- Lærerne jeg møtte ble et vendepunkt

At Morten Joachim fra 2019 kan føye «teatersjef» til CVen, sto ikke med stor skrift på fødselsattesten. Men året på Seljord folkehøgskole og møtet med lærere som musikklærer Vidar Ytre-Arne ble et vendepunkt.

Replikkene sitter løst når de møtes, 23 år senere. Ikke så rart, kanskje, siden de gjennom årene har samarbeidet om mange teateroppsetninger.

– Jeg husker deg som en som «tok ballen», mimrer Vidar.

– Jo, men det var dere som spilte den! repliserer Morten.

De finner raskt tonen, Morten Joachim og Vidar Ytre-Arne, et par tiår etter at de møttes for første gang.

Tøff start

Vi spoler mange år tilbake. Morten har selv beskrevet dem i stykket «Fire begravelser og ett bryllup» som han har turnert landet rundt med i regi av Riksteatret. Begravelsene var for hans mor, far, bror og stefar. Narkotika er et stikkord. Morten ble født med heroinabstinenser. Det fulgte år som kasteball mellom foreldre, barnehjem og fosterhjem. Mormor og hennes mann ble redningen. Han bodde hos dem på Gjøvik i sju år. Fikk frokost servert på sengen hver dag, sammen med varm klut for ansiktsvask! Morten hadde en «normal» tenåringstid.

– Folkehøgskole var en snakkis i det ungdomsmiljøet som jeg vanket i. Jeg ville gå på en skole med friluftslivlinje og være en del av «Bergansmafiaen». Jeg hadde vært på et par turer i Telemark før og visste at det kunne by på det meste. Og siden Seljord kunne skilte med både musikk valgfag og et par søte jenter i katalogen, var valget gitt, smiler Morten.

Les mer om Seljord folkehøgskule

Med vakker beliggenhet i Telemark har elevene på Seljord Folkehøgskule store muligheter til friluftsliv. Skolen har også en egen ekspedisjonslinje, med ekspedisjoner til Gaustadtoppen så vel som Mount Everest.

Prosjektansvar

Og det ble mye friluftsliv.

– Jeg er fortsatt ikke redd for å overnatte i telt på vidda i 20 minus, sier Morten.

Men han ble raskt oppslukt av faget «musikk og lyrikk», der forfatteren Aasne Linnestå var lærer. Morten trekker fram en forestilling som elevene satte opp i skulpturparken Tuft ved Seljordsvannet.

– Vi fikk sikkert mer hjelp enn jeg kan huske, men vi opplevde det som et prosjekt der vi fikset alle ting selv: Satte sammen program, lånte og transporterte utstyr, ordnet markedsføring,  gjennomførte forestillingen – og pakket ned. Det var vårt ansvar, det var en berusende følelse! minnes teatermannen.

– Dette er overførbart til det jeg kom til å drive med senere. Jeg fikk snusen på det å ta ansvar og gjennomføre noe. Konserten på Tuft er med meg fortsatt, poengterer Morten.

– Folkehøgskolen er et sted der det er mulig å slippe til et slikt engasjement som vi hadde. På andre arenaer hadde det vært vanskelig å få sjansen til å gjennomføre slike prosjekter som vi fikk. Her lærte vi å utøve våre interesser i et organisert miljø, med fagpersoner rundt oss, sier Morten Joachim.

Mestringsfølelse

– Jeg husker godt elever som Morten som «gir jernet»! Javel, så kan det gå galt, men jeg ser et ønske om å ville noe, og det er så flott! Jeg husker Morten fra den tiden som en som var veldig «på» – og kanskje måtte dempes litt! sier Vidar.

– Og jeg satte pris på det. Vidar kunne sette meg på plass, men da følte jeg at jeg ble tatt på alvor. Jeg husker en forestilling med Jeppe på Bjerget. Musikken var i en krevende rytme. Så satt det – og Vidar sendte meg et anerkjennende blikk. Du, for en mestringsfølelse! erindrer Morten.

Og fortsetter: – Det er slike øyeblikk som preger deg. Dette tok jeg med meg da jeg startet band senere. Jeg er ingen instrumentalist i eliteklassen, men jeg er god til å lede! I løpet av året etter Seljord ledet jeg fire band, laget musikk til teaterforestillinger og arrangerte musikk for kor. Det hadde jeg ikke gjort uten erfaringene jeg fikk her. Jeg «traff bølgen» på folkehøgskolen!

På musikal-linja på Seljord Folkehøgskule er det et mål at elevene skal få utfolde seg kreativt, og ikke være redde for å prøve og feile.

 

Les også: – Nå er jeg mer motivert for å fortsette

Tusen jern i ilden

Senere har det ballet på seg for Morten Joachim (med det sivile etternavnet Henriksen) – her er det bare rom for noen få stikkord: Startet barneteatret Soria under Moria i 2006, var med på å etablere scenekunstkollektivet Soria Laboratoria i 2009, har skrevet en rekke barneforestillinger som Doktor Proktors Promepulver og Doktor Proktors tidsbadekar (etter Jo Nesbøs bøker) og skrevet og regissert flere forestillinger for Prøysenfestivalen og en rekke av regionteatrene, blant annet for Teater Innlandet. I 2012 skrev han «Skaff meg en synder» for Teater Innlandet der skikkelser fra flere av Alf Prøysens noveller ble skrevet inn i samme forestilling. Og Vidar Ytre-Arne laget musikken. De turnerte lokale grendehus i Hedmark og Oppland, kom tett på folk og opplevde et brennende lokalt engasjement. Året etter samarbeidet de om «Nye Marispelet» på Rjukan der Vidar fortsatt er med. Fra 2019 blir Morten Joachim teatersjef ved Haugesund teater.

Fra 2019 blir Morten Joachim teatersjef ved Haugesund teater. Han takker lærerne han møtte på Seljord folkehøgskule for vendepunktet.

– Folkehøgskolen er et sted der det er mulig å slippe til et slikt engasjement som vi hadde. På andre arenaer hadde det vært vanskelig å få sjansen til å gjennomføre slike prosjekter som vi fikk. Her lærte vi å utøve våre interesser i et organisert miljø, med fagpersoner rundt oss, framholder Morten.

– Og det er akkurat det vi ønsker å være – et fristed for kreativ utfoldelse, prøving og feiling, understreker Vidar.

– Folkehøgskolen er et år til å bli kjent med sine sterke og svake sider. Du lever i ett år sammen med andre mennesker på terskelen til voksenlivet. Fellessamlingene bidro til å forme min identitet og engasjementet for rettferdighet. Jeg ble nok mindre dømmende og litt mer politisk engasjert, avslutter Morten Joachim.

Hva får man igjen for et år på folkehøgskole?
838

Kommentarer