Til hovedinnhold

Fra folkehøgskole til Nationaltheatret

Litt tilfeldig havnet Modou Bah på folkehøgskole i Hedmark. I dag takker han lærerne herfra for at han denne våren debuterer på Nationaltheatret.

– Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle gjøre etter videregående. Skulle jeg velge studier, militæret eller kanskje ta meg et friår, sier Modou Bah (27) fra Hønefoss.

Litt tilfeldig ble han med på skolerevyen i tredjeklasse, aller mest for å få med seg den beryktede revyfesten. Her fikk han blod på tann. Det var gøy å stå på scenen, kanskje var det noe han kunne fortsette med? Instruktøren anbefalte folkehøgskole, og tipset han om å søke Revyskolen.

– Vi var tre kompiser som sammen søkte Revyskolen, og alle kom inn. Jeg ante ikke hva folkehøgskole var, men hadde hatt det sykt gøy da vi satte opp skolerevyen. Dette ville jeg gjøre mer av, forklarer Modou.

– Ingenting av det jeg gjør i dag hadde skjedd hvis det ikke var for folkehøgskolen, sier Modou Bah. Denne våren debuterer han på Nationaltheatret.

Les mer om Solbakken folkehøgskole

Mer enn revy

I løpet av våren byttet skolen navn til Solbakken folkehøgskole, og endret satsingsområde fra revy til teater, sang og dans. Kompisene ble usikre på om de skulle trekke seg. Det var jo revy de ville holde på med, ikke noe annet. Likevel tok de sjansen og flyttet til den lille skolen på Skarnes i Hedmark.

– Det første møtet med skolen var litt skummelt. Jeg var 18 år, og hadde aldri bodd hjemmefra før. Heldigvis reiste jeg sammen med to kompiser, det gjorde oppstarten litt enklere, forteller Modou.

Han husker godt brettspillkvelder og mye tedrikking fra de første ukene, og følte seg fort hjemme. På landets minste folkehøgskole gikk alle elevene i samme klasse.

– Solbakken var litt som å gå på videregående, bare uten karakterer. I stedet for å ha tre timer i uka som jeg syntes var gøy, var hele timeplanen spennende, sier han, og understreker at noe av det beste med folkehøgskole er at det finnes fag for enhver smak eller interesse. Det gjør at de fleste elever trives.

– Blant oss elever var det stor variasjon i erfaringer og mål med året. Noen hadde holdt på med teater fra de var små, noen hadde gått drama på videregående, mens andre igjen bare var ute etter å prøve noe nytt, sier han.

– En slik blanding var fint for miljøet!

– Lærerne på folkehøgskolen satte fyr under meg. Jeg hadde aldri før møtt noen som brant så mye for faget sitt. Det var utrolig inspirerende, sier Modou Bah. Nå er han hektisk opptatt med prøver til «Engler i Amerika» på Nationaltheatret. Foto: Øyvind Eide

Les også: En fordel å være liten

Lærerne betydde en forskjell

I tillegg til engasjerte medelever fikk lærerne stor betydning for Modou.

– Lærerne på folkehøgskolen satte fyr under meg. Jeg hadde aldri før møtt noen som brant så mye for faget sitt. Det var utrolig inspirerende, sier han.

At de var få elever på skolen gjorde det lett å se den enkelte. Hvis det var noe man syntes var vanskelig eller ikke mestret, fikk man tett oppfølging og ekstraundervisning.

– Spesielt godt husker jeg to lærere som jobbet hele tiden, og sto på for oss døgnet rundt. Hilde hadde tilbud om individuelle sangtimer når som helst, og fant ofte på noe for oss etter kveldsmat. Endre hadde selv studert på LIPA, og da jeg fant ut at det var dit jeg ville ble han veldig viktig for meg, forteller Modou.

– Det var utrolig kompetente fagfolk som underviste på skolen, legger han til.

– Alt har gått så utrolig fort. Jeg hadde en femårsplan om å få en jobb på et institusjonsteater, og bare en fjern drøm om Nationaltheatret. Nå er jeg altså her, sier Modou Bah. Foto: Øyvind Eide

Blant de 29 elevene på skolen var de åtte som bestemte seg for å satse videre på teater. Skolen opprettet et andreårstilbud for dem, slik at de kunne forberede seg på opptak til ulike teaterhøgskoler. Mye av fokuset lå på monologarbeid.

– Lærerne var utrolig ærlige med oss, og fortalte åpent hvor hardt det er å komme inn i bransjen. Uansett hvor mye man står på er det ikke sikkert man kommer noen vei, sier Modou.

– For meg ble det en kjempeboost. Jeg er utrolig sta, og dette ga meg bare lyst til å stå på enda mer, smiler han.

 Les også: – Lærerne jeg møtte ble et vendepunkt

Debuterer på Nationaltheatret

Solbakken ble veien inn til LIPA i Liverpool. Etter bachelorgraden der ventet noen måneder på turné i Tyskland og Frankrike, før det bar hjem igjen til Norge. Modou besøkte videregående skoler og holdt workshoper for dramaklasser i regi av Solbakken en periode, før han fikk sin første rolle hos Akershus teater. Parallelt med denne forestillingen havnet han på audition hos Nationaltheatret, og i vår debuterer han med en stor rolle på hovedscenen. Det er uvanlig tidlig.

– Alt har gått så utrolig fort. Jeg hadde en femårsplan om å få en jobb på et institusjonsteater, og bare en fjern drøm om Nationaltheatret. Nå er jeg altså her, smiler Modou.

Debutnervene begynner å melde seg! Foto: Åsta Hoem Hagen

Dragartisten han skal spille er én av åtte hovedroller i stykket «Engler i Amerika». En politisk og religiøs fortelling, som foregår i et aidsinfisert homomiljø i New York midt på 80-tallet. Stykket er delt i to, med en samlet spilletid på over sju timer.

– Det er både spennende og veldig skummelt! Mange debuterer med en liten rolle, mens jeg går inn i noe stort. Dette er en av hovedsatsingene på Nationaltheatret i vår, og blir helt klart en «make or breake» for meg, sier Modou.

For Modous debut går inn i historiebøkene. Aldri før har dette stykket vært satt opp i sin helhet på Nationaltheatret, og de har heller aldri hatt en så lang forestilling på hovedscenen.

– Stykket er både morsomt og dramatisk, og det er en kritikk på alt. Både politikk, rase og religion. Jeg trodde det handlet om aids og homofile på 80-tallet, men det er virkelig ikke bare det, sier han, og forklarer at mye av tematikken er like aktuell i dag. Spesielt etter at Donald Trump ble president.

– En av karakterene i stykket er han som trente opp Trump i retorikk tidlig i hans karriere. Det er skremmende å se hvor stor likhet det er med det vi hører i dag, sier Modou.

Les også: Fant roen på folkehøgskole. Nå venter prestisjeskole i London 

Avgjørende år

Selv om stykket er langt, er ikke Modou redd for at det skal virke avskrekkende på folk. Flere av forestillingene er allerede utsolgt. Noen lørdager spilles stykket i sin helhet, mens de to delene ellers er satt opp på hver sine dager. Har man først sett en vil man se mer, lokker Modou.

– Hvor ofte har du ikke sett på Netflix, blitt hektet på en serie og sett episode etter episode? Jeg tror det er mulig å få samme følelse her, sier han.

Og mens han er opptatt med lange prøvetider på Nationaltheatret, tenker han ofte tilbake på tiden på Solbakken.

– Ingenting av det jeg gjør i dag hadde skjedd hvis det ikke var for folkehøgskolen. Jeg hadde mest sannsynlig reist i Forsvaret i stedet og tatt utdannelsen min der. Da ville jeg aldri stått på en scene, sier Modou.

Helt uavhengig av om han hadde satset videre med teater, er han tydelig på at folkehøgskoleåret ble viktig for ham som person.

– Månedene på folkehøgskolen gjorde meg trygg på meg selv. Der fikk jeg være den jeg er! På videregående blir du fort satt i bås, og det er vanskelig å komme ut av det mønsteret. Det hjelper å bytte miljø, forklarer han.

Modou tror det er usunt å gå rett fra videregående til studier. Der må du prestere med en gang, og mister sjansen til «å finne deg selv». Mange forblir usikre på den måten.

– Usikkerheten min hadde helt klart spent beina under meg hvis det ikke hadde vært for folkehøgskolen. Jeg hadde aldri turt å satse slik jeg gjør i dag. Da hadde jeg heller aldri havnet her, smiler han.

544