-Folkehøgskolen vekket engasjementet mitt

-Jeg ville ikke vært der jeg er i dag uten året på folkehøgskolen, forteller Cecilie Holm-Johnsen som er sykepleier i Oslo.

Cecilie jobber nå med rusavhengige i Velferdsetaten i Oslo kommune. I tillegg er hun svært engasjert i arbeidet med flyktninger i Hellas.

Interessen for solidaritetsarbeid ble vekket på folkehøgskolen og etter ett år på solidaritetslinje ville Cecilie engasjere seg enda mer.

-Jeg måtte gjøre noe mer, jeg følte ikke at jeg var ferdig med solidaritetsarbeid da jeg var ferdig på Bømlo folkehøgskule. Engasjementet mitt for sårbare grupper ble vekket på folkehøgskolen, forklarer sykepleieren.

Ble frivillig i Hellas

Cecile endte opp med å jobbe frivillig for Dråpen i havet, en norsk, uavhengig humanitær organisasjon som jobber for hjelpe mennesker på flukt.

-Jeg har jobbet som frivillig for dem i flyktningeleirer for barn og kvinner i Hellas i flere omganger. Vi deler f.eks. ut bleier, arrangerer aktiviteter og gir kvinnene og barna et pusterom fra livet i leir. Dråpen i havet jobber med mange lokale folk og har også flyktninger på prosjektene sine, så man jobber side om side.

Cecilie har reist ut tre ganger, sist gang jobbet hun som sykepleier i Moria på Lesbos.

-Det var mange sterke inntrykk, selv om jeg hadde vært i flyktningeleir før. Livet føles utrolig urettferdig når man står der og ser lidelsene til de som er der som egentlig er som oss, forteller Cecilie. Man blir bare ganske sinna og frustrert over at lederne våre lar det pågå.

Nå håper Holm-Johnsen at hun får mulighet til å hjelpe til flere ganger som frivillig.

– Hver gang man kommer hjem igjen sitter man igjen med et sterkt ønske om å hjelpe til mer. Selv om det var ekstreme forhold i Moria, vil jeg gjerne dra ned igjen. Jeg følte at arbeidet vi gjorde var veldig nyttig.

Tilfeldig, men viktig valg

-Det var faktisk litt tilfeldig at det ble folkehøgskole på meg. Jeg var litt skolelei etter videregående, men jeg hadde en plan, jeg skulle bli journalist. Det var ikke helt noe for meg likevel. Hva gjør jeg nå, tenkte Cecilie.

-Jeg endte med å prøve folkehøgskole. Jeg visste ikke noe om Bømlo folkehøgskule og endte der litt tilfeldig. Jeg ville dra på en skole som lå langt hjemmefra, jeg ville reise og oppleve noe nytt. At skolen lå på en øya og var på Vestlandet passet meg veldig bra.

I løpet av året på Bømlo lærte hun mye om andre kulturer, forskjeller i verden og ressursfordeling.

-Jeg lærte også mye om meg selv, hvordan er jeg sammen med andre mennesker og hvordan ser jeg på verden med mine hvite, europeiske briller, forklarer sykepleieren.

Denne innsikten vekket engasjementet hennes for hjelpearbeid for alvor.

Fant retningen

I tillegg til at engasjementet hennes ble vekket, var året på folkehøgskole også viktig og definerende for Cecilie på andre måter. Skoleåret på Bømlo ble et etterlengtet pusterom etter travle og krevende år på videregående.

-Jeg var så skolelei på videregående og lurte på hva jeg skulle gjøre med livet mitt. I løpet av folkehøgskoleåret fikk jeg bygget selvtillit.

Et nødvendig pusterom

Cecilie synes at året på folkehøgskole fungerte som en tenkepause der hun kunne fokusere på seg selv og hva hun egentlig ville.

-Jeg fikk masse god veiledning på skolen, fikk anledning til å puste litt, kjenne etter og ta ansvaret for meg selv.

-Jeg tror det er veldig mange som går ut av videregående og ikke helt vet hva de vil med livet. Da er et år uten karakterer, uten krav og uten press helt perfekt.

Folkehøgskoleåret satte spor

Selv om det er noen år siden Cecilie gikk ut fra folkehøgskolen, har hun fremdeles kontakt med mange av de hun gikk sammen med.

-Det er noe med det at de som går på samme linje har de samme interessene og derfor har mye til felles. I tillegg har alle som går på folkehøgskole har tatt et aktivt valgt om å være der, det gjør også noe med miljøet og fellesskapet.

-Noen av mine aller viktigste og nærmeste venner har jeg fra året på folkehøgskolen, forklarer Cecilie.

Alle burde gå på folkehøgskole

Cecilie er storfornøyd med året sitt på folkehøgskole og vil gjerne anbefale det til andre.

-Jeg mener at det burde vært obligatorisk å ta et år på folkehøgskole! Flere burde rett og slett gått på folkehøgskole, avslutter sykepleieren.