- Det er jo skuespiller jeg er!

– Jeg har ingen nerver, bare mange sommerfugler, ler Anne Sofie Kvalvik (30).

Det har gått en uke siden premieren på Den Nationale Scene i Bergen, og hun begynner å venne seg til livet som skuespiller.  Selv om det skiller seg ganske mye fra dagene på vaskeriet hjemme på Askøy, klager hun ikke på mye å gjøre. Det er bare gøy. Med forestilling seks dager i uka de neste tre månedene blir det ikke mye fritid.

– Egentlig kunne jeg godt holdt på mer. Formiddagene er ganske kjedelige, da venter jeg mest på å kunne reise inn til teateret og gå på jobb, sier hun.

– Det er utrolig gøy å være skuespiller!

– Jeg har ingen nerver, bare mange sommerfugler, ler Anne Sofie Kvalvik (30), som spiller Hedvig i høstens oppsetning av Vildanden på Den Nationale Scene i Bergen.

Les mer om Vildanden på DNS 

Strålende kritikker

At Anne Sofie trives på scenen og med oppmerksomhet er det nemlig ingen tvil om. Hun har høstet strålende kritikker for sin tolkning av rollen Hedvig i den moderne versjonen av Ibsen-dramaet, og lyser opp når hun får snakke om det.

– Det er stas å bli intervjuet og få så mange gode ord. Dette vil jeg gjøre mer av. Det er jo skuespiller jeg er, smiler hun.

Akkurat det hersker det heller ingen tvil om, idet hun selvsikkert inntar scenen som 14-åringen Hedvig. Demonstrativt henslengt med bena på bordet og cola i hånda som tenåringer flest, stille og mutt. Eller i en sterk dialog om hvorvidt faren lenger er glad i henne.

Dans er sentralt i Anne Sofie Kvalviks rolle som Hedvig i Vildanden. Ikke rart hun imponerte med breakdance på audition. Foto: Odd Mehus.

– Jeg hadde aldri sett Vildanden før, men så er jo heller ikke denne oppsetningen helt som vanlig. Vi bruker vårt eget språk, ikke noe gammeldags, sier Anne Sofie, og forklarer hvordan de selv gjennom improvisasjon har fått være med å påvirke manus. På den måten blir det også mer deres.

– Det har gått fint å lære seg replikker utenat, jeg vet jo hva jeg skal si, smiler hun.

– Selv om jeg ikke sier like mye i alle delene er jeg ofte med, og må hele tiden følge med på når jeg skal inn og ut av scenen. Det er et spesielt lys som er signalet mitt, sier Anne Sofie.

Les også: – Hun vil ha nytte av folkehøgskolen resten av livet

Erfaring og OL-gull

Anne Sofie er den første personen med Downs syndrom i en ledende rolle på DNS, men hun er slett ikke uten erfaring. Både regissør og inspisient er fulle av lovord. Helt fra hun var liten har hun vært aktivt med i Jugendteateret i Ålesund, og etter at hun flyttet til Askøy som 21-åring har hun spilt med Teatertigrene i Bergen. Oppmerksomhet og journalister er hun dessuten vant til.

– Vet du ikke at jeg er olympisk mester kanskje? ler hun.

I 2009 deltok nemlig Anne Sofie i Special Olympics i Idaho, USA. Med seg hjem i kofferten hadde hun gullmedaljer i både slalåm og storslalåm, samt en bronse i super-G. Trening, utholdenhet og lange dager er hun med andre ord vant til.

– Dessuten går jeg på både dans og fotball, sier Anne Sofie.

– Da jeg fikk telefonen om at rollen var min hoppet jeg i taket, ler Anne Sofie Kvalvik. Nå blir hun gjenkjent som «hun som spiller på teateret».

Og det var på fotballbanen at skuespilleren nærmest ble headhuntet til jobben på DNS.

– Jeg var på trening som vanlig da er en trener kom bort til meg og spurte om jeg var interessert i teater. JA, selvfølgelig, ropte jeg. Og så ble jeg bedt om å komme på audition, sier hun.

På teateret ble hun forklart at de var mange som var hentet inn, og at det slett ikke var sikkert hun ville få jobben. Likevel tok det ikke lang tid før Anne Sofie var sikret rollen.

– Jeg viste frem noe jeg hadde skrevet selv. Det syntes de var stilig. Så ble jeg bedt om å danse, og da breaket jeg for dem. Det tror jeg de syntes var kult, smiler hun.

Ventetiden det neste døgnet var lang, det var vanskelig både å sove og jobbe. Ville drømmen bli virkelighet?

– Jeg klarte nesten ikke å jobbe selv om jeg var på jobb, ventet bare på at de skulle ringe. Da jeg fikk telefonen om at rollen var min hoppet jeg i taket, ler Anne Sofie.

Avgjørende folkehøgskoleår

Etter tre år på videregående på Sunnmøre reiste Anne Sofie til Åsane folkehøgskole og linjen bo og fritid. Det ble et år hun aldri glemmer.

– Vi hadde det utrolig gøy. Det var første gang jeg flyttet hjemmefra, og jeg ville virkelig ikke tilbake til mamma og pappa da det var over, smiler hun.

– Det sier egentlig ganske mye om hvor bra det var!

Den moderne tolkningen av Vildanden viser Hedvig i mange ulike situasjoner. Foto: Odd Mehus.

På folkehøgskolen hadde Anne Sofie teater som valgfag, og hun fikk spille Askepott i skolens oppsetning av stykket. Det hun husker aller best i dag er hvor treg prinsen var da han skulle kysse henne, og hun måtte be han «se å gjøre jobben sin». Hun ler godt mens hun forteller.

– Måten de fem elevene på denne tilrettelagte linjen ble møtt på folkehøgskolen var helt fantastisk, sier mamma Gunnhild Kvalvik.

– De ble virkelig så integrert som de kunne bli i elevflokken. Alle fem bodde på hvert sitt internat, sammen med mange andre gutter og jenter på sin egen alder. De var en del av gjengen, ikke en isolert gruppe, fortsetter hun.

Les mer om tilrettelagt undervisning på folkehøgskole

Slutt nå?

Anne Sofie har fortsatt god kontakt med mange av medelevene fra Åsane folkehøgskole. Tre jenter har senere vært støttekontakter for henne mens de har studert i Bergen. Snart kommer de på besøk for å se Vildanden og Hedvig på scenen. Det samme gjør flere lærere.

– Det blir ordentlig gøy! Nå kan vi ha reunion på teateret, mens jeg står på scenen, stråler hun.

At Hedvig og Anne Sofie Kvalvik har Downs syndrom i høstens oppsetning av Vildanden, gir stykket en ny dimensjon. Foto: Odd Mehus.

Tilbake til folkehøgskolen skal hun også senere i høst. Da er hun invitert for å fortelle om livet som skuespiller, sammen med søsteren som er billedhugger.

– Det blir ordentlig trist når vi er ferdige å spille teater, men samtidig blir kjekt å treffe igjen alle vennene mine på den vanlige jobben min, sier Anne Sofie.

Regissør Yana Ross har flere ganger beskrevet Anne Sofie som et talent, og håper hun også senere kan få en jobb innen teater eller film. Kanskje blir det ikke siste gangen det står Anne Sofie med gullbokstaver på en teatergarderobe?

– Vi vet aldri hva som venter rundt neste sving. Dette har vært en fantastisk mulighet for Anne Sofie. Nå får vi se hva som blir den neste, sier Gunnhild Kvalvik.