Hva får man igjen for et år på folkehøgskole?

Hvis du snakker med en folkehøgskoleelev på vei til skoleåret sitt, vil du få høre mye om det spennende fagtilbudet hun har valgt. Hvilken linje hun skal gå på. Når du treffer de samme elevene etter skoleåret, er det «alt det andre» de oftest forteller om. På tvers av et stort, faglig mangfold, har folkehøgskolene mye til felles:

Folkehøgskolen er et fritt skoleslag. Undervisningen er i stor grad aktivitets- og erfaringsbasert og tar i bruk mange ulike læringsarenaer. Lystbetont læring i et fellesskap gir faglig utvikling, bedre samarbeidsevner og mer aktiv deltakelse i samfunnet.

Du lærer et fag

Elevenes tilfredshet med skoletilbudet blir undersøkt hvert år av det uavhengige analysebyrået EPSI. Resultatene er sammenlignes med tilsvarende undersøkelser for annen høyere utdanning, og folkehøgskolen skårer best på stort sett alle indikatorene. Elevene gir gode tilbakemeldinger om det faglige innholdet og enda bedre om lærernes kompetanse. Elevene har valgt både skolen og fagene selv. Det gir selvsagt en god motivasjon som utgangspunkt for læring.

Du får mer lyst til å lære

Muligheten til å velge fag ut fra interesse, sammen med fraværet av karakter- og eksamenspress gir et trygt og stimulerende læringsmiljø. Undersøkelser gjennomført blant elever mot slutten av et skoleår, viser at dette har positiv effekt. Omtrent tre av fire svarer at de har fått en mer positiv holdning til læring, og et enda høyere tall sier at de får «mye ny kunnskap» i faget.

De fleste elevene har fullført videregående skole og har studieplanene mer eller mindre klare. Men hvert år erfarer folkehøgskolene også at elever som hadde droppet ut av tidligere skolegang, får motivasjonen tilbake og tar fatt på neste etappe i utdanning eller arbeidsliv med fornyet selvtillit.

Du blir bedre til å samarbeide

Folkehøgskoleloven forutsetter at skolene har internat, at de aller fleste elevene skal bo der og at internatet skal «integreres i det totale skolearbeidet». Internatlivet er noe mer enn en praktisk løsning for kost og losji, det er en læringsarena.

I 2010 gjorde NTNU Samfunnsforskning AS et forskningsarbeid om elevers utbytte av folkehøgskolen. Rapporten framhever særlig selvtillit, sosial kompetanse og «mestringsforventning» som effekt eller utbytte av folkehøgskoleåret. Det er også interessant at det var små forskjeller på om respondentene hadde gått på folkehøgskole for tretti år siden, eller ganske nylig. I løpet av den samme perioden er folkehøgskolenes fagtilbud vesentlig endret.

Les undersøkelsen fra NTNU Samfunnsforskning om elevers utbytte av folkehøgskolen

Du forstår bedre det som skjer rundt deg

Det å sette folk bedre i stand til å ta del i både rettigheter og plikter i det framvoksende demokratiet, var et uttalt mål da de første folkehøgskolene ble startet.

Folkehøgskolenes faglige og pedagogiske frihet gir gode muligheter til å involvere elevene i beslutningsprosesser som kan angå både faglige prioriteringer og samspill og utvikling av fellesskapet i en skoletilværelse som er 24/7. Demokrati er ikke først og fremst noe man lærer om, men noe man må inviteres til og øve seg i. Her gir folkehøgskolen gode muligheter.

I følge NTNU undersøkelsen om at folkehøgskoleelever er mer aktive i samfunnet enn andre.