- På videregående var jeg bare karakterer. På folkehøgskolen får jeg være meg

– Jeg fokuserte veldig mye på skole gjennom hele videregående. Det var mye press! I tillegg kom korona med mye usikkerhet. I perioder var jeg nesten bare hjemme, og da ble det kun skole jeg brukte tid på. Til slutt var jeg helt utslitt, forteller Trixie Makokha Otundo Eid fra Nesodden.

– I desember skjønte jeg at jeg kom til å slite hvis jeg skulle starte rett på studier. Jeg var rett og slett altfor sliten.

Faren foreslo at hun kunne søke Nansenskolen på Lillehammer, siden filosofi og skriving var fag hun likte godt.

Trixie bestemte seg for at hun helst ville danse. Hiphop-interessen var noe hun ikke hadde fått bruke mye tid på i det siste. Etter krevende år på videregående ville hun utforske sin kunstneriske side.

– Her får jeg være meg

På folkehogskole.no fant Trixie hiphop-linja på Follo folkehøgskole, den eneste i landet. En venninne hadde gått der for to år siden, og oppfordret henne sterkt til å søke.

– Jeg så på det som en gylden mulighet til å gjøre akkurat det jeg ville. Skolen ligger i Vestby, bare 40 minutter fra Oslo. Det syntes jeg virket både sentralt og bra.

Hun søkte og fikk plass. Etter et halvt år er hun overbevist om at valget var helt riktig.

– På videregående var jeg kun en karakter. Hvis jeg ikke fikk 6, opplevde jeg å ikke være god nok. Nå ser jeg hvor viktig det er å være fullt ut et menneske. Det handler om å stå opp, være med andre, diskutere og reflektere.

– Man må ikke hele tiden stresse videre og oppover. Av og til kan det være sunt å stå litt stille også.

Trixie er født i Kenya, og kom til Norge i 2008. I noen sammenhenger gjennom ungdomstida har hun kjent på at hudfargen gjør at hun skiller seg litt ut. For eksempel på leir med DNT-ung eller på besøk i Operaen. Hun var derfor noe spent på hvordan hun ville bli møtt på folkehøgskolen.

– Det gikk over all forventning. Jeg har hele tiden fått være meg.

Vil at flere skal velge folkehøgskole

I det legger Trixie at hun ikke blir behandlet annerledes enn andre. Hun blir stadig utfordret til å prøve nye ting, og lærerne ser henne for den hun er.

– Jeg er høylytt, ler mye og derfor veldig synlig. Selv er jeg bestemt på at hudfarge og etnisitet ikke får definere hvem jeg er. Likevel vet jeg at det legges merke til.

– Da jeg søkte på folkehøgskolen var det derfor fint å se bilder av andre svarte mennesker på nettsiden. Det var godt å se andre som lignet på meg. Representasjon er viktigere enn man tror.

I høst fylte Follo folkehøgskole 100 år. På jubileumsfeiringen fortalte Trixie sin historie, om stadig å være i endring. Det å snakke foran mange mennesker er en utfordring hun satte stor pris på å få.

Nå er hun opptatt av at flere bør velge folkehøgskole, også de med minoritetsbakgrunn. Selv om mye av halvåret har gått med til dansing, føler Trixie også at hun har lært mye om seg selv.

Fin start på veien videre

Selv er Trixie usikker på hva hun vil gjøre videre etter folkehøgskolen. Lenge har hun hatt lyst til å studere psykologi, og det kan godt være hun lander på det til slutt. Nå er hun glad for å ha gitt seg selv tid til å tenke, og tid til å gjøre det hun liker aller best.

– Dessuten gir et år på folkehøgskole deg tid til å puste. I møte med nye omgivelser og mennesker får man innblikk i andres liv og deres virkelighet. Overraskende nok er det også her man møter seg selv. Både på godt og vondt.

Muligheten til å prøve ut nye ting, uten å få karakterer, tror hun har god effekt på tankeprosessen.

– Jeg har mange venner som går på folkehøgskole i år. Generelt tror jeg vårt kull var veldig interessert i å gjøre noe annet før videre studier. Alle stortrives på den folkehøgskolen de har valgt!