"Derfor trenger flere unge et år på folkehøgskole"

Som rektor på Alta folkehøgskole leder jeg en skole som er den totale motsatsen til dette. Gjennom et år har vi levd sammen her oppe på skolen vår i Finnmark. Mange i personalet bor på skoleområdet med sine familier. Hver eneste dag, om jeg jobber eller har fri, så møter jeg elevene våre i ulike settinger. Om jeg sitter ute på verandaen med kaffekoppen, så kommer noen elever forbi og vi slår av en liten prat. I forgårs fyrte noen opp badstua kl. 23 på kvelden, imens andre spilte volleyball til langt på natt. Ok, det skal egentlig være ro på tunet fra kl. 22, men nest siste skoledag er ikke dagen for å håndheve dette. Ingen vil legge seg fordi de ikke vil gå glipp av de siste stundene sammen. Det hjelper neppe at det nå er lyst hele natta i nord. Uansett er det en fryd for meg som rektor å se elevene våre fylle hvert sekund de har igjen sammen.

Vi har akkurat hatt avslutningshelg hvor elevenes familier har vært på besøk. Elevrådslederen holdt tale og sa at det nok ikke var mange som hadde trodd at de skulle se han gjøre dette foran 200 personer for et år siden. Men der stod han og fikk hele salen til å le. Vi hadde innslag fra revykvelder vi har hatt gjennom året. Sang, dans og sketsjer fra elever som har blitt trygge på hverandre og som har blitt venner. Jeg har snakket med foreldre som selv var elever her for 25 år siden og som er så glad for å være her og se at deres sønn eller datter fikk oppleve det samme.

Dette året har vi delt liv sammen. Det har vært oss. Sammen fikk vi livet på tunet til å gå rundt. Det har vært frokost. Det har vært morgensamling med ord for dagen. Det har vært turplanlegging, pakking til tur, tur, hjem fra tur, pakke ut fra tur, noen ganger med direkte pakking til ny tur. Det har vært samtalegrupper og kveldssamlinger. Det har vært solidaritetsaksjon med innsamlings-løp og vaffelsalg. Det har vært sene kvelder på internatet. Skolevask og kjøkkentjeneste må også til.

Men et år på folkehøgskole er mer enn opplevelser. Det er et år for å vokse, eller for å dannes som det så fint heter. Ingen av oss er helt den samme etter et folkehøgskoleår. Vi har slipt hverandre. Gjennom felleskapet får vi alle lov til å vokse som menneske og bli litt mer oss selv. Det er ikke noe vi helt kan sette fingeren på når skjedde, men vi vet at det har skjedd. En av våre verdier som vi ønsker med dette året, er å gi livsglede – som er ekte og slitesterk. Dette er ikke det samme som alltid å være glad. Det betyr ikke at vi tror livet bare skal være lett. Men det betyr at oppi alt som livet gir, av gleder og sorger, så finnes det en mulighet til å være takknemlig for det man har fått. At det alltid finnes noe som det er verdt å glede seg over. En glede som tåler tidens tann. Og jeg tror dette henger sammen med nettopp det å bli slipt, eller dannet. At horisonten din er bredere etter et år på folkehøgskole. At du har latt deg slipe av oss andre og at du står litt tryggere i egne sko, i møte med det ukjente som ligger foran deg.

Flesteparten av våre elever skal nå videre i utdanningsløpet. Omtrent 10% av norske ungdommer tar et år på folkehøgskole før de blir studenter. Det er ikke et problemfritt år, men elevene drar herfra med en ballast de har bruk for videre i livet. Det ønsker jeg at flere får oppleve.