Litt motvillig havnet komiker Jonas Bergland på folkehøgskole. Det året skulle vise seg å bli helt avgjørende for veien videre.
– Jeg hadde egentlig ingen idé om hva jeg skulle gjøre etter videregående. Mamma og pappa foreslo et år på folkehøgskole, men jeg syntes det hørtes veldig natur og ungdom-aktig ut. Jeg så for meg folk i ullgenser som spilte gitar og var overnaturlig blide. Det virket rett og slett kjedelig, forteller komiker og allmennlege Jonas Bergland.
Likevel klarte de å overtale han, og litt motvillig søkte Jonas folkehøgskole. Han var aktiv langrennsløper og valgte derfor den eneste skilinja han fant: telemark på Idrettsskolen. Her så han for seg at det kunne bli mye tid til trening.
– I starten av året var det meste ganske uvant. Jeg var en inneslutta fyr, som hadde havnet på rom med en veldig utadvendt elev fra Sandnes. Han ble raskt et sosialt sentrum på skolen, mens jeg helst ville trene og var lite opptatt av sosialisering, mimrer han.
Les mer om Idrettsskolen Numedal folkehøgskole
Selv om starten ble litt brå, var det mye som gikk seg til etter hvert. Det beste med folkehøgskolen var opplevelsen av å kunne starte helt på nytt i et nytt miljø.
– Både ungdomsskolen og videregående var litt sånn at du fort ble satt i bås. Hvert år arvet du fordommene mot deg selv, og det var vanskelig å endre noe. På folkehøgskolen var det ingen som kjente meg fra før, og jeg kunne starte med blanke ark. Det likte jeg godt, sier Jonas.
Her møtte oslogutten elever fra hele landet. Alle var nye, og ingen eide definisjonsmakten på hva som var riktig eller galt, hva eller hvem som var bedre enn andre.
– Det førte til at man kunne finne opp seg selv på ny, få være den man ville være, sier han.
Med det kom og så muligheten til å utfordre seg selv!
– Jeg var nok stille ganske lenge, men kom mer og mer ut av skallet mitt etter hvert. Blant annet fordi jeg måtte gjøre ting som var nytt og uvant for meg, forklarer Jonas.
Les også: – Vi er kanskje beviset på at folkehøgskole passer for alle
Skoleåret han skulle bruke til trening inneholdt nemlig også andre utfordringer. Hver dag startet med en morgensamling for hele skolen. Elevene fikk ansvaret for innholdet i denne to dager hver.
– Først tenkte jeg at dette var noe jeg skulle snike meg unna og finne en unnskyldning for ikke å gjennomføre, sier Jonas. Da det ikke lot seg gjøre, bestemte han seg for å gjøre det så rart og dårlig som mulig. Mye av det de andre elevene presenterte interesserte han lite, og han syntes det ofte kunne bli kjedelig.
– Jeg tenkte at jeg skulle lage en parodi på noe av det som var gjort før, prøve å lage noe som var så lite gjennomtenkt som mulig, fortsetter han.
Hvorvidt han tenkte det skulle bli morsomt er han usikker på, men fremføringen falt i smak hos de andre elevene. De syntes det var ganske rart, og det ble fort en snakkis.
– I stedet for to morgensamlinger tror jeg at jeg holdt sju eller åtte. Det ble mye alternativ humor og litt show. En gang snakket jeg for eksempel bare om ting på k, en annen gang tryllet jeg uten å kunne trylle, smiler han.
– Hvis jeg hadde sett det igjen nå hadde det nok vært flaut, men der og da syntes jeg det var veldig kreativt. Jeg hadde nok et skjult behov for å få anerkjennelse eller tilhørighet på et vis, sier Jonas.
Les også: – Folkehøgskole er også å bevege seg ut av komfortsonen
At scenedebuten kom på folkehøgskolen var nok ikke tilfeldig. Jonas beskriver miljøet som veldig positivt, lite baksnakking og medelever som var åpne og generelt positive til andre. Det føltes ufarlig å teste seg selv.
– Det ga meg lyst til å fortsette, til å gjøre noe lignende igjen, sier han.
Da Jonas flyttet tilbake til Oslo og startet på Idrettshøgskolen, var han derfor på leting etter noe som kunne gi han den samme følelsen som morgensamlingene på folkehøgskolen. Et sted han kunne presentere noe for noen andre. En kompis tok han med til en nykommerkveld med stand up, og da var mye gjort.
– Jeg tenkte at det ikke var så fjernt fra det jeg hadde gjort på folkehøgskolen, så det kunne jeg også klare, sier Jonas.
Resten er historie. I dag er Jonas Bergland en anerkjent komiker, med flere priser og show i bagasjen. For tiden aktuell med forestillingen «Dr. Bergland bryter taushetsplikten», som spilles både i Oslo og andre norske byer.
– Frøet ble definitivt sådd på folkehøgskolen. Det er veldig lite sannsynlig at noen hadde sett meg på en scene uten det året. Jeg trengte presset og utfordringen jeg fikk der, sier han.
Les også: – Folkehøgskole er et modningsår
– Det sies at man finner seg selv på folkehøgskolen, og det er ikke uten grunn. Et slikt år gir deg tid til å tenke gjennom hva du vil, hvem du trives sammen med og hvem du egentlig er, sier Jonas, som er takknemlig for at foreldrene overtalte han til å velge folkehøgskole. Noen av sine aller beste venner fant han dette året, og det er alltid like hyggelig å møte igjen andre medelever.
– Folkehøgskolen er noe av det beste jeg har vært med på, og til da var det definitivt også det aller beste året i mitt liv. Det er litt klisjé å si det, men det stemmer altså, smiler han.
Han er ikke i tvil om å anbefale folkehøgskole til andre, uansett interesse eller hva du skal studere videre.
– Finnes det egentlig et godt argument for å ikke velge folkehøgskole? avslutter Jonas.
Antall søkere til folkehøgskolene har nesten doblet seg fra i fjor.
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Markus Gundersen (19) har allerede fått plass på folkehøgskole fra neste høst.
I disse dager er det mange som venter i spenning enten ved…
Folkehøgskolene har lærere som jobber døgnet rundt for elevene sine – bokstavelig…
Folkehøgskolene har nå åpnet for søknader for skoleåret 2025/2026. Etter 15. november…
Vi får mange spørsmål fra ungdommer som vurderer å søke seg på…
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Flere og flere folkehøgskoler tilbyr nå halvtårskurs. Sjekk oversikten over linjene med…
Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2025/2026.