Til hovedinnhold

Kom ikke inn på drømmestudiet: – Glad for at jeg endte på folkehøgskole

Astrid Elise visste tidlig at hun ville jobbe med å hjelpe mennesker, og sykepleierstudiet ble derfor et naturlig valg.

Da karaktersnittet økte på grunn av pandemien, måtte Astrid Elise (21) endre planene sine over natta. Nå er hun glad for at hun venta med å begynne på sykepleierstudiene.  

Sommeren 2020 venta Astrid Elise Brevik fra Averøya spent på et varsel fra Samordna opptak. Hun hadde søkt sykepleierstudiet i flere byer, med nabobyen Molde på førsteplass. Yrkesvalget hadde vært klart siden ungdomsskolen og planen var å “komme seg i jobb raskest mulig”. 

Men med høye søkertall til sykepleierstudiet, trolig på grunn av Covid19, økte snittet for å komme inn så mye at Astrid Elise havnet på ventelista på samtlige studier. Da kom tanken om å gå på folkehøgskole. Det hadde tidligere ikke vært aktuelt, blant annet fordi hun trodde et skoleår ville være for dyrt. 

Jeg var skuffa over å ikke komme inn på studier, men hadde venner som skulle gå på folkehøgskole, så jeg gikk inn på folkehogskole.no og lette etter idrettslinjer. Etter at jeg leste mer på nettsidene skjønte jeg også at det ikke nødvendigvis var så dyrt siden du kan får store deler av utgiftene til skoleåret dekket av Lånekassen 

Les også:

Se alle folkehøgskolenes ledige restplasser

Måtte velge mellom folkehøgskole og studieplass  

Astrid Elise hadde spilt håndball i sju år og da hun fant håndballinja til Skogn folkehøgskole sendte hun inn en søknad. Svaret om at hun hadde fått plass kom samtidig med meldingen fra Samordna opptak om at hun hadde rykka opp på ventelista, og kunne begynne på sykepleierstudiet i Elverum om hun ville.  

Jeg måtte ta en uke til å tenke, men endte med å takke ja til plassen i Skogn. Det var vanskelig å skaffe seg leilighet i Elverum på så kort varsel, men på folkehøgskolen sto rommet klart til meg, og jeg måtte bare ta med noen få ting. 

Allerede en uke før skolestart merket Astrid Elise at hun hadde gjort det riktige valget, noe som ble bekreftet da hun begynt på skolen. Bli kjent-turen den første uka er fortsatt på lista over høydepunkter fra året.  

Astrid Elise sier hun har endra seg en del i løpet av tida på folkehøgskole. 

Jeg har gått fra å være litt sjenert og introvert til å bli mer sosial og liker ikke å være så mye alene lenger. 

Jeg takker meg selv for at jeg tok meg tid til et friår!

Astrid Elise likte seg så godt på skolen at hun søkte om å bli en av ni stipendiater. Fra å tenke at folkehøgskole var helt uaktuelt har hun nå vært på Skogn i to år, og angrer ikke på at hun tok seg tid til en skikkelig pause. 

Fire håndballspillere smiler mot kamera.
Astrid sammen med lagkameratene og klassevenninnene på håndball-linja.

«Empati med rævspark» 

Skogn folkehøgskole som ligger utenfor Levanger i Trøndelag er kjent for mottoet EMR – Empati med rævspark. Enkelt forklart betyr det å lytte til og støtte elevene, men samtidig utfordre dem og gi dem et “rævspark” om det trengs. 

Stipendiatene bidrar også med litt EMR, blant annet under «Skofo-games», en konkurranse som arrangeres annenhver fredag for å få elevene med på ulike aktiviteter. 

For Astrid, som var en av få elever uten en eneste fraværstime i løpet av skoleåret, var behovet for «rævspark» kanskje ikke så stort, men mottoet er likevel noe hun planlegger å ta med seg videre i sykepleieryrket. 

En del pasienter trenger nok litt «Empati med rævspark», og at man pusher dem, blant annet til å få bevegd kroppen under sykdom.  

Hun er også takknemlig for all hjelp og samtaler med ansatte ved skolen i løpet av skoleåret, og forteller at flere ansatte har betydd mye for henne. 

Skogn folkehøgskole

Sted: Skogn, Levanger kommune
Elevplasser: 95
Linjer: 10
Undervisning pr. uke: 28 timer
Verdigrunnlag: Frilynt

Les mer om skolen

Det mangler ikke på utfordringer ved Skogn folkehøgskole! Her fra skolen sin gjørmeløype.

Inspektør Jørn Kristian Berg har vært en god støttespiller for Astrid Elise, både som håndballspiller, elev og stipendiat. Her på siste skoledag.

Gjør trønder av seg 

To år i Trøndelag var ikke nok for Astrid Elise. Hun planlegger fortsatt å bli sykepleier og ta master i kreftsykepleie på sikt. Men nå står studier i Levanger og Namsos på toppen av lista på Samordna opptak. Konkurransen om plassene er også mindre, siden søkertallene har gått ned. 

Siden hun nå søker i ordinærkvota øker hun også snittet med alderspoeng, og får to tilleggspoeng for det første året på folkehøgskolen.  

Denne sommeren vil mange unge havne i samme situasjon som Astrid Elise var i for to år siden. Hun anbefaler folkehøgskole som en god plan B for alle som blir skuffa over resultatet fra Samordna opptak. 

Om du blir skuffa over å ikke komme inn anbefaler jeg et år på folkehøgskole over å jobbe et år. Jeg tror det kan tære på psyken å ta et jobbår fordi du ikke kom inn på studier, da er det bedre med et år på folkehøgskole der du lett får tankene over på noe annet! 

Les også:

Hvor lenge varer førstegangsvitnemålet?

695