Trixie (20) var skolelei og utbrent: – Fant meg selv på folkehøgskolen

– På videregående fokuserte jeg veldig mye på skole og presset var høyt. I tillegg kom korona med mye usikkerhet og som gjorde at jeg periodevis kun var hjemme og brukte tid på skole, forteller Trixie fra Nesodden.

I pandemien ble Trixie i likhet med mange andre sliten og utbrent av skole og mangel på sosiale sammenkomster. Fokuset ble å prestere på hver eneste prøve og strukturen i hverdagen passet henne ikke.

– Jeg var utslitt, utmattet og lei. Presset på skolen var uutholdelig, sier Trixie.

Hun forsto at hun kom til å slite dersom hun startet rett på studier. Da ble folkehøgskole en løsning.

– Jeg var rett og slett for sliten. På videregående var jeg bare karakterer, men på folkehøgskolen fikk jeg være meg.

Vokste som menneske

Heller enn å studere ville Trixie danse. Hun fikk ikke brukt mye tid på hiphop-interessen på videregående, og etter et krevende år ville hun utforske sin kunstneriske side.

– Jeg så på det som en gylden mulighet til å gjøre akkurat det jeg ville. Skolen ligger i Vestby, bare 40 minutter fra Oslo. Det syntes jeg virket både sentralt og bra, sier hun.

Trixie søkte og fikk plass, og allerede etter et halvt år var hun overbevist om at valget var riktig.

– Året på folkehøgskole ga meg så utrolig mye. Ikke bare interessemessig, men jeg vokste også som menneske, sier hun.

Rom til å puste

Etter pandemien var ikke Trixie vant til å ha mange folk rundt seg.

– Plutselig var det folk overalt og jeg lærte å sosialisere meg til de grader. I tillegg er jeg enebarn, så det var et sjokk, sier hun.

På folkehøgskolen opplevde Trixie at hun endelig fikk rom til å puste.

– Jeg lærte meg å tenke egne tanker og stå på egne ben. I tillegg har jeg blitt flinkere på å kommunisere følelsene mine og akseptere familien min, sier hun.

Etter folkehøgskolen har Trixie følt seg mer voksen. Der lærte hun å vaske klær og sette på en oppvaskmaskin.

På folkehøgskole får man bruke et helt år til å finne ut hvem man er og lære og kjenne seg selv.

– Jeg lærte meg å forholde meg til ulike individer. På folkehøgskolen møter man alle typer mennesker, som både heter Hassan og Egil. Alle har det gøy sammen og lærer at man ofte har flere likheter enn man tror, sier hun.

Fikk være seg selv på folkehøgskolen

Trixie er født i Kenya, og kom til Norge i 2008. I noen sammenhenger gjennom ungdomstida har hun kjent på at hudfargen gjør at hun skiller seg litt ut. For eksempel på leir med DNT-ung eller på besøk i Operaen.

Trixie var derfor spent på hvordan hun ville bli møtt på folkehøgskolen.

– Det gikk over all forventning. Jeg fikk hele tiden være meg selv, sier hun.

I det legger Trixie at hun ikke ble behandlet annerledes enn andre. Hun ble stadig utfordret til å prøve nye ting, og hun opplevde at lærerne så henne for den hun var.

– Jeg er høylytt, ler mye og derfor veldig synlig. Selv er jeg bestemt på at hudfarge og etnisitet ikke får definere hvem jeg er. Likevel vet jeg at det legges merke til, sier Trixie.

Trixie er veldig fornøyd med folkehøgskoleåret. Muligheten til å prøve ut nye ting, uten å få karakterer, har god effekt på tankeprosessene, tror hun. Hun opplever at hun fant seg selv ved å være blant andre, fremfor å sitte isolert på eget rom.

– Folkehøgskole deg tid til å puste. I møte med nye omgivelser og mennesker får man innblikk i andres liv og deres virkelighet. Overraskende nok er det også her man møter seg selv. Både på godt og vondt, sier Trixie.