endelig gleder jeg meg til å begynne på skolen igjen

Les også:

– Folkehøgskolene klarer seg fint uten eksamen

Uten folkehøgskole, intet demokrati

I hele folkehøgskolenes historie har bygging og styrking av demokratiet vært sentralt. Det var på folkehøgskolene at ungdommene var med og presset fram et demokrati for hele Norges befolkning, og ikke kun for overklassen. Folkehøgskoleelevene diskuterte viktige politiske temaer og ble engasjert i å bygge en framtid der alle stemmer talte.

I dag er demokratiet under press, men ikke på folkehøgskolene. Tradisjonen med samtaler og debatter om viktige temaer holdes i hevd. Mange tusen ungdommer har gått ut av folkehøgskolen med en sterk følelse av at også deres stemme teller. Og at alle må bidra for å skape en bedre framtid.

En gruppe ungdommer sitter og står rundt et bord med et skilt med logoen til Fremskrittspartiet
Kunnskap om demokrati og de politiske partiene er også en viktig del av det å gå på folkehøgskole. Bilde: Torkild Groven, Karmøy folkehøgskule

Les også:

Leder i AUF: – Ikke stress med veien videre etter videregående

Uten folkehøgskole, ingen presidenter i USA

I motsetning til resten av denne artikkelen så er dette såklart en overdrivelse. De aller fleste presidenter i USA har aldri blitt påvirket av folkehøgskolene. Det er deres tap.

Men en amerikansk president har pekt på at det er den nordiske folkehøgskolebevegelsen som gjorde at han ble president. Da president Obama i sin tid møtte statslederne for alle de fem nordiske landene så var folkehøgskolene det han trakk fram som Nordens bidrag til verden.

Les også:

Obama: - Folkehøgskoler er noe av grunnen til at jeg ble president

Sjekk mulighetene

Vil du også oppleve et helt unikt år som kan forandre både deg og Norge? Klikk under og sjekk ut alle mulighetene.

Finn din folkehøgskole
333