Alle snakker om å styrke demokratiet. Folkehøgskolene gjør noe med det

I 160 år har folkehøgskolene jobbet med demokratisk danning. Folkehøgskolene har vært med og bygget nasjonen Norge og det demokratiet vi kjenner i dag der dialog står i sentrum.

Et tett fellesskap gir trygghet for endring

Folkehøgskolene er helt unike. Folkehøgskolene har internatet som en pedagogisk arena, ikke bare et sted å bo.

Folkehøgskolene har verken pensum, eksamen eller karakterer hvilket gir skolene frihet til å ikke bare tilby kunnskap og læring, men også demokratisk danning på elevenes premisser.

Dette er årsaken til at tidligere folkehøgskoleelever bidrar mer i samfunnet. De deltar aktivt i politikken, de er med i organisasjoner, de stemmer ved valg, og de deltar på dugnader.

På folkehøgskolen lærer elevene at det nytter og de får redskapene til å bidra.

Dialogbasert skoleslag

Folkehøgskolene er et dialogbasert skoleslag. Det betyr at dialog og samtale er sentralt i undervisningen og gir elevene god trening i å si sin mening og å bli hørt.

Dialog er selve forutsetningen for konfliktløsning. Når man bor tett sammen 24/7 så blir man utfordret på både dialog og håndtering av uenigheter og ulikheter.

Folkehøgskolene har tre demokratiske danningsnivåer:

1. Å kunne delta i samfunnet faglig, personlig, eksistensielt og kulturelt
2. Å kunne delta i demokratiet både som velger og som politiker
3. Å kunne reflektere og delta i samtalen om demokratiet. Dette krever en bevisstgjøring rundt demokratiet og styrker og svakheter ved vårt demokrati

På folkehøgskolene kommer det elever fra hele landet, og verden. Elevene bor tett sammen med medelever med andre livserfaringer og andre synspunkter på viktige spørsmål. På folkehøgskolen oppstår vennskap på tvers av geografiske, økonomiske og sosiale forskjeller.

I et land med store skillelinjer som kan virke splittende og skape konflikter, er folkehøgskole et sted der det bygges broer isteden for murer.

De fleste folkehøgskoleelever reiser også på studieturer der de får se verden fra en helt annen synsvinkel. På studieturene får elevene møte andre kulturer og mennesker. Nyttig kunnskap når de skal danne seg meninger om verden.

Dialogprosjekter

Det er ikke kun i hverdagen at dialogen står sentralt. Folkehøgskolene er også involvert i flere dialog- og demokratiprosjekter i land der det har vært, eller er, krig.

Der mange ungdommer møter debatter der det handler om vinnere og tapere, så er folkehøgskolene opptatt av dialogmetoder der det handler om å lytte like mye som man prater. Om man hører på motparten, og tvinger seg selv til å forholde seg til det som blir sagt, så kan det være enklere å finne felles løsninger.

Gøy mens man lærer

Folkehøgskolene blir ofte anklaget for at elevene har det gøy mens de lærer. Enkelte oppfatter det som useriøst når læring er morsomt. Men læringsglede er en sentral del av folkehøgskolepedagogikken. Når man trives med å lære så lærer man mer.

Derfor er også folkehøgskolenes demokratiske danning lystbetont, enten det er bærekraftprosjekter, politiske debatter eller innsats for utsatte grupper.

Det ligger dog et alvor bak. Folkehøgskolene tar demokratiet på alvor. Samfunnsoppdraget til skoleslaget er helt sentralt i all virksomhet. Det er ingen spøk å være med å bygge demokratiet gjennom de mange ungdommene som reiser ut fra en folkehøgskole hvert år med litt mer tro på at det nytter og litt bedre evne til å bidra.

Vil du lese mer om folkehøgskolene og demokratisk danning?

• Uten fasit – en bok om folkehøgskolepedagogisk tenkning
  Øyvind Brandt, Cappelen Damm Akademisk
• Demokratisk danning.  Pedagogiske opplegg nr 1. Ytringsfrihet og deltakelse.
• Som en sang i sinnet – som et eneste sollyst minne. Elevers utbytte av folkehøgskolen
  Agneta Knutas og Trond Solhaug, NTNU Samfunnsforskning AS
• 20 Years in the Eye of the Storm. The Nansen Dialogue Network 1995-2015
  Kim Sivertsen, Nansen Center for Peace and Dialogue
• Frirommet og friromsdebatten

Fra folkehøgskolene i Danmark

• Mod Fællesskab. Børn og unges veje til demokratisk deltagelse
  Vanessa Paladino. Forlaget Højskolerne
• Strejftog i højskolernes idehistorie
  Ove Korsgaard. FFDs forlag
• Frirummet og frirumsdebatten