Amanda (25) sluttet som bankfunksjonær for å starte på folkehøgskole

–  Jeg hadde leilighet, jobbet i bank og levde et veldig stabilt og trygt liv, sier Amanda Alvheim Krüger (25) fra Bergen.

Hva har en student i klassisk utøvende kontrabass, en bankfunksjonær og en bunadselger til felles?

Vel, faktisk er de tre beskrivelsene en og samme person, nemlig Amanda. Hun forlot det hun kaller et «trygt voksenliv» for å gå på folkehøgskole på Svalbard.

Amanda hadde i flere år gått og kjent på en følelse at hun ikke var helt fornøyd med valgene hun hadde tatt. Det å jobbe i bank var ikke løsningen for henne resten av livet. Hun hadde besøkt Svalbard ved en tidligere anledning og alltid drømt om å bo der en gang i løpet av livet. Denne gangen ble nå.

–  Jeg kom over ekspedisjonslinjen på Svalbard folkehøgskole og tenkte at det ville være en god start.

Februar er den vakreste fargen

Skoleåret startet i det midnattssola dukket under horisonten i august. Amanda sier at det har vært spesielt å oppleve hvordan lyset forandrer landskapet.

–  Det føles som om det har vært vinter et år, men det plager meg ikke, sier hun og ler.

Hun minner om at hun kommer fra Bergen, og en eneste lang regnskur.

–  Høsten var veldig fin med mange dagsturer, i mørketiden var vi mer inne, og nå når det er sol og snø så er det et riktig vinterparadis.

På ekspedisjonslinjen er de 12 elever med stipendiater. Amanda sier at hun blir mer og mer imponert over hva de klarer å få til sammen.

–  Vi samarbeider om isbjørnevakt, samarbeider om teltoppsett og å gå i samme tempo. Det er et stort ansvar å ta vare på klassen og seg selv når det er så kaldt ute, men vi klarer det. Jeg tror alle modner veldig på dette året.

Designer sin egen hverdag

Amanda forteller at hun setter stor pris på de ulike valgfagene, som bidrar til at hun har stor innflytelse på sin egen skolehverdag.

–  Jeg har skyting valgfag, som er veldig gøy. Verksted har vært en god opplevelse, der har vi lært å bruke all slags verktøy, det er nyttig!

Hun nevner folkedans, tur i polarnatt og kreativt verksted – det finnes noe for enhver smak!

Amanda skryter også at kulturlivet i Longyearbyen. Hun har selv vært frivillig på polarjazz og en del konserter.

–  Hvis man vil bli en del av lokalsamfunnet, så er det mange muligheter. Det er kammermusikk-, jazz-, blues- og matfestival. Det er kino, og masse gratis arrangementer i kirken og det er så utrolig bra og veldig imponerende.

Amanda er den eldste på skolen, men sier at det egentlig bare handler om innstilling, og om å tørre å hoppe i det.

–  Det å være 25 og dra på folkehøgskole etter mange år i arbeidslivet var en stor omveltning. Første dagen ringte jeg hjem og gråt.

–  Men det har gått seg til, understreker hun og ler.

Nå føler Amanda at hun lever drømmen. Tilbakemeldingen fra mange av vennene hennes er at de gjerne skulle ha gjort det selv, men de tør ikke ta steget.

–  Vennene mine synes jeg var tøff som hoppet av det raskt spinnende hamsterhjulet. Jeg kjente på en mistrivsel, som jeg tror ganske mange kjenner på, men som også aksepteres som normalen.

Hun legger til at vi er heldige som har fantastiske støtteordninger gjennom Lånekassen.

–  Jeg kom ikke til å bli hjemløs av å ikke jobbe et år, men jeg visste at jeg kom til å angre hvis jeg ikke prøvde.

Tett på forbildene

Amanda er overrasket over hvor mye hun vil sitte igjen med etter dette året.

–  Jeg har fått så mange powerskills, så mange medmenneskelige egenskaper, og vi har virkelig lært mye om å ta vare både på oss selv og andre. Jeg tror samfunnet i dag trenger litt mer av det, det har blitt for mye selvrealisering.

Hun hinter til verkstedsvalgfaget der husholdningsferdigheter og det å reparere ting står på læreplanen.

–  Her om dagen viste en av lærerne meg hvordan jeg skal rygge med tilhenger! Jeg kan åpne en container! Jeg har fått våpen- og skytetrening, og lært utrolig mye om naturen, været, skredterreng og ferdsel på bre. Vi driller hele tiden på å sjekke inn med hverandre, å ta vare på andre i tillegg til seg selv.

Amanda smiler. Øynene gnistrer, og det er tydelig at hun allerede gleder seg til neste tur.

–  Jeg sitter igjen med så utrolig mye kunnskap som jeg ikke hadde fått om jeg ikke hadde dratt hit. Og så er lærerne så inspirerende. Det er skikkelige rollemodeller og store forbilder, og de sitter på mye livsvisdom som jeg skal ta med meg videre.