FAQ

Har du noen spørsmål om folkehøgskole? Her finner du en liste over de oftest stilte spørsmålene vi mottar. Hvis du ikke finner det du leter etter, kan du når som helst kontakte oss.

Det vil som regel være svært vanskelig. Et folkehøgskoleår varer i ni måneder, men det er et komprimert år hvor man også har undervisning på lørdager, aktiviteter på skolen om kveldene og uker der timeplanen blir gjort om på. Det vil derfor være vanskelig å jobbe i tillegg og samtidig få noe utbytte av folkehøgskoleåret

Det er det den enkelte skole som avgjør. Det er få elever som velger en slik løsning.

Det er vanlig å gå på folkehøgskole rett etter videregående og de fleste skolene har en nedre aldersgrense på 18 år. De fleste folkehøgskoleelever er mellom 18 og 25 år, men noen få skoler har 16 års grense. Ingen folkehøgskoler har øvre aldersgrense.

Folkehøgskolene har ingen generelle opptakskrav. Skolene kan legge vekt på ulike faktorer i sine opptak. Enkelte linjer kan ha bestemte opptakskrav. Dette vil gå tydelig fram av skolens informasjon.

Folkehøgskolene starter med å ta opp elever fra 1. februar og tar opp elever fortløpende til skolestart i august. Det er størst sjanse for å få plass på den skolen eller linjen du ønsker om du søker før 1. februar. Folkehøgskolene har ingen spesielle opptakskrav, men skolene kan legge vekt på ulike ting når de tar opp søkere. Du kan lese mer om dette på linjesidene her på folkehogskole.no.

Mange søker før 1. februar for å få en rask avklaring på hva de skal gjøre fra høsten av, men du kan også søke etter 1. februar. Skolene fortsetter å ta opp elever frem til skolestart i august eller til det er fullt. Hvis du kommer inn, har du selvfølgelig mulighet til å takke nei til plassen. Takker du ja, blir du bedt om å betale et påmeldingsgebyr på ca 2000 kroner for å bekrefte plassen din.

 

Ja. Du får to tilleggspoeng (konkurransepoeng) for videre studier enten fra folkehøgskole, fra militæret eller ved å ta 60 studiepoeng. Disse teller ved søknad om plass i høyere utdanning fra og med det året du fyller 22. Elever med mer enn 10 prosent fravær får ikke to tilleggspoeng. Du må ha generell studiekompetanse for å få tilleggspoengene. Dersom du går på folkehøgskole før du har oppnådd generell studiekompetanse (f.eks. etter 2. klasse videregående) vil du få de to tilleggspoengene så snart du har oppnådd generell studiekompetanse (etter 3. klasse videregående). Du mister altså ikke de to poengene. Du bare «lagrer» dem.

Ja. Elevene får vitnemål når de har gjennomført et år på folkehøgskole. Vitnemålet vil si noe om elevens fag og aktiviteter dette året. Fraværsprosenten vil også stå på vitnemålet.

Nei. Du vil konkurrere i kvoten for førstegangsvitnemål dersom du ikke fyller mer enn 21 år i året du søker opptak til høyere studier. Et førstegangsvitnemål er et vitnemål du får hvis du har fullført og bestått videregående skole på normal tid, som vanligvis er 3 år. I kvote for førstegangsvitnemål konkurrerer du kun med skolepoengene dine. Alle blir samtidig poengberegnet i ordinær kvote, og dette gjør saksbehandleren din automatisk.

Tilleggspoeng, alderspoeng, nye fag eller fag som du har forbedret etter videregående får du bare uttelling for i ordinær kvote, altså fra det året du fyller 22.

50 % av alle studieplassene gis i kvote for førstegangsvitnemål.

Det er fullt mulig. Går du på folkehøgskole før eller i løpet av videregående har du fortsatt rett til tre års videregående utdanning. Du har rett til å bruke fem på en treårig videregående utdanning. De fleste tar likevel folkehøgskole etter videregående.

Ja. På folkehøgskole får du studiestøtte i ti måneder. Du har rett til åtte år med stipend og lån fra Lånekassen. Dersom du da bruker ett år på folkehøgskole bruker du altså opp ett av disse årene. Lånekasse gir støtte for maksimalt to år på folkehøgskole. Fullført folkehøgskole gir rett til å få deler av lånet omgjort til stipend.

Folkehøgskolene reiser på mange spennende studieturer i løpet av skoleåret. På studietur kan du reise og oppleve noe nytt sammen med gode venner. Sammen kan dere som regel påvirke innholdet på turene, og på noen linjer får dere bestemme reisemål. De felles studieturene for hele skolen er ofte årets høydepunkt for elevene.

Studieturer med høy kvalitet

Studieturer har blitt en sentral del av mange folkehøgskoleår. Noen reiser langt, andre kort. Noen innenlands, andre til nye kontinenter. Turen kan vare fra noen dager til flere uker. Felles for alle turene er likevel at de har et faglig innhold knyttet til noe du skal lære på linja di, i et valgfag eller felles for hele skolen. Reisene styrker samholdet, og gjør at man blir enda bedre kjent. Felles turopplevelser er også noe man har med seg lenge! Studieturene åpner for nye kulturmøter, og gir innblikk i steder du ikke kjenner fra før.

Noen linjer har studieturer bare i Norge. Dette er gjerne linjer som finner de beste områdene for aktivitetene sine i den vakre naturen i Norge.

Noen ting må man reise for å oppleve selv. Opplegget på studieturene er solid og testet gjennom mange års reiser til samme reisemål. Med deg på turen har du erfarne lærere med mye kunnskap om reisemålet og aktivitetene dere skal gjennomføre.

Reising som en del av undervisningen

En skoletur eller linjetur består hovedsakelig av spennende innhold og opplevelser for elevene. Men, for å sette sammen den perfekte turen kreves først og fremst god planlegging, slik at alt er på plass før avreise.

I perioden før avreise foregår det derfor viktige forberedelser på skolen. Før studiereisen er det vanlig å forbedre seg gjennom å lære om regionen dere skal reise til. Dere setter dere inn i historien, samfunnsforhold, kulturforskjeller og lokale skikker. På denne måten får alle et eierskap til både reisemålet, steder og institusjoner som skal besøkes underveis.

Søknadene behandles på den enkelte skole og her på folkehogskole.no finner du søknadsskjema til alle skolene. Det er ikke søknadsfrist på skolene. De starter opptak av elever fra 1. februar og tar inn elever frem til skolene er fulle. Dersom du ønsker å komme inn på en bestemt skole eller linje kan det lønne seg å søke tidlig.

Folkehøgskolene tilbyr tilrettelagt undervisning der elevene får et tilbud som er tilpasset deres behov og muligheter både når det gjelder undervisning og det sosialpedagogiske opplegget, som er en vesentlig del av et folkehøgskoleår.

Dette kan være for elever med fysiske handikap, elever med psykisk utviklingshemming eller elever med diagnoser som gjør at det må legges ekstra til rette for at opplæringen blir god.

Noen folkehøgskoler tar imot elever med funksjonsnedsetting.  På disse skolene er flere eller alle linjer tilrettelagt for elever med ulike typer funksjonsnedsetting.

En del folkehøgskoler tilbyr bo- og arbeidstreningslinjer der elevene lærer å ta del i et inkluderende felleskap og å bli mer selvstendig. Disse kursene vil være til stor hjelp for deg som ønsker å bo i egen leilighet en gang i fremtiden. Dette kan være elever med Downs syndrom, psykisk utviklingshemmede av ulik art og elever på autismespekteret.

Endel skoler tar opp elever med særskilte behov, selv om skolen ikke har egen bo- og arbeidstreningslinje.

Slik søker du

Linjer med tilrettelagt undervisning er populære, så det kan lønne seg å søke tidlig. Skolene tar opp elever fra 1. november året før. Det anbefales å beregne god tid på å få eventuell økonomisk støtte fra NAV avklart.

Kontakt skolen hvis du ønsker å komme på besøk på skolen før du bestemmer deg for å gå der.

Du kan få støtte fra NAV for å følge et tilrettelagt tilbud på folkehøgskole

Undervisningen på videregående og folkehøgskole er forskjellig. Muligheten til å arbeide praktisk med faget er større på folkehøgskole. Friheten til å fordype deg i det du vil er også større på folkehøgskole i og med at det er en pensumfri skole.

Det varierer fra skole til skole, men allergier tar skolene hensyn til. Noen skoler satser også ekstra på vegan- og vegetarkost.

Nordiske elever kan søke på norske folkehøgskoler på lik linje med norske elever. På samme måte kan du som norsk statsborger søke på en folkehøgskole i et annet nordisk land. Les mer om hvilke støtteordninger som gjelder.

Støtteordninger for svenske, finske, færøyske og ålandske elever

Elever fra Sverige, Finland og Færøyene søker skolemyndighetene i sitt eget land om støtte til opphold ved en folkehøgskole i Norge. Elever fra Åland søker Landskapsregjeringen om støtte.

Støtteordninger for danske elever

Danske elever (inkludert færøske og grønlandske) kan søke om stipend via Nordisk Højskolestipendium for å gå på folkehøgskole i et annet nordisk land. Les mer om stipendet her

Støtteordninger for islandske elever

Elever fra Island kan søke stipend gjennom Foreningen Norden. Søknadsskjema og informasjon får du ved å ta kontakt med kontoret. Søknadsfrist er 1. juli og 1. desember.

Som norsk statsborger og elev på folkehøgskole i et annet nordisk land har du de samme rettighetene til lån og stipend som om du skulle gått på en norsk folkehøgskole. Kurset må ha en varighet på minst ett semester.