Flytt hjemmefra uten å bli ruinert

I høst skapte det store overskrifter da to italienske brødre på 40 og 42 nektet å flytte hjemmefra. Moren deres måtte saksøke dem fordi hun ønsket å gå av med pensjon og det hadde hun ikke råd til så lenge mennene bodde hjemme og krevde gratis bolig og mat.

Stå på egne bein

Denne saken skapte overskrifter fordi den var så spesiell, men det er ingen tvil om at det er vanlig å flytte hjemmefra tidligere her i Skandinavia enn i Italia og andre land lenger sørover i Europa. De fleste flytter ut etter videregående skole. Noen flytter på grunn av skole og studier, andre fordi de begynner å jobbe.

Det å stå på egne bein regnes som positivt. Der man lenger sør i Europa først flytter hjemmefra når man får kjæreste eller gifter seg, så flytter vi ut når vi blir voksne.

Når man bor for seg selv, enten man bor helt alene eller sammen med andre, så blir man mer selvstendig. Når man bor hjemme hos foreldrene, er det lett å falle i gamle roller som «barnet» i familien selvom man har blitt voksen.

Dyrere å flytte hjemmefra

Dessverre har det blitt veldig mye dyrere å flytte hjemmefra. Husleie og boligpriser har økt kraftig de siste årene, og det samme har matprisene. Det har derfor blitt vanskeligere å ta seg råd til å flytte ut selvom man har lyst.

De fleste som flytter til sin første bolig, velger å leie. De siste årene har utleieprisene økt kraftig. Det samme har matvareprisene.

For mange ungdommer kan det virke uoversiktlig å ta valget om å flytte hjemmefra. Ingen vet hvor mye prisene vil øke framover.

Et rimeligere alternativ

Da kan det være greit å vite at det finnes et alternativ der man kan forutsi prisen helt fra august til mai. På folkehøgskolene er prisen inklusive mat, bolig, studieturer og det du trenger av materiale.

Det er ingen økte husleier eller matvarepriser som går opp.

I tillegg får folkehøgskoleelever en kraftig økning i studiestøtten for neste skoleår. Det betyr at det blir rimeligere å gå på folkehøgskole.

Over halvparten av alle linjene er helt dekket av studiestøtten fra Lånekassen. Elevene trenger altså ikke å ha spart sammen penger for å ha råd til å gå på folkehøgskole.

Støtten fra Lånekassen utbetales som et lån. Når man har fullført året på folkehøgskole uten for mye fravær, blir 40 prosent av lånet gjort om til et stipend som man ikke skal betale tilbake.

Man starter først med å betale tilbake selve lånet sju måneder etter man er ferdig med folkehøgskolen. Hvis man skal studere videre etter folkehøgskolen, og få støtte av Lånekassen, trenger man ikke å begynne å betale lån, eller renter, før et halvt år etter man er ferdig med utdannelsen sin.

Du betaler ikke for folkehøgskolen enda

Hvis du skal begynne på folkehøgskole til høsten så skal du ikke betale for året enda. Du betaler et gebyr på rundt 2500 kroner når du takker ja til plassen. Resten betaler du først senere. De fleste folkehøgskoler tilpasser innbetalingene til når du får penger fra Lånekassen.

Når du har fått plass på folkehøgskole, og betalt gebyret, så kan du altså ta det med ro og bare glede deg til et flott år uten økonomisk stress.