Folkehøgskolen er en viktig motvekt!

Undersøkelsen er foretatt av NHO og fungerende NHO-sjef Ole Erik Almlid kaller det alarmerende. NHO vil skape arbeidsplasser i forsvar for demokratiske verdier, men da trenger vi sannelig også unge som er dannet både til jobb, dialog og demokrati.

Det er all grunn til å ta utfordringen og landets 80 folkehøgskoler er blant de beste til å snu trenden.

Slagordet for folkehøgskolene under Arendalsuka er «Demokrati er ikke medfødt». Unge trenger å bli utfordret på egne meninger, se hverandre og bli presentert for dialogens fantastiske metode.

Hva får man igjen for et år på folkehøgskole?

Demokrati og demokratisk danning

Folkehøgskolen plasserer unge inn i et fellesskap der grunnverdiene er å allmenndanne. Det utfordres til deltakelse både lokalt og globalt. Blikket løftes utover og møte med andre mennesker får plass.

De plasseres sammen med mennesker fra ulike samfunnslag og deler av landet.

Det er skole 24 timer i døgnet der de lever sammen både på internat, klasserom og matsal. Her blir det brytninger og dialog. Nærmest umulig å ikke bli demokratisk dannet.

Hva er poenget med folkehøgskole?

Innenfor fellesskapet

Folkehøgskolen rommer alle typer unge. En spesielt viktig gruppe vi har er de som allerede har kjent på utenforskap. Det kan være på skole, i lokalsamfunnet eller i familien. Det er utallige eksempler på at folkehøgskolen inkluderer til både videre utdanning og til fellesskap. Her ligger forutsetningen for demokratiet.

Det er helt riktig som NHO peker på at arbeid fremmer demokratiet, men dersom unge ikke greier å jobbe hjelper det lite med jobber. Folkehøgskolen skaper unge som er bedre rustet til å jobbe. Det skapes innenforskap. En forutsetning for demokrati.

Mer samfunnsengasjert etter folkehøgskole