
Kjersti Løken Stavrum fra Ytringsfrihetskommisjonen syns folkehøgskolene har fått ufortjent lite oppmerksomhet for den rollen de har.
Medieleder Kjersti Løken Stavrum tror det viktigste unge gjør er å skaffe seg erfaringer. Hun synes dessuten folkehøgskolene har fått ufortjent lite oppmerksomhet for den rollen de har.
Kjersti Løken Stavrum er administrerende direktør i Stiftelsen Tinius og har bakgrunn som medieleder, forfatter, journalist og redaktør. Nylig holdt hun foredrag om ytringsfrihet for norske folkehøgskolerektorer.
– Jeg tror det er å være ung i dag er veldig annerledes enn da vi som er voksne nå var unge, sier hun.
– Det gjør at vi voksne kanskje er til mindre hjelp enn det vi kunne ha vært, fordi vi ikke helt fullt ut forstår det som er annerledes ved deres oppvekst.
Samtidig er Løken Stavrum litt redd for at vi også overproblematiserer og gjør de unge utrygge på om de evner å håndtere sin egen samtid.
Har du noen råd til unge som skal velge veien videre etter videregående?
– For det første tror jeg tror det er lurt å bare skjønne at du er ikke voksen ennå, sier Kjersti Løken Stavrum.
– Det er veldig mye som kommer til å forandre seg, og unge kommer til å se på seg selv og andre og verden på en annen måte når de får litt mer erfaring, fortsetter hun.
Medielederen sier hun alltid har tenkt på det å få erfaring som en grunnleggende viktig ting å skaffe seg.
– Og erfaring får du bare hvis du gjør noe du ikke kunne, eller ikke hadde gjort før, sier hun. – Og jo mer erfaring du klarer å få med deg, jo bedre beslutninger tar du.
Hvis du er usikker, ta noe som gir deg mange muligheter, som gir liksom ordentlig festesmøring på ulikt føre. Det tror jeg er lurt.

Kjersti Løken Stavrum kjenner mange som har hatt et fantastisk opphold på folkehøgskole. Foto: Folkehøgskolene
Fra et voksenståsted tenker Løken Stavrum at meningen med livet er å prøve å ta så gode beslutninger som mulig. For deg selv, og for andre, og som en del av samfunnet.
– Og det kan du bare hvis du har litt at du har med deg mye forskjellig i sekken, og at du tenker over hva du har med deg i den sekken, mener hun.
– Så skal du jo selvfølgelig velge en måte du kan få jobb og utdanning og sånn, og det, da tror jeg det er ganske lurt å velge brede retninger, fortsetter medielederen.
Les også:
Stavrum ledet Ytringsfrihetkommisjonen som ble oppnevnt i 2020 og hadde som mandat å undersøke blant annet internetts innvirkning på ytringsfrihet og redaktøransvar. Kommisjonens sluttrapport ble publisert som NOU i 2022.
Hun har også utgitt bøker innen temaet ytringsfrihet.
– Jeg tenker at folkehøgskolenes rolle i samfunnet er veldig viktig, og at den har vært underkommunisert og underforstått, sier medielederen.
Grunnen er at folkehøyskolene kan gi alle ungdommer en erfaring, også de som er usikre. Å bringe de som er særlig usikre inn i et fellesskap, det er av stor verdi for demokratiet vårt, hevder Kjersti Løken Stavrum.
– Jeg kjenner flere som har valgt å være på folkehøgskolen, og har vært lykkelig over det
– Jeg synes nok at folkehøgskolen har fått ufortjent lite oppmerksomhet om den rollen den har. I hvert fall når du ser det opp mot hvor mange som velger å ta et friår.
Les også:
Tenker du at folkehøyskolene kan være med på å styrke demokratiet?
– Ja, det gjør jeg, svarer Kjersti Løken Stavrum.
Hun fortsetter: – Som jeg nevnte, kan folkehøyskolene bringe ulike ungdommer inn i et fellesskap, og det er av stor verdi for demokratiet vårt.
Les også:
Den engasjerte medielederen mener at vi må ta med både gutter og jenter i kampen for ytringsfrihet.
– Jentene er dessverre tilbøyelige til å være mye mer forsiktig og litt selvsensurerende, sier hun.
Hun tenker at det er viktig at jenter blir litt utfordret.
– Mange bruker av den grunnen kanskje for lang tid til å finne sin egen stemme, tror Løken Stavrum.

Kjersti Løken Stavrum snakket om ytringsfrihetens kår på Rektormøtet i januar 2026. Foto: Folkehøgskolerådet
Når Løken Stavrum tenker på folkehøyskole, tenker hun på hyggelig og trygt samvær mellom unge folk.
– Jeg var helt ukjent med folkehøyskole da jeg vokste opp, enda vi hadde Skjeberg folkehøyskole der jeg bodde. Jeg visste for lite og hadde ingen forståelse for det.
Den voksne Kjersti vil anbefale folkehøgskole, noe hun ser kan være litt rart siden hun ikke vurderte å gå folkehøyskole selv.
– Men nå kjenner jeg så mange, også i min nærhet, som har hatt sånn fantastisk opphold, røper hun.
Hun legger til at hun alltid har vært imot et hvileår, som det er det veldig mange som tar.
– Og kanskje særlig derfor tenker jeg at folkehøgskole bør anbefales som noe man kanskje bør vurdere, i stedet for kanskje å reise rundt på opptrådde stier i Thailand, avslutter medielederen.
På verdens frieste skole får elevene prøve ut et fag i praksis uten karakterer eller eksamen. Læringen skjer i samhandling mellom læreren og medelevene.
Finn ut mer
De fleste folkehøgskoler har 18-års grense, men det er noen muligheter for…

De fleste som går på folkehøgskole velger å ta studielån fra Lånekassen.…

I samtale med elever ved Romerike folkehøgskole tok statsminister Jonas Gahr Støre…

Da Helle Thomsen gikk håndballinja på Skogn folkehøgskole på nittitallet, kunne ingen…

Folkehøgskolene har rullerende opptak. Det betyr at du kan søke og få…

Sliter du med å bestemme deg for hva du skal gjøre til…

Søknadene strømmer inn til folkehøgskolene. Her er de 10 linjene som har…

Visste du at du kan begynne på folkehøgskole i januar? Søk nå…

Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…

Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2026/2027.