- Mer samfunnsengasjert etter folkehøgskole

Valgdeltagelsen har ved de siste Stortingsvalg vært lav blant ungdom, og aller lavest blant dem som nylig har flyttet hjemmefra. For folkehøgskoleelever er tendens en annen: 75 prosent av elevene er sikre på at de skal stemme.

Tall fra Institutt for samfunnsforskning og LNU – Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner viser at valgdeltagelsen blant ungdom er lavest hos de som nylig har flyttet hjemmefra. Tendensen blant folkehøgskoleelever er en helt annen. En fersk undersøkelse viser at 75 prosent av årets 7600 elever har bestemt seg for å stemme ved høstens valg. 20 prosent er fremdeles usikre, mens bare 5 prosent har bestemt seg for å holde seg hjemme på valgdagen.

– Folkehøgskolene har fokus på hvor viktig det er at unge er aktive i samfunnet. Vi antar at det kan være en grunn til at så mange sier at de ønsker å stemme ved valget, sier Dorte Birch, daglig leder for Informasjonskontoret for folkehøgskolen.

- Folkehøgskolene har fokus på hvor viktig det er at unge er aktive i samfunnet. Vi antar at det kan være en grunn til at så mange sier at de ønsker å stemme ved valget, sier Dorte Birch, daglig leder for Informasjonskontoret for folkehøgskolen.

– Folkehøgskolene har fokus på hvor viktig det er at unge er aktive i samfunnet. Vi antar at det kan være en grunn til at så mange sier at de ønsker å stemme ved valget, sier Dorte Birch, daglig leder for Informasjonskontoret for folkehøgskolen.

Klare politiske saker

Fem politiske saker pekte seg ut som spesielt viktige for elevene:

Kristiane Koch (20) fra Bergen, som i år har vært elev på Rønningen folkehøgskole i Oslo, er ikke i tvil om hvorfor.

– Tog og kollektivtransport brukes mye av ungdom, og er for mange en nødvendighet for å komme seg fra sted til sted. Det bør være mulig for alle å kunne besøke venner og familie uten å måtte tenke på å dra tidlig fordi siste buss går klokken 20, sier hun.

– Vi er i en alder hvor besteforeldrene våre gjerne er på sykehus eller aldershjem, og opplever på nært hold hvordan de har det der og blir tatt vare på. Fattigdom er noe vi ser til daglig. Jeg vil heller at de som sitter på gaten skal få den hjelpen de trenger enn at enkeltpersoner skal måtte oppleve ubehagelige situasjoner, legger hun til.

Frida Haraldseid (20) fra Haugesund, som har vært elev på Molde folkehøgskole, er enig.

– Dette er saker som er relevante for ungdom nettopp fordi vi møter på de fleste her i hverdagen vår. Jeg jobber selv deltid innen helsesektoren, på et sykehjem for demente. Jeg har ikke nok kunnskap til å greie ut om hva som er rett og galt, men jeg selv er enig i at generelt helsesektoren må styrkes, sier hun.

- Jeg har blitt mer samfunnsbevisst i løpet av året på folkehøgskole, sier Kristiane Koch.

– Jeg har blitt mer samfunnsbevisst i løpet av året på folkehøgskole, sier Kristiane Koch.

Nytt perspektiv

Selv mener Kristiane at folkehøgskoleåret har påvirket henne til å skulle bruke stemmeretten i høst.

– Jeg har blitt mer samfunnsbevisst i løpet av året på folkehøgskole. Først og fremst har jeg blitt oppmerksom på forskjellene vi har i samfunnet i Norge. Både fra område til område – eller i samme by med små avstander mellom. I tillegg har jeg blitt mer bevisst på kildesortering og forurensing, sier hun.

– Jeg kommer til å stemme på et parti som tar grep mot forskjeller i samfunnet og klima, sier Kristiane.

– På folkehøgskolen oppstod det ofte lærerike diskusjoner hvor jeg fikk høre andres meninger, som gjerne kunne være motsetningen til mine meninger. Det var en positiv opplevelse! Selv om jeg kunne være sterkt uenig, fikk jeg litt flere tanker rundt det som ble sagt, sier Frida.

- Dette er saker som er relevante for ungdom nettopp fordi vi møter på de fleste her i hverdagen vår, sier Frida Haraldseid.

– Dette er saker som er relevante for ungdom nettopp fordi vi møter på de fleste her i hverdagen vår, sier Frida Haraldseid.

– Det er imponerende at så mange fremhever politiske saker som ikke har en direkte innvirkning på dem selv, med både engasjement for eldresaken og de fattigste i landet. Vi tror møter gjennom folkehøgskolen kan ha åpnet opp et bredere perspektiv for mange, sier Birch.

Tall fra Institutt for samfunnsforskning viser at valgdeltagelsen blant ungdom er lavest hos de som nylig har flyttet hjemmefra. Tendensen blant folkehøgskoleelever er en helt annen.

Tall fra Institutt for samfunnsforskning viser at valgdeltagelsen blant ungdom er lavest hos de som nylig har flyttet hjemmefra. Tendensen blant folkehøgskoleelever er en helt annen.

Les også: – Vi har endret vår holdning til flyktninger

Usikre på partivalg

Til tross for at flesteparten av elevene har bestemt seg for å stemme i høst, er det bare 34 prosent av dem som vet hvilket parti de skal stemme på. De oppgir lite kjennskap til partiene som hovedgrunn til at det er vanskelig å velge.

– Det vanskeligste med å bestemme seg for hvilket parti jeg skal stemme på, er å finne et parti hvor kjernesakene er noe som interesserer meg og som jeg bryr meg om, sier Kristiane, som fremdeles er usikker på hvem som får hennes stemme i høst.

– Jeg tror usikkerhet er hovedårsaken til at mange unge lar være å stemme. Å faktisk sette seg inn i hva de ulike partiene faktisk står for er en ganske krevende jobb, sier hun.

 

 

Les mer om folkehøgskole
243

Kommentarer