Halvparten av årets Teaterhøgskole-kull er tidligere folkehøgskoleelever

Sebastian Sjåstad Overå, Ella Øverbye, Serian Jeng, Fride Lande og Syver Jevne Sjøhelle har alle kommet inn på Kunsthøgskolen i Oslo. Foto: Espen Ludvigsen

Seks tidligere elever fra samme kull på Romerike Folkehøgskole går i år på Kunsthøgskolen i Oslo, deriblant fem av dem på Teaterhøgskolen. Det betyr at halvparten av årets kull ved landets mest prestisjefylte teaterutdanning startet sin reise på folkehøgskole.

Tekst: Espen Ludvigsen, Romerike folkehøyskole, sist oppdatert: 25.11.2025

Da Teaterhøgskolen tok inn årets ti nye studenter i høst, var fem av dem tidligere folkehøgskoleelever.

Sebastian Sjåstad Overå, Ella Øverbye, Serian Jeng, Fride Lande og Syver Jevne Sjøhelle er alle fra folkehøgskolekullet på Romerike 2023-24. I tillegg går Kamilla Halden fra samme kull andreåret på Bachelor i klesdesign og kostymedesign ved Kunsthøgskolen i Oslo.

– Det er kjempegøy å være så mange fra samme kull, sier de.

For mange av de tidligere folkehøgskoleelevene som nå går på teaterhøyskolen, ble folkehøgskoleåret mer enn et skoleår – nemlig et vendepunkt.

– Før var jeg en ganske streit fyr som ikke turte å utfordre meg selv. På Romerike fikk jeg friheten til å prøve nye ting, og tryggheten til å sprenge grenser, sier Sebastian Sjåstad Overå.

Les også:

Synne Vo: – Hadde aldri skrevet låter før jeg begynte på folkehøgskolen

– Et fristed

Ella Øverbye beskriver folkehøgskolen som et fristed.

– Man får muligheten til å gjøre det man har lyst til, til å pushe seg selv, samt gjøre ting man kanskje ellers ikke ville turt, sier hun.

Elevene forteller at lærerne spilte en sentral rolle i søknadsprosessen til Teaterhøgskolen. Mange hadde aldri jobbet med monolog før, men fikk god faglig veiledning og oppfølging.

– Vi fikk hjelp og støtte hele veien. Det gjorde søknadsprosessen til Teaterhøyskolen mye tryggere, sier de.

Også Kamilla Halden, som nå går Klesdesign og kostymedesign, trekker frem den praktiske tilgangen og samarbeidet på folkehøgskolen som avgjørende.

– Jeg og en medstudent brukte mye tid på å lage opptaksprøvene våre mens vi gikk på Kostyme og teatersminke. Vi hadde alt vi trengte tilgjengelig, og lærerne oppmuntret oss hele veien, sier hun.

Kunsthøgskolen i Oslo. Foto: Espen Ludvigsen

Fellesskap og faglig trygghet

Et trekk som de fleste trekker frem, er følelsen av fellesskap. På folkehøgskole blir man kjent på tvers av linjer – i samarbeidsprosjekter, på huskonserter, under studieturen til Stockholm og på lange kvelder foran peisen.

– Det er et helt spesielt miljø der alle brenner for det samme. Uansett hvor forskjellige man er, har man noe felles, sier Syver Jevne Sjøhelle.

Serian Jeng forteller at hun fikk et stort kreativt nettverk på folkehøgskolen som fortsatt betyr mye.

– Etter Romerike begynte mange av oss å jobbe sammen og lage egne prosjekter. Jeg fikk noen av mine beste venner der – folk jeg både bor med og jobber med i dag, sier hun.

Ella og Serian satte for eksempel opp et teaterstykke sammen etter året på Romerike, der de involverte elever fra alle linjene.

For mange av elevene var det på Romerike de for første gang hørte om Kunsthøgskolen og Teaterhøgskolen.

– Teaterhøgskolen føltes som en felles religion som alle på Romerike tilba, men til syvende og sist er det jo «bare» en skole der man skal lære og utvikle seg, sier Ella.

Bor sammen i kollektiv

At seks elever fra samme kull nå studerer på Kunsthøgskolen i Oslo, sier mye om kvaliteten på folkehøgskole. Her møtes faglig tyngde, kreativ frihet og et unikt fellesskap som gir elevene mot til å satse.

– Jeg lærte ekstremt mye, ikke bare av lærerne, men også av de andre elevene. Året på folkehøgskole ble starten på alt jeg gjør i dag, sier Fride Lande.

I dag bor de fleste fortsatt sammen i kollektiv med tidligere Romerike-elever, og de holder tett kontakt. Det som startet som et folkehøgskoleår, har blitt et nettverk, et vennskap og et kunstnerisk fellesskap som varer.