84 folkehøgskoler!

Sjøholt Folkehøgskole har planlagt oppstart høsten 2020. Foto: Rebekka Hatlem

Nye skoler:

I regjeringens forslag til statsbudsjett følger de opp tidligere vedtak med bevilgninger til nye folkehøgskoler. Dette betyr midler til helårsdrift av de nye skolene på Evje og Svalbard.

Det betyr også midler til realisering av Sjøholt folkehøgskole i august 2020. Sjøholt skal være en skole som retter seg mot 16-åringer.

Sjunkhatten folkehøgskole får også videreført planleggingsmidler. Denne skolen skal rette seg mot personer med ulike funksjonshemninger. Skolen jobber for å være klar til skolestart i 2021. I statsbudsjettet planlegges det dermed for at det om et par år vil være 84 folkehøgskoler i Norge (inkludert den nordiske folkehøgskolen).

Det er lenge siden det har blitt etablert så mange nye folkehøgskoler i Norge. Det er gledelig, men samtidig en naturlig imøtekommelse av de gode søkertallene folkehøgskolene har hatt de siste årene. Folkehøgskolerådet tror på fortsatt vekst og ønsker enda flere elevplasser i årene som kommer.

Etter hvert som de nye skolene er på plass, mener folkehøgskolerådet det nå er på tide å prioritere flere elevplasser til de eksisterende skolene. Som en start på en slik opptrapping ba vi i år regjeringen i om 200 plasser til eksisterende skoler. Dette fikk vi dessverre ikke. Vi kommer til å gjenta dette ønsket i høringen til statsbudsjettet.

Daglig leder for Folkehøgskolerådet, Christian Tynning Bjørnø.

Forskning, etter- og videreutdanning:

Folkehøgskolene har lang tradisjon i Norge. I 1864 ble den første skolen etablert i Norge. Siden dette har folkehøgskolene hatt en vesentlig rolle i den norske samfunnsutviklingen, med begrepene «danning og folkeopplysning» som overskrift. Ansatte står hver dag på for å gi i underkant av 8000 elever et skoleår der man utvikler seg som menneske i fellesskap med andre. Der det faglige, det pedagogiske og det sosiale henger nært sammen.

Det er en stor oppgave å bidra med danning og folkeopplysning til ungdommen. Det krever kompetanse og utvikling. Vi har derfor stort fokus på å utvikle gode kurs- og kompetanseutviklingstiltak for ansatte i folkehøgskolen.

I samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge og NLA er det etablert en egen lederutdanning for ledere i folkehøgskolen. Erfaringene fra dette er meget gode og i år er kull to i gang.

I samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge arbeides det også med å etablere en «Folkehøgskole-PPU». Vi har bedt regjeringen om studieplasser til dette, uten at det er imøtekommet.

Ting henger sammen. I en forlengelse av samarbeid med akademia er det naturlig å nevne forskning. I de nordiske landene finnes det nokså mye forskning på folkehøgskolene. Men i Norge er det begrenset med forskning. Vi ønsker mer forskning på folkehøgskolen. Dette er budskap vi vil fremføre i høringen til statsbudsjettet.

Elever ved Helgeland Folkehøyskole

Studiestøtte:

I forslaget til statsbudsjett er regjeringen i mål med opptrappingen av studiestøtten til studenter. Vi forstår ikke hvorfor folkehøgskolene fremdeles holdes utenfor i opptrappingen av studiestøtten.

Folkehøgskolene har i dag nøyaktig det samme antall skoledager som andre utdanningsforløp i Norge som er en del av opptrappingen. I tillegg har elevene på folkehøgskolene skole på ettermiddagene og i helgene, noe som begrenser muligheten til deltidsarbeid.

Vi mener det er naturlig at studiestøtten til elever på folkehøgskole er på samme nivå som til studenter forøvrig.

Alt i alt..

..et godt folkehøgskolebudsjett for nye skoler og et ok folkehøgskolebudsjett for eksisterende skoler.

Vi er et skoleslag med ambisjoner og derfor adresserer vi også noen tydelige behov og ønsker for fremtidige statsbudsjett.

Vi har mye å bidra med. Folkehøgskolene – Diamanten i utdanningssystemet!