Skolen der elevene ikke jukser

I den siste tiden har det vært mye fokus på juks i skole og utdanning. Det har vært nyheter om elever som jukser med kunstig intelligens (AI). Studenter som jukser på eksamen. Og nå de siste dagene, statsråder som driver ulovlig kopiering av oppgaver.

Forargelsen er stor og i kommentarfeltene får man inntrykk av at alle jukser. Det gjør de heldigvis ikke.

De allerfleste studenter og elever forsøker å etterleve reglene etter beste evne. Noen bommer fordi reglene kan være kompliserte og noen velger bevisst å ta snarveier.

Hvorfor velger noen å jukse?

Jeg vil tro at dem som bevisst velger å jukse, gjør det fordi de tenker på skole og utdanning som en vei til et mål – for eksempel å få en attraktiv jobb – ikke som et sted de lærer for livet.

Det er trist for det er jo læringen som er det viktige. Prøven, oppgaven og karakterene er en kontroll av læringen, men det er læringen i seg selv som burde stå i fokus.

Det er derfor ekstra interessant å se hva som skjer med læringen når man tar bort kontrollen. Når man tar bort eksamen og karakterer.

Læringen i sentrum

Vi har dessverre bygget opp et samfunn der mange tenker at læring ikke har verdi med mindre den blir målt på en prøve. Karakteren på prøven oppleves som viktigere enn det man har lært mens man leste til prøven.

Da kan veien bli kort til å forsøke å kutte hjørner. Det kan være «lovlige» hjørner som å svare taktisk på prøven gjennom å gi den som setter karakteren akkurat det vedkommende ser etter. Eller å kutte ulovlige hjørner, bedre kjent som juks.

Vi må snu denne tankegangen og sette læringen i sentrum igjen. Elever og studenter skal få kjenne på gleden ved å lære og ikke kun gleden over å få en god karakter.

Skolen der elevene ikke jukser

Det er heldigvis ett skoleslag i Norge der læringen nettopp blir satt i sentrum. Der prøver og eksamen ikke kommer i veien for gleden ved å lære og å mestre.

På folkehøgskolene er det nemlig ingen prøver og eksamen (om man ser bort fra Jegerprøven og andre prøver som kreves for å kunne utøve linjefag eller valgfag).

Hvert eneste år begynner rundt 10 prosent av alle ungdommer i Norge på folkehøgskole fordi de har lyst til å gå der og fordi de har lyst til å lære fagene de velger å studere. Det gjør noe med læringsmiljøet når ingen er bekymret for eksamen og alle er fokusert på å lære mer.

Skole 24/7

Siden elevene bor på folkehøgskolen så kan de også bruke undervisningslokalene til langt på kveld. Om du besøker en folkehøgskole så vil du nettopp ofte oppleve at elevene velger å bruke kvelden til å male ferdig bildet, klippe på filmen, trene på dansetrinnene eller øve på japanske verb. Fordi de har lyst – ikke fordi en prøve truer.

Elevene på folkehøgskole jukser ikke med læringen. De oppsøker den.

Når læring er målet så vil du ikke jukse. Du vil lære mer.

Kan vi stole på prøvene?

Folkehøgskolene får, fra tid til annen, spørsmål om man kan stole på det elevene har lært. Selvfølgelig kan man det. De ønsket jo å lære. De valgte å bruke et år av livet sitt helt frivillig på å lære. Det er klart de lærte. Og de lærte for livet for læring som skjer fordi du har lyst til å lære, den sitter.

Et bedre spørsmål er om vi kan stole på læringen som kun er motivert av prøver og eksamen. Hvor varig er den læringen?