Til hovedinnhold

- Altfor mange starter rett på studier etter videregående. Flere hadde trengt en pause

Turnuslege Martin Larsson tok en pause fra medisinstudiet for å fordype seg i ski og klatring på Sogndal Folkehøgskule. Det anbefaler han flere å gjøre.

– I grunnen burde alle unne seg en pause etter videregående for å bli tryggere på studievalget du skal ta. Uansett om man reiser, jobber eller tar et år på folkehøgskole, vil det gi deg nyttige erfaringer, sier turnuslege Martin Larsson fra Gøteborg.

– Mange tror kanskje de vet hva de vil studere, men de færreste av oss vet hva man vil bruke resten av livet på som 19-åring. Det bedre å endre mening i løpet av et friår, enn å fullføre en utdanning du ikke vil trives med, fortsetter han.

Martin Larsson turnuslege

Turnuslege Martin anbefaler alle å ta en pause på folkehøgskole. Enten etter videregående, eller underveis i studier.

Selv startet han rett på medisinstudier, men har hatt to pauser underveis i utdanningen. Disse ble avgjørende både for trivsel og veien videre. Han understreker at det ikke er for sent å unne seg en pause etter hvert, selv om du velger å starte rett på studier.

– Jeg hadde for eksempel aldri jobbet i Norge eller fått dyrke friluftsinteressene mine i like stor grad, hvis det ikke var for et tilfeldig møte i Japan og året på Sogndal folkehøgskule, sier han.

 Les mer om Sogndal folkehøgskule

Fra Japan til Sogndal

I Sverige er medisinstudiet fem og et halvt år, og underveis kjente Martin på at han trengte en pause. Han tok permisjon og reiste til Japan for å stå på ski i to måneder. Der møtte han tilfeldig på flere nordmenn som hadde gått på Lofoten folkehøgskole. Martin skjønte fort at han hadde gått glipp av noe, og vel hjemme i Sverige sendte han en søknad til Sogndal folkehøgskule. Guttene hadde anbefalt han stedet som snøsikkert.

– Jeg sendte i vei en lang og ambisiøs søknad. Lite visste jeg om hvordan jeg skulle fylle ut skjemaet på folkehogskole.no, jeg var jo bare vant til å søke jobber, ler Martin.

Om CV og referansepersoner var noe overflødig, var motivasjonen hans for å gå på folkehøgskole mer enn tydelig nok. Høsten 2016 var han klar for et år på linja ski og klatring.

– Jeg hadde lyst på et år med mest mulig pudder og ski. Klatring hadde jeg ikke så mye erfaring med, men jeg ville lære mer, sier Martin.

Selv om guttene i Japan hadde gitt han puddergaranti, ble det en snøfattig vinter. Desto mer tid ble det på Martin og klassen til utendørs klatring.

– Det finnes faktisk ingen annen mulighet enn folkehøgskole til å få så mye erfaring på et interessefelt, i løpet av bare ni måneder. Vi hadde utrolig dyktige lærere, og fikk mange nyttige kurs. Det hadde blitt vilt dyrt om man skulle leie inn godkjente guider og arrangere lignende turer på egenhånd, sier Martin.

Martin Larsson topptur Sogndal folkehøgskule

– Jeg hadde lyst på et år med mest mulig pudder og ski, sier Martin om hvorfor han valgte Sogndal folkehøgskule.

 Les også: – Ikke for sent å starte på folkehøgskole når du er over 20!

Stort læringsutbytte

Mens mange reiser på folkehøgskole for å få nye venner, flytte hjemmefra eller oppleve noe nytt, var Martins utgangspunkt å suge til seg mest mulig kunnskap.

– Jeg var god til å stå på ski før jeg kom til Sogndal, men lærte likevel veldig mye nytt. Vi tok blant annet kurs i taubruk, teknisk klatring, veivalg, toppturer og skred. I tillegg fikk vi mye mengdetrening ute, sier han.

– På mange måter er folkehøgskole luksus. Det er en spesiell opplevelse å være så mye på tur sammen med en liten klasse og profesjonelle lærere. Et perfekt utgangspunkt for å lære mye og utvikle deg, smiler Martin.

Martin Lrsson topptur fjell Sogndal folkehøgskule

– Det finnes faktisk ingen annen mulighet enn folkehøgskole til å få så mye erfaring på et interessefelt, i løpet av bare ni måneder, sier Martin.

Året i Sogndal ble også Martins første møte med norsk natur. Det ga mersmak! Da de andre søkte studier etter endt folkehøgskoleår, var han sikker på at han skulle tilbake til Norge. Først måtte han bare fullføre utdanningen i Gøteborg.

– Jeg hadde først sommerjobb i hjemmesykepleien i Ørsta. Da var det greit å ha et folkehøgskoleår bak seg, slik at jeg kjente til en del dialekter, smiler han.

Senere ble det turnus på sykehuset i Narvik, før han havnet på legekontoret i Evenskjer. Hvor veien går videre er usikkert, men Martin har planer om å bli i Norge en stund. Gjerne et sted hvor fjellene er rett utenfor stuedøra.

– Jeg vil bo et sted hvor jeg enkelt kan stå på ski eller gå i naturen etter jobb. Sånne steder er det mange av her! Der er også sjansen større for at jeg finner kollegaer med felles interesser. Det er viktig å kunne snakke om mer enn jobb hvis jeg skal trives, sier han.

Martin Larsson topptur ski Sogndal folkehøgskule

Folkehøgskoleåret ga Martin lyst til å bli i Norge. Nå stortrives han i Nord-Norge hvor veien er kort fra stuadøra til fjelltopper.

 Les også: – Jeg gikk fra å være den læreren irriterte seg over, til å få respekt fra læreren

Nytteverdi for framtiden

Martin omtaler folkehøgskolen som et fritt år. Samtidig har skoleåret både struktur, rutiner og fastlagt innhold. En nokså perfekt kombinasjon.

– For min egen del fikk jeg mye mer ut av folkehøgskoleåret enn av andre studieavbrekk. Her kom jeg til en ferdig pakke, og det var ikke opp til meg å skulle fylle dagene med meningsfullt innhold, sier han.

Skoleåret fyller flere funksjoner, både for den enkelte elev og på et mer samfunnsnyttig nivå.

– Først og fremst har året stor verdi for deg som elev. Du får muligheten til å bli bedre i noe du liker å holde på med, helt uten krav til prestasjon eller karakterer. Det er et godt avbrekk. For mange blir også den sosiale biten med nye venner og nettverk viktig, sier han.

Martin Larsson topptur ski Sogndal folkehøgskule

– Jeg fikk mye mer ut av folkehøgskoleåret enn av andre studieavbrekk. Her kom jeg til en ferdig pakke, sier Martin.

– Medisinstudiet blir for eksempel fort en lukket krets der mange er opptatt av fag og gode karakterer. Vi utdanner oss til å jobbe med mennesker, og da tror jeg også det er viktig å kjenne ulike mennesketyper og interesser. Det finner du i mye større grad på en folkehøgskole enn på et profesjonsstudium.

Selv om et folkehøgskoleår bare varer i ni måneder, er det mer enn minnene som lever lenger. Martin mener det er viktig å dyrke hobbyer og interesser ved siden av jobb, hele livet, og at folkehøgskolen er med på å legge et solid grunnlag.

– Hele livet har du nytte av en hobby ved siden av jobb. Det er viktig å koble av med noe du liker! Tenk for eksempel på alle som blir utbrent i jobbsammenheng. Jeg tror man holder ut lenger om man innimellom bruker tid på aktiviteter man mestrer og slapper av med, sier han.

– Folkehøgskolen har lært meg mye jeg kan lære bort til andre!

Finn din folkehøgskole
776

Kommentarer