Til hovedinnhold

De nye stemmene

Norge holder pusten foran valget. Alt tyder på et tett løp. Partiene kappes om førstegangsvelgere og de unges stemmer. Folkehøgskolene har 7500 av dem. 

De unge hjemmeboende førstegangsvelgerne er flinke til å bruke stemmeretten sin, men så faller deltagelsen dramatisk når de flytter hjemmefra. Det tar ofte mange modningsår før de igjen går til urnene for å bruke sin demokratiske rett i kommune- og stortingsvalg. Men slik er det ikke for elever som går, eller har gått på folkehøgskole.

Les mer om samfunnsengasjerte folkehøgskoleelever

Folkehøgskoleelevene tar bølgen for valget! Foto: @borgfhs – Borgund folkehøgskole

Vi tok kontakt med elever fra Åsane og Nordfjord folkehøgskole, og stilte dem spørsmål om valgdeltagelse, stemmerett, engasjement og påvirkning.

 

Man må tenke på fellesskapet

Terese skal bruke stemmeretten sin.

 

Terese Sørhus (19) fra Akershus – Åsane Folkehøgskole på linjen Skriveverksted

Terese har gjort unna sin borgerplikt. Det er første gang hun stemmer ved et stortingsvalg, men har også stemt for to år siden til kommunevalget.

Som de andre elevene, har Terese gjort sine forberedelser.

– For å forberede meg til årets stortingsvalg har jeg så godt jeg kan satt meg inn partiprogrammene til de forskjellige partiene, lest grundig gjennom programmet til partiet jeg stemmer på – og i tillegg prøvd å spre det jeg står for.

Ettersom jeg nettopp begynte på Åsane folkehøgskole for litt over to uker siden, har det ikke blitt så mye fokus på politikk – men det er planer om en valgvake!

Ikke dropp å stemme fordi du har det greit!

– Jeg mener man bør bruke stemmeretten sin for å bidra til et bedre samfunn. Mange jeg kjenner sier de ikke bryr seg om politikk, men jeg mener det å kunne være likegyldig til valget er et privilegium. Føler du at du ikke trenger å sette deg inn i politikk fordi du har det helt greit – så tenk på de som ikke har alt på stell, og som ikke bare kan velge å ikke bry seg fordi de ellers ikke blir hørt. Hvis du ikke vil stemme for deg selv, stem for noen andre. Stem på et parti du føler vil skape et best mulig samfunn for alle. Ikke dropp å stemme fordi du har det helt greit!

 Om valgdeltagelsen og folkehøgskolene

– Det kan ha med at de kanskje ikke vet hvordan forhåndsstemmegivning fungerer. Det kan hende noen glemmer å stemme, eller ikke gidder å stemme. Men jeg tror en stor andel bare ikke vet hvordan de forhåndsstemmer og at det er noe vi bør blir lært i skolen.

– Kanskje kan det ha noe med at vi som velger å gå på folkehøyskole, gjør det i stor grad for å bli kjent med nye mennesker og for å være sosiale. Kanskje det gjør at man blir mer oppmerksom på de rundt seg, og bryr seg mer om at alle skal ha det bra! Det er jo en stor del av poenget med politikk!

 Hvilke saker betyr mest for deg når du velger partiet som skal få din stemme?

– Den saken som betyr mest for meg er definitivt miljø og klima. Jeg mener den viktigste jobben vi alle har, er å ta bare på miljøet. Tar vi ikke vare på miljøet er det ikke noe annet å ta vare på. Jeg stemmer derfor på det partiet som setter miljø først og ikke inngår kompromiss når det kommer til miljøpolitikk.

Påvirket av sin egen moral

– Det som påvirker meg mest er egentlig min moral, hvis jeg kan si det sånn. Jeg stemmer ikke det jeg gjør på grunn av venner, familie, sosiale medier eller noe sånt. Jeg stemmer det jeg gjør fordi jeg vil ha en forandring – spesielt i miljøpolitikken. Jeg vil være med på å skape et samfunn bedre for alle – ikke bare for enkeltpersoner.

Til sist kommer Terese med en appell:

Til deg som skal stemme: Før du gjør det, prøv å tenke på hva det beste er for hele felleskapet, ikke bare det som er best for deg selv og egen vinning.

Du har kanskje bare ett liv, men det kommer flere liv etter deg som skal ta over dine valg.

Ordstyreren

Ole Andreas skal bruke stemmeretten sin.

 

Ole Andreas Øie (18) fra Rogaland –Friluftsliv/KRIK ved Nordfjord Folkehøgskule

Attenårige Ole Andreas benyttet seg av muligheten til å forhåndsstemme i egen hjemkommune før skolestart. Nordfjord folkehøgskule drar på skoletur til Shetland på valgdagen, så skolen oppfordret til dette. I tillegg har skolen arrangert debatt med representanter fra ungdomspartiene. Her var Ole Andreas ordstyrer – noe han syntes var veldig gøy!

Attenåringen har faktisk stemt ved kommunevalget for to år siden. Hjemkommunen Sandnes, var en av de som prøvde ut stemmerett for 16-åringer.

Hva har du gjort for å forberede deg til årets stortingsvalg?

-Jeg har sett en del debatter om ulike tema på TV og nett og tatt NRKs valgomat. Har i grunn alltid holdt meg sånn noenlunde oppdatert på hva som skjer innen politikken fordi jeg synes det er interessant.

Hvorfor bør man bruke stemmeretten sin?

-Man bør bruke stemmeretten sin hvis man mener noe som helst om hvordan vi skal ha det i landet vårt. Blir valgdeltagelsen for lav er det plutselig ikke lenger majoriteten som bestemmer, men kun den minoriteten som faktisk stemmer.

Selv om én stemme kan føles liten og ubetydelig, avhenger samfunnet og demokratiet vårt av at vi bruker stemmeretten vår.

De unge må pushes

På spørsmål om lav valgdeltagelse blant unge folk, svarer Ole Andreas slik:

– Jeg tror det er fordi unge mennesker på generell basis ikke forstår hvor viktig det er at vi stemmer, og hvor heldige vi er som har muligheten til å stemme. Jeg tror valgdeltagelsen blant unge hadde vært høyere dersom de ble litt mer pushet til å stemme. Det må informeres mer om hvor viktig det er at vi benytter stemmeretten vår.

-Samtidig tror jeg at flere ville stemme dersom det var litt mindre tungvint å lete seg fram til et stemmelokale. Selv brukte jeg en del tid på å finne ut av hvor jeg faktisk kunne stemme. Det skal ikke oppleves som et tiltak å stemme, men jeg tror at mange føler nettopp dette. Kanskje en idé hadde vært å kunne stemme fra sofaen hjemme via nettet?

Attenåringen visste ikke at engasjementet og valgdeltagelsen var større blant folkehøgskoleelever enn tilsvarende aldersgrupper.

-Dette var interessant! Jeg tror at man gjerne blir tettere fulgt opp og oppfordret til å stemme på en folkehøgskole enn hvis man flytter helt alene. Og hvis skolen setter opp transport til et valglokale er det i hvert fall ikke noe tiltak å komme seg til en plass man kan stemme.

Økonomisk realisme og vekst

-Det som betyr aller mest for meg er at partiet fører en økonomisk politikk som jeg tror vil skape vekst, og som er realistisk. Det blir fort mange partier som lover veldig mye fint og bra, men hvis jeg ikke skjønner hvordan alt skal gå i hop fra et økonomisk ståsted, kan de bare glemme min stemme. Jeg vil også trekke fram skolepolitikk og transport som viktige saker for meg.

Hva er det som påvirker deg mest i valg av parti? Tradisjonelle medier? Sosiale medier? Relevante voksne? Venner?

-Jeg er helt sikker på at jeg blir, og har blitt påvirket av mye forskjellig i mitt valg av parti, men jeg er ikke sikker på hva som har påvirket meg mest. En god blanding av alt, avslutter Ole Andreas Øie.

Demokratiet er avhengig av høy valgdeltagelse

Karoline skal bruke stemmeretten sin.

Karoline Tharaldsen (19) fra Hordaland – Norske Eventyr på Nordfjord Folkehøgskule

Også Karoline er førstegangsvelger, og skal stemme hjemme i Bergen, for det er frihelg nå før valget.

Nordfjord folkehøgskole arrangerte skoledebatt mellom ungdomspolitikere fra fylket. Der var de fleste partiene representert og vi elever fikk være vitne til en interessant og innholdsrik debatt. Det ble også informert om hvordan man kunne forhåndsstemme i Sandane (administrasjonssentrum i kommunen der skolen ligger) – selv om det ikke er elevens hjemkommune. Dette ble det oppfordret til – og tilrettelagt for.

-For å forberede meg til årets stortingsvalg har jeg forsøkt å følge med på noen av de viktige politiske sakene som er blitt diskutert inn mot valgkampen, og debatt mellom partilederne. Inntrykket man har fått av den sittende regjeringen og dens resultater den siste fireårsperioden, kan danne et grunnlag for hvor hvilke partier en har flest meninger til felles med.

Slik påvirker ønske om regjeringsskifte eller ikke, hvilke partier man heller mot.

-En bør bruke stemmeretten sin fordi vi er så heldige å leve i et demokrati der vi har en mulighet til å påvirke hvordan landet vårt skal styres. Dersom vi skal fungere som et demokrati er det viktig at en engasjerer seg nok til at de avgjørelsene som blir tatt, i så høy grad som mulig, faktisk representerer meningene blant folk flest. Det oppnår man bare dersom flest mulig stemmer.

Man må velge aktivt

-At valgdeltakelsen blant unge som har flyttet hjemmefra er lav tror jeg kan komme av både det at en ikke føler at en har nok kunnskap til å kunne ta stilling til hva man skal stemme, og kanskje også at noen kan synes det er mer komplisert å stemme når en ikke bor i egen kommune. Alle som stemmer må gå aktivt inn for å velge å gjøre det, enkelte vil kanskje heller velge å la være.

-Årsaken til at valgdeltakelsen er høyere blant folkehøgskoleelever kan jeg tenke meg at har med hvilket miljø man er en del av å gjøre. Dersom en er i et fellesskap som diskuterer og setter fokus på valget, tror jeg at det er mye mer sannsynlig at man stemmer selv. Også det at skoler gjerne oppfordrer og legger til rette for at en skal bruke stemmeretten kan få unge som ellers ikke hadde stemt til å tenke seg om to ganger.

Hjertesakene til Karoline er miljø, utdanning, skatt og helse.

-Det som påvirker meg mest i valg av parti er nok den informasjonen jeg får tilgang til gjennom medier som aviser og tv. Det er på bakgrunn av den kunnskapen jeg kan ta stilling til hva jeg er enig og uenig i. Venner og andre voksne jeg har rundt meg kan også få noe å si dersom nye tanker eller argumentasjon får meg til å tenke annerledes og revurdere mine egne standpunkt.

-Jeg skulle gjerne hatt mer innsikt i politikken enn det jeg føler jeg har før dette første stortingsvalget mitt. Likevel tenker jeg at det blir viktig at nettopp «sånne som meg”» stemmer fordi man ofte har en klar formening om at man hører hjemme et sted i det politiske landskapet fremfor et annet – og på den måten kan bidra til å vippe utviklingen i den retningen man ønsker.

Mye å sette seg inn i

Nora skal bruke stemmeretten sin.

Nora Kristiansen (21) fra Troms – Åsane Folkehøgskole linjen Spilldesign og Programmering

Nora har som de andre gjort sitt valg. Og forhåndstemte før skolen begynte, så det var ingen påvirkning fra folkehøgskolen på hennes valg.

Hva har du gjort for å forberede deg til årets stortingsvalg?

-Jeg har tatt alle valgomatene jeg har kommet over, endte opp med et par partier som gikk igjen på alle resultatene – og leste så partiprogrammet deres. Jeg snakket også med folk som sto på stands ute i byen.

Hvorfor bør man bruke stemmeretten sin?

-Hvis man ikke bruker stemmeretten sin fungerer ikke demokratiet skikkelig. Alles stemme må bli hørt for at alle skal få det best mulig.

Hvorfor tror du valgdeltagelsen blant unge mennesker som har flyttet hjemmefra generelt er så lav? Og høyere for folkehøgskoleelever?

-Det er vanskelig å sette seg inn i politikken. Man må liksom mene noe om alt, selv ting man ikke har peiling på. Du må ikke bare sette deg inn i partiprogrammene, men også økonomi, asyl, helse, miljø, utdanning og alt annet som kommer med et demokrati. Dette tror jeg er overveldende for mange.

Det er større mulighet for diskusjon på en folkehøgskole.

-Man bor sammen og har ofte timer dedikert til å snakke om politikk på en åpen måte – ikke at en lærer står og forklarer i to timer. Jeg tror også at mange unge som søker folkehøgskole generelt har mer interesse for politikk.

Hvilke saker betyr mest for deg når du velger partiet som skal få din stemme?

-Miljø, dyrevelferd og utdanning.

Hva er det som har påvirket deg mest i valg av parti?

-Garantert mediene. Både sosiale medier og tradisjonell presse. Venner har også en innvirkning, da jeg gjerne diskuterer politikk med dem.

Stem heller blankt enn ingenting!

Marius skal bruke stemmeretten sin.

Ole Marius Staal Torvmark (18) fra Østfold – Åsane Folkehøgskole linjen Spilldesign og Programmering

Marius er førstegangsvelger og forhåndsstemte før han dro med Åsane folkehøgskole på seiltur til Shetland.

-Jeg er ganske politisk engasjert, så jeg har lest meg opp på alle partiene som jeg føler har noenlunde samme meninger som meg. Ut ifra dette har jeg funnet meg et parti som jeg har vært mest enig med – og stemt på det.

-Jeg mener alle bør bruke stemmeretten sin for å si sin mening om hvordan landet burde styres, og for å opprettholde demokratiet. Det er det minste vi kan gjøre for de som har arbeidet hardt for å beholde demokratiet gjennom krig og politikk.

På spørsmål om hvorfor han tror valgdeltagelsen er lav blant unge mennesker, er svaret dette:

-Jeg tror det er såpass lavt fordi mange antageligvis ikke er interessert nok i politikken om hvordan landet styres. Man har også kanskje aldri satt seg inn i politikken selv og bare hørt på foreldrene sine, eller kanskje de bare er fornøyde med hvordan landet styres nå. Og derfor bryr de seg ikke om å bruke «energien» det tar på å dra ned til valglokalet.

-Hvorfor det er høyere hos de som er folkehøgskoleelever er jeg ikke helt sikker på, men det kan være fordi vi får et år vekk fra vanlig skole, hvor vi kan bruke mer tid på å tenke over nettopp slike ting som politikk.

Man får på en måte et annet utsiktspunkt på livet mens man er på folkehøgskole

Positiv til fraværsgrensen

-Jeg har ikke noen veldig viktige saker som står meg nært, men er heller ganske glad i den generelle partipolitikken. Men jeg ønsker blant annet at man må gi gründere en bedre sjanse til å lykkes ved å skattlegge de og bedrifter som skaper norske arbeidsplasser mindre. Videre så er jeg også veldig for fraværsgrensen som har kommet nå nylig. Den er en fin måte å sørge for at elevene går på skolen og får seg den utdanningen de ønsker. Jeg mener at fraværsgrensen har fungert akkurat slik den var tenkt. Derfor har det vært viktig for meg at det partiet jeg stemmer på beholder denne.

-Nå for tiden så er det ikke så mye som påvirker hva jeg stemmer, utenom kanskje partiet selv. Men før jeg ble såpass politisk interessert som jeg er, så ble jeg lett påvirket. Spesielt av sosiale medier og de jeg var rundt. Og da spesielt de som virket som de visste hva de snakket om.

Alle som har stemmerett bør bruke stemmen sin. Om man ikke er enig med noe parti – så stem blankt, det er bedre enn ingenting!

Miljøspørsmålet viktigst

Anine skal bruke stemmeretten sin

Anine Hallén (19) fra Oslo – Nordfjord folkehøgskole på linjen Ekspedisjon 

 

-Jeg forehåndsstemte tidlig for å rekke det før jeg reiste til Nordfjord, så jeg fikk ikke fulgt med så mye på debatter før jeg avga stemmen min. I stedet har jeg fulgt med mye de siste månedene på de aktuelle partienes sosiale medier i tillegg til hva de har uttalt i forkant av valget.

-Vi hadde en skoledebatt med representanter fra ungdomspartiene til de fleste store partiene etterfulgt av tid til å gå rundt på stander hvor man kunne diskutere og spørre om det man skulle lure på med en fra ungdomspartiene.

Jeg er førstegangsvelger og har gledet meg til å stemme lenge.

-Derfor sørget jeg for å stemme før jeg flytta, slik at jeg var sikker på at min stemmegivning ikke ble hindret av mye annet som skulle skje. For en som er litt mindre interessert i politikk kan jeg tenke meg at det blir lett å unnskylde det å ikke stemme med nettopp at det er mye annet som skjer, at man «ikke har tid».

-Ettersom jeg er så opptatt av natur ser jeg det litt som en selvfølge at jeg har fokus på miljø. Dette er også den desidert viktigste saken for meg ettersom klimaet vårt påvirker alt av politikk. Når klimaendringene slår til blir de fattige rammet. Klimaendringene bør påvirke hvordan Norge skal skape arbeid og penger. Miljøsaken blir dermed mitt største holdepunkt.

Min siste kommentar: Godt valg – og husk å bruke stemmeretten din!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

100