Det er alltid stor spenning på folkehøgskolekontoret den dagen statsbudsjettet blir offentliggjort. Da samles vi på møterommet og trykker febrilsk på «oppdater-knappen» på PCn og venter på at budsjettdokumentet skal bli lagt ut. Statsbudsjettet er viktig for folkehøgskolenes drift. En stor del av et folkehøgskoleopphold er finansiert over statsbudsjettet.
Mange tenker først og fremst på folkehøgskole som et annerledes skoleår der ungdom flytter hjemmefra etter videregående. Det er i og for seg riktig. Helårskurs for ungdom er tyngdepunktet i folkehøgskolenes virksomhet. Men folkehøgskolene er også mye mer!
Året 2018 går mot slutten. Et år der skolene har gitt elever og kursdeltakere titusentalls av verdifulle opplevelser og erfaringer. Et år der vi nok en gang opplevde formidable søkertall. Et år der vi igjen fikk bekreftet at folkehøgskoleelevene er de mest fornøyde elevene i landet. Et år der vi runda 10.000 følgere på Instagram. Og jeg kunne fortsatt og fortsatt og fortsatt…
I Norge er det 80 folkehøgskoler spredt over hele landet. Fra nord til sør. I bygd og by. Folkehøgskolene er på mange måter desentraliserte ressurssentre innenfor er bredt spekter av fagområder. Det sitter i ryggmargen til folkehøgskolene at vi skal bidra til folkelig opplysning for alle.
Overskrifta skulle kanskje ikkje tilseie at ungdom strøymar til folkehøgskulane som aldri før. Men vi er ei «førstegongsteneste» i livskunnskap, og vi er blitt viktigare enn nokon gong.
Både Arbeiderpartiet og SV ønsker å styrke folkehøgskolen i sine budsjetter, og håper Stortinget nuller ut Regjeringens kuttforslag.
Senterpartiet mener folkehøgskolene har et viktig utdanningstilbud, som bør bli ivaretatt og styrket. Det bør også være et tilbud for alle ungdommer som trenger et annerledes-år, ikke bare de med tjukk lommebok. Er ikke skoler uten eksamen med pedagogisk frihet gode nok for Høyre?
Både KrF og Venstre øker satsingen på folkehøgskole i sine alternative budsjetter, og reverserer Regjeringens kuttforslag. Det lover godt for budsjettforhandlingene.
Lars Waade, som er rektor ved Skogn folkehøgskole, har sin helt egne teori om hvorfor partiet for næringsinteresser vil kutte i budsjettet for folkehøgskolene.
I Trønder-Avisa 23. oktober forsøker Elin Agdestein (Stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag Høyre) å tilbakevise at regjeringa Solberg vil gjennomføre kutt i statsbudsjettet som rammer folkehøgskolene med ca. 45 millioner kroner. Innlegget ble publisert i Trønder-Avisa 27. oktober 2017.
Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…
Khalid hadde lenge vært skeptisk til folkehøgskole, men en varm anbefaling fra…
Usikker på hva du skal skrive i søknaden til folkehøgskolen du vil…
Det er ikke karakterene fra videregående som avgjør om man får plass på…
De fleste folkehøgskoler har 18-års grense, men det er noen muligheter for…
Visste du at du kan begynne på folkehøgskole i januar? Søk nå…
Folkehøgskolene har åpnet for søknader for neste skoleår. Du kan søke folkehøgskole…
Søknadene strømmer inn til folkehøgskolene. Svært mange ønsker seg et sosialt år…
For åttende år på rad har analysebyrået EPSI målt elevtilfredsheten i det…
Etter en annerledes vår er det stor forventning knyttet til skolestart på…