Til hovedinnhold

- Videregående var ikke mine år. På folkehøgskolen fikk jeg tilbake selvtilliten

Sykdom gjorde videregående vanskelig for Erling. Han slet med konsentrasjonen, og hang heller ikke med sosialt. På folkehøgskolen fikk han endelig mestringsfølelsen tilbake.

– Tidlig i første klasse på videregående fikk jeg en kraftig hjernerystelse. Det ødela mye av de årene for meg, forteller Erling Ritland Taule fra Bergen.

Sykdommen gjorde at han var borte fra skolen i seks måneder. Da han kom tilbake var klassemiljøet nokså satt. Han følte seg litt utenfor, og slet med å henge med sosialt.

– I tillegg var jeg mye plaget med kvalme og konsentrasjonsvansker. Karakterene gjenspeilte ikke den jeg pleide å være. Det var temmelig irriterende, fortsetter han.

Situasjonen bedre seg litt i tredje klasse, før han ble satt ut av en lungebetennelse og senere kyssesyken.

– Videregående var rett og slett ikke mine år! Jeg mistet all selvtillit, og slet med å komme meg gjennom.

Erling Taule, portrett

Etter vanskelige år på videregående, fikk Erling selvtilliten tilbake på folkehøgskolen.

Tilfeldig tips om folkehøgskole

Erling ønsket seg en pause etter videregående. Egentlig hadde han tenkt seg i førstegangstjenesten i Forsvaret, men kom ikke inn på grunn av nøtteallergi og astma. En kompis tipset han om folkehøgskole.

– En kompis hadde bestemt seg for å gå på folkehøgskole, og tenkte det ville passe for meg også. Han tipset om Høgtun folkehøgskole, hvor han mente å ha funnet en linje som passet oss begge, forteller han.

Etter å ha lest mer om linja Idrett Friluft Allround var Erling solgt. Det fristet å reise et stykke bort fra Bergen og møte helt nye mennesker.

skjkjøring, hopp, utsikt

Erling drømte om å komme seg bort fra Bergen og gjøre noe helt annet.

– Jeg søkte tidlig i februar, og fikk plass. Kompisen min søkte flere linjer, og endte til slutt opp med å velge en annen folkehøgskole. I ettertid er jeg veldig glad for det. For meg var det flott å komme til et sted der ingen kjente meg, og jeg fikk begynne helt på nytt.

Høgtun folkehøgskole ligger i en liten bygd, Torvikbukt, på Nordmøre. Etter noen få dager kjente Erling seg hjemme på det nye stedet. Det var godt å komme bort fra hjembyen.

– På folkehøgskolen var det ingen som brydde seg om videregående eller karakterer. «Hvor kommer du fra», og «hva liker du å holde på med» var spørsmål som gikk igjen de første dagene. De var interessert i å bli kjent med meg, smiler han.

Torvikbukt, skilt

Det tok ikke lang tid for Erling før Torvikbukt føltes som hjemme.

Les også: – Folkehøgskoleåret ble en livsstilsendring

Aktivt år

Sykdommene hadde ført til at Erling hadde vært mindre aktiv enn han ville de siste årene. Han var derfor litt spent på om det ville bli vanskelig å henge med på en idrettslinje. Det ble aldri noe problem.

– Jeg kom fort opp i aktivitetsnivå utover høsten, og det var aldri noe problem å følge de aktivitetene vi skulle. I klassen var det uansett en god miks av tidligere erfaringer, og læreren la til rette for at alle skulle få utfordringer uansett nivå. Det fungerte veldig godt!

– Jeg følte meg aldri utenfor i klassen. Vi ble introdusert for mye nytt, og lærte sammen. Det var kjempegøy!

fjell, utsikt, Erling Taule

Erling klarte fint å holde følge med de andre i klassen, og stortrivdes på folkehøgskolen.

Klassen var med på alt fra innebandy til rideturer, jakt og soppturer i skogen. Variasjonen var noe av det beste ifølge Erling.

– Vi fikk utrolig mye ny kunnskap i løpet av året. Jeg har for eksempel alltid vært dårlig i innebandy. På folkehøgskolen lærte jeg mer teknikk, mer om samspill og hvordan vi som lag kan gjøre hverandre gode, forteller han.

– Jeg fikk tilbake selvtilliten og begynte å føle på mestring igjen!

Naturen rundt skolen var også et stort pluss.

– Folkehøgskolen ligger veldig fint til. Det er både strand og fjell rett utenfor døra, noe som er supert for varierte turer. Vi klatret mye ute, og gikk på ski. Man skal ikke kjøre langt fra skolen før du komme til løyper hvor det er snøsikkert hele vinteren, skryter Erling.

skitur, tursekk, hytte, skiløpere

Om vinteren var aldri snøen langt unna skolen.

Les mer om Høgtun folkehøgskole

Ble sett

En av de aller største forskjellene mellom videregående og folkehøgskole er ifølge Erling lærerne.

– Lærerne du møter på folkehøgskolen deler mye mer av seg selv enn det du er vant til fra videregående. Det gjør at man får mange gode samtaler i løpet av et år. Mange blir nesten som kompiser, forteller han.

– De oss som elever, og spurte alltid på en god måte om forskjellige ting. Det skapte også et godt miljø i klassen.

For Erling ble det viktig. Etter tre vanskelige år på videregående var det godt å møte noen som brydde seg.

– Jeg hadde igjen én eksamen jeg måtte ta på høsten for å få fullført videregående. Ellers prøvde jeg å tenke minst mulig på årene som hadde vært, og være mest mulig meg, sier han.

– Det var fint å møte folk som virkelig hørte på meg, når jeg fortalte om sykdommen min. Både elever og lærere stilte spørsmål og brydde seg. De var nysgjerrige, men samtidig veldig støttende. Jeg har aldri opplevd lignende!

klassebilde, Høgtun folkehøgskole

Klassemiljøet på folkehøgskolen betydde ekstra mye for Erling.

Les også: – Jeg gikk fra å være den lærerne irriterte seg over, til å få respekt fra læreren

Folkehøgskole er mer enn fag

Erling likte godt å prøve ut nye idretter. Han utfordret seg selv, testet grenser og kjente på mestringsfølelsen. Han kom også i bedre form. Likevel er det folkene han møtte på folkehøgskolen som har betydd mest.

– Jeg opplevde å komme til et sted som aksepterte meg for den jeg er. Det er ikke bare papirer som kan fortelle hvem du er, heller tvert imot. Her var det ingen som så meg som karakterer eller resultater på vitnemålet. Det var aldri noe tema, forteller han.

– Det gjør også at man vokser utrolig mye på et folkehøgskoleår!

For Erling ble tankegangen en øyeåpner. Han trivdes så godt på folkehøgskolen at han ble ett år til, som stipendiat. I dag studerer han kommunikasjon og medieproduksjon i Kristiansand. Tiden på folkehøgskolen fikk han til å innse at han vil jobbe med noe praktisk.

– Jeg hadde utrolig godt av et år hvor jeg kunne slippe prestasjonspress. Faglig har jeg også lært å se på friluftsliv som en del hverdagen, ikke bare en sjelden helg når man finner tid til det. Å få muligheten til å dyrke en interesse man har er viktig.

Les mer om Høgtun folkehøgskole
644

Kommentarer