FAQ

En folkehøgskole er en skole uten karakterer og eksamen. Du velger linje og valgfag ut fra interessene dine og lærer gjennom undervisning, aktiviteter, turer og fellesskap med andre elever.

Mange går på folkehøgskole i ett år etter videregående, men en del er eldre eller har gjort andre ting før de begynner.

På folkehøgskole går du på en linje som handler om noe du er interessert i. Det kan være alt fra friluftsliv og idrett til musikk, kunst, reiser, gaming eller bærekraft. Undervisningen er mer praktisk enn på annen skole.

I tillegg til linjefag deltar du i fag som er felles for hele skolen (fellesfag), valgfag, andre ulike aktiviteter, turer og arrangementer. Siden du bor på skolen, er også livet utenfor klasserommet en viktig del av opplevelsen.

Folkehøgskole er et skoleår, men det er annerledes enn det mange forbinder med skole. Du har undervisning og følger et opplegg gjennom året, men uten karakterer og eksamen. Folkehøgskole er fokusert på gleden ved å lære.

Mange velger folkehøgskole som et friår mellom videregående og studier eller jobb fordi de får mulighet til å utvikle interesser, prøve nye ting og bruke tid på å finne veien videre.

Du blir sterkere faglig innenfor det du har valgt av linjefag og valgfag. Du kan velge å bli sterkere i det du allerede er god i, eller velge noe helt nytt som du lærer fra bunnen av. Mange trekker i tillegg fram nye vennskap, opplevelser og større trygghet på seg selv og valgene sine.

Du får også erfaringer og kunnskap gjennom undervisning, reiser, prosjekter og aktiviteter. I noen fag vil du kunne sitte igjen med praktisk arbeidsprøver/portefolio som kan hjelpe deg videre hvis du vil fortsette i det faget du har valgt på folkehøgskolen. På noen linjer vil du få muligheten til å ta sertifiseringer som dykkersertifikat, brattkort og jegerprøve.

Du får et vitnemål som viser hvilke fag du har hatt og hva du har lært. Siden mange arbeidsgivere verdsetter erfaringen du får på folkehøgskole, er det lurt å føre opp året på cv’en.

Ja. Etter et år på folkehøgskole kan du fremdeles bruke førstegangsvitnemålet ditt.

Les mer om førstegangsvitemål hos Samordnet opptak (ekstern link)

Mange bruker året på å bli tryggere på hva de ønsker å studere, mens andre allerede vet hva de vil, men andre vet hva de vil og bruker året på å styrke seg før studiene. Forskning viser at de som har gått på folkehøgskole før de studerer har bedre gjennomføring på høyere utdanning.

Det er vanlig å gå på folkehøgskole etter videregående. De fleste folkehøgskoleelever er mellom 18 og 25 år. Noen skoler tar inn elever under 18 år. Folkehøgskoler har ikke øvre aldersgrense.

Evje Folkehøgskole og Sjøholt folkehøgskole har 16-årsgrense.

Se de ulike skolenes aldersgrenser her, inkludert de som tar inn elever under 18 år

Nei. Du trenger ikke å ha fullført videregående for å få plass på folkehøgskole.

Ja. Det finnes ingen øvre aldersgrense for å gå på folkehøgskole.

De fleste elevene er mellom 18 og 25 år, men hvert år går det også eldre elever på folkehøgskole. Noen ønsker å utforske nye interesser, mens andre ønsker et avbrekk eller en ny retning i livet.

Ja. Mange velger folkehøgskole nettopp fordi de er usikre på hva de vil studere eller jobbe med senere.

Et folkehøgskoleår gir deg mulighet til å utforske interesser, prøve nye aktiviteter og bli bedre kjent med deg selv før du tar neste valg.

Du kan få støtte fra Lånekassen til å gå på folkehøgskole.

60 prosent av støtten er lån, mens 40 prosent er lån som kan blir omgjort til stipend når du får godkjent året ditt på folkehøgskole.

For å få omgjort lån til stipend, kan du ikke ha udokumentert fravær som overstiger 10 prosent.

Les mer om lån og stipend på folkehøgskole

Prisen varierer fra linje til linje.

Det du betaler for når du går på folkehøgskole er mat, at du bor på skolen, studiereiser og utstyr til linja. Enkelte linjer har tilleggskostnader, for eksempel til reiser, utstyr eller spesielle aktiviteter.

Du finner oppdatert informasjon om pris og hva som er inkludert på den enkelte linjesiden på folkehogskole.no.

Du søker direkte til skolen eller linjen du ønsker å gå på. På folkehogskole.no finner du en søkeknapp på hver linjeside som tar deg videre til søknadsskjemaet.

Det er ingen søknadsfrist og skolene har løpende opptak. Opptaket starter 15. november og skolene tar inn elever frem til skolestart eller linjen er full. Enkelte linjer fylles fort, derfor lønner det seg å søke tidlig for å være sikret plass.

Folkehøgskolene åpner for søknader 15. oktober året før skolestart. Opptaket starter 15. november og er fortløpende frem til skolestart eller linjen er full.

Mange linjer fylles opp gjennom vinteren og våren, så det kan være lurt å søke tidlig dersom du har en bestemt skole eller linje i tankene.

Nei, folkehøgskolene har ikke søknadsfrist. Søknader behandles fortløpende, og skolene tar inn elever så lenge de har ledige plasser.

Folkehøgskolene åpner for søknader 15. oktober året før skolestart. Opptaket starter 15. november og er fortløpende frem til skolestart eller linjen er full.

Ja. Du kan søke på så mange skoler og linjer du ønsker.

Det kan være lurt å ha flere alternativer dersom du er usikker på hva du vil, eller dersom du søker på en populær linje med begrenset antall plasser.

Ja. Etter et år på folkehøgskole kan du fremdeles bruke førstegangsvitnemålet ditt.

Les mer om førstegangsvitemål hos Samordnet opptak (ekstern link)

Mange bruker året på å bli tryggere på hva de ønsker å studere, mens andre allerede vet hva de vil, men andre vet hva de vil og bruker året på å styrke seg før studiene. Forskning viser at de som har gått på folkehøgskole før de studerer har bedre gjennomføring på høyere utdanning.

Det kommer an på når du søker, du vil uansett ikke få svar før opptaket starter 15. november. Du vil alltid få en bekreftelse på at søknaden din er mottatt.

Etter 15. november vil de fleste skoler svare deg i løpet av kort tid, men det vil variere hvor lang tid skolene bruker på å behandle søknaden din.

Nei. Du trenger ikke å ha fullført videregående for å få plass på folkehøgskole.

Hvis linjen er full, kan du ofte stå på venteliste. Det kan ofte være lurt å sjekke om skolen har lignende linjer med ledige plasser, eller søke på andre skoler.

Muligheten til å bytte linje avhenger av om det finnes ledige plasser på linjen du ønsker å bytte til. Ta kontakt med skolen så tidlig som mulig dersom du ønsker å gjøre endringer i søknaden din.

Ja. Hvis du ikke lenger ønsker plassen, må du gi beskjed til skolen så raskt som mulig. Du vil ikke få refundert administrasjonsgebyret.

Ja, men det er viktig å være i dialog med skolen din så tidlig som mulig dersom du vurderer å slutte.

Folkehøgskolene har ulike regler for betaling ved avbrudd. Skolene kan kreve betaling for en periode etter at du slutter.

Dersom du avslutter skoleåret tidlig, kan det påvirke støtten du har fått fra Lånekassen. Ta derfor kontakt med både skolen og Lånekassen dersom du vurderer å avbryte året.

Ja. Mange velger å gå på folkehøgskole enten før eller etter førstegangstjenesten.

Noen bruker folkehøgskoleåret til å komme i bedre fysisk form for å bli bedre rustet til førstegangstjenesten.

Det er mange muligheter til å kombinere innrykk i Forsvaret med folkehøgskole. Du kan gå halvårskurs på høsten hvis du skal inn i Forsvaret i januar. Om du skal inn i Forsvaret i april, kan du velge helårskurs og få godkjent hele skoleåret hvis du ikke har for mye fravær.