Til hovedinnhold

- Jeg gikk fra å være den lærerne irriterte seg over, til å få respekt fra læreren

For Erlend Berge Næsheim ble folkehøgskolen et vendepunkt. For første gang opplevde han å bli møtt med respekt for sin fagkompetanse. Her fikk han bruk for det han kunne.

– Jeg trivdes ikke spesielt godt på ungdomsskolen, men hadde en motivasjon for å komme inn på medielinja etterpå. Derfor jobbet jeg for karakterene, og gledet meg til en ny hverdag. Alle sa det skulle være så annerledes når vi kom på videregående, sier Erlend Berge Næsheim fra Bærum.

Selv opplevde han ikke noen stor forskjell ved å starte på videregående, og ble skuffa. Etter andreklasse bestemte han seg for å ta et avbrekk med folkehøgskole. Rådgiveren frarådet han valget, og mente det var tryggere å fullføre videregående først. Selv var han helt sikker på at han trengte en pause.

– Jeg søkte folkehøgskole, og overbeviste de rundt meg om at det skulle gå bra. Videregående kunne jeg jo fullføre etterpå. På fritida var jeg turleder i DNT, og jeg ville bruke mer tid på det som var mitt fag – nemlig friluftsliv, forteller Erlend.

Erlend Berge Næsheim

For Erlend Berge Næsheim ble folkehøgskolen et vendepunkt. For første gang opplevde han å bli møtt med respekt for sin fagkompetanse.

Vestlandet fristet

Erlend vurderte flere skoler, men valgte til slutt Sogndal folkehøgskule. Gjennom DNT visste han mye om friluftsliv i området, og nærheten til både fjord og fjell fristet. Han kjente ingen andre som hadde gått folkehøgskole, men var overbevist om at et år ville være relevant både for egne interesser og veien videre.

– At jeg var ett år yngre enn de andre opplevde jeg aldri som noe problem. Da jeg møtte opp på skolen følte jeg meg akkurat som de andre, sier Erlend.

Han hadde valgt linja ski og klatring. Både for å utfordre seg selv, og for å bli bedre på det han allerede kunne og likte godt.

– Jeg hadde gått mye på langrenn og fjellski, men stått ganske lite på nedoverski. Telemark-kjøring hadde jeg så vidt prøvd. Nå ville jeg bli bedre, forklarer han.

– Klatrebiten var kanskje det mest utfordrende. Jeg har alltid tenkt at store høyde er litt skummelt, men nå ville jeg eksponere meg for det og se hva jeg kunne få til.

Erlend Berge Næsheim telemark snø folkehøgskole

Erlend valgte linja ski og klatring på Sogndal folkehøgskule. Både for å utfordre seg selv, og for å bli bedre på det han allerede kunne og likte godt.

Les mer om Sogndal folkehøgskule

Viktig år

Erlend mestret raskt både skikjøring og klatring. Det første har han fortsatt å dyrke, og i ettertid har han holdt topptur-kurs for både ungdom og voksne gjennom DNT. I tillegg har han tatt halvårskurset Ski og Skred ved Alta folkehøgskole, hvor han fikk omfattende skredmetodekurs.

Folkehøgskoleåret skulle også vise seg å bli avgjørende for veien videre.

– Jeg var kjempelei av skole før jeg kom til Sogndal, og ble kvalm bare av å være der. I løpet av folkehøgskoleåret skjedde det mye med meg. Jeg gikk fra å være den lærerne irriterte seg over, til å få respekt fra læreren. Endelig var jeg i mitt element, smiler Erlend.

Buss elever Sogndal folkehøgskule

– Jeg var kjempelei av skole før jeg kom til Sogndal, og ble kvalm bare av å være der. I løpet av folkehøgskoleåret skjedde det mye med meg. Jeg gikk fra å være den lærerne irriterte seg over, til å få respekt fra læreren, sier Erlend.

Han mener folkehøgskolen representerer et sunt pusterom, hvor man møter mennesker fra hele landet. Det kan både trygge utdanningsvalg, og gi nye impulser.

– Jeg tror man mister et viktig pusterom om man går rett fra videregående til studier. Et pusterom hvor du kan finne ut hva du faktisk vil videre. Det er altfor mange som stresser med utdanningsvalg. Uten å ha sett noe annet enn videregående er det faktisk nesten umulig å vite hva man passer til, fortsetter han.

– Det sies ofte at like barn leker best. På folkehøgskolen møter du folk du ellers aldri ville truffet. Mange av dem har også helt annen bakgrunn og interesser enn deg. Det gir utrolig viktig input. Jeg tror man må litt ut av komfortsonen for å vokse – og lære.

 Les også: – Jeg trengte en pause etter videregående

Forsvaret og ambulansetjeneste

Fra folkehøgskolen gikk veien videre til Forsvaret. Gjennom friluftsliv kom interessen for førstehjelp. Erlend så hvor viktig slik kunnskap er for å kunne ferdes trygt i naturen. I Forsvaret tok han førstehjelpskurs, medic nivå 3. Senere ble det lærlingtid i ambulansefag, og utdanning som ambulansearbeider.

– Noen mener at folkehøgskole og Forsvaret er det samme, men det er det absolutt ikke. Jeg anbefaler at man velger begge deler, sier Erlend.

– I militæret er det disiplin som gjelder. Systemet er tilrettelagt for at du ikke skal tenke selv. Her skal du lære å bli soldat. Det er kanskje det stikk motsatte av hva som møter deg på en folkehøgskole. Der får du i mye større grad påvirke innholdet selv, og du har større rom for å være deg selv.

førstehjelp kurs folkehøgskole

Gjennom friluftsliv kom interessen for førstehjelp. I dag jobber Erlend ved Ambulansestasjon sentrum i Oslo, samtidig som han er aktiv i innsatsstyrken Derby i Forsvaret.

I dag jobber Erlend ved Ambulansestasjon sentrum i Oslo, samtidig som han er aktiv i innsatsstyrken Derby i Forsvaret. Jobben er tøff, både fysisk og psykisk. Da er det ekstra godt å ha friluftsinteressen og kunne koble av i naturen. Han blir lei seg av å se utbrent og stressa ungdom, og anbefaler flere å velge folkehøgskole som avbrekk.

– Folkesykdommen stress er dessverre veldig utbredt. Jeg tror det er sunt å være et sted uten spesifikke krav eller karakterer. Alt handler jo om det ellers i samfunnet. Fokuset på å prestere kommer inn altfor tidlig i barneskolen, og man glemmer å ha det bra.

Les mer om Sogndal folkehøgskule
411

Kommentarer