Alt du trenger å vite om folkehøgskole og penger

Hvorfor koster folkehøgskole penger?

Man kan ikke tjene penger på å drive en folkehøgskole, og støtten skolene får fra staten dekker vanligvis alle kostnader til undervisning.

Det du betaler for er et sted å bo, maten ved skolen (frokost, lunsj, middag og kvelds) og utgifter som strøm, internett og innboforsikring.

I tillegg kommer utgifter som kan variere fra linje til linje, som studieturer og bruk av utstyr.

Når må jeg begynne å betale skolepengene?

Den første innbetalinga er administrasjonsgebyret på rundt 2500 kroner som du må betale når du takker ja til plassen.

Med noen unntak betaler du ikke mer før du begynner på skolen.

De fleste skolene lar deg velge mellom å fordele skolepengene på åtte måneder, eller halve summen ved skolestart og den andre halvdelen i januar.

Skolene pleier å tilpasse regningene til utbetalingene fra Lånekassen, som er den 15. hver måned.

Hvor mye kan jeg få i støtte?

Du kan få 154 880 kroner i basislån av Lånekassen for å gå på folkehøgskole i skoleåret 2026/2027.

Basislånet består av et lån du må betale tilbake, og et lån som blir omgjort til stipend om året blir godkjent.

Stipend betyr at du får pengene uten å måtte betale tilbake.

Du får stipend i 10 måneder for å gå et helt år på folkehøgskole. Om du skal gå et halvtårskurs kan du få støtte for fem måneder.

Pengene blir ikke jevnt fordelt gjennom året. Du får to større utbetalinger i august og januar, og mindre utbetalinger de åtte andre månedene.

Pengene kommer inn på konto den 15. hver måned, bortsett fra den første utbetalingen som kommer etter at du har møtt opp på skolen og skolen kan bekrefte at du har begynt som elev.

Du kan søke om støtte fra Lånekassen fra midten av mai våren før du skal begynne på skolen, men du må ha fått skoleplass for å kunne søke.

Siste frist for å søke støtte for høstsemesteret er 15.november. Siste frist for vårsemesteret er 15.mars.

Du kan ikke få ekstralån av Lånekassen til å betale skolepenger, men elever med spesielle behov kan  få ekstra stipend eller støtte fra NAV. 

Det finnes også legater med egne kriterier der man kan få støtte for å gå på folkehøgskole.

Hvor mye er lån og hvor mye er stipend?

40 % av lånet blir gjort om til stipend når året er godkjent.

Folkehøgskoler har ikke karakterer, eller eksamen du må bestå for å få året godkjent, men du kan ikke ha mer enn 10 % fravær i løpet av året.

Eksempel for skoleåret 2026/2027

Lån: 92 928

Stipend: 61 952

Sum basislån: 154 880

Når må jeg begynne å betale ned på lånet?

Når du er ferdig på skolen, og året ditt er godkjent sitter du igjen med 92 928 kroner i lån.

Når du må begynne å betale avhenger av hva du skal etter at året på folkehøgskole er over.

Du skal studere videre, og fortsatt få støtte av Lånekassen

Du må ikke betale tilbake på lånet, og lånet får ikke renter før du er ferdig med studiene dine, så lenge du er fulltidsstudent og fortsatt mottar støtte fra Lånekassen.

Du kan få studiestøtte for til sammen 480 studiepoeng. Året på folkehøgskole regnes i denne sammenhengen som 60 poeng.

Du skal ikke gå mer på skole/ ikke få mer støtte av Lånekassen

Når du er ferdig med utdanningen må du begynne å betale på lånet, men det tar en stund før første regning kommer.

Rundt fem måneder etter at du er ferdig på folkehøgskolen kommer en betalingsplan som viser hvor mye du må betale i måneden, og hvor lang tid det tar før lånet er nedbetalt.

Om du vil betale ned lånet kjappere kan du endre planen selv.

Rundt sju måneder etter skoleslutt kommer den første regningen.

Rentene på lånet kommer i tillegg til summen du har lånt. Lånekassen begynner å beregne renter av lånet ditt rett etter at skoleåret er over. Renta er prisen det koster å låne pengene. Renta varierer, men vanligvis er studielånet fra Lånekassen mye billigere enn andre lån.

Du kan også få utsatt regninga om du ikke har råd til å betale lånet en måned. Du kan få utsettelse i til sammen 36 måneder (tre år til sammen).

På nettsidene til Lånekassen kan du regne ut hvor mye og hvor lenge du må betale ned på lånet ditt.

Få slettet deler av studielånet ditt

Du kan få slettet mer av studielånet ditt enn det som blir gjort om til stipend når du er ferdig på folkehøgskole.

Om du bor i en av disse kommunene når du er ferdig med å studere, så kan du få slettet 25 000 kroner av studielånet ditt hvert år.

Du kan få slettet inntil 60 000 kroner av studielånet ditt hvert år om du bor i en av disse kommunene i Nord-Troms og Finnmark.

I tillegg kan du få slettet deler av studielånet ditt om du har tatt utdanning som lærer og har jobbet som lærer i minst tre år. 

Hvor dyrt er det sammenligna med å studere?

Det kommer an på hvor du skal bo mens du studerer, hva boligkostnadene er på stedet og hvor mye penger du velger å bruke på mat og andre utgifter som reiser og hobbyer.

Norsk studentorganisasjon setter hvert år opp et studentbudsjett basert på nye tall om hvilke utgifter en student kan regne med å ha.

For skoleåret 2025/2026 var de gjennomsnittlige utgiftene for studenter på norske universiteter og høgskoler per måned 20 619 kroner.

For kun mat og bolig var summen 13 080 kroner i måneden.

Til sammenligning kostet et gjennomsnittlig år på folkehøgskole i samme periode 14 807 kroner i måneden. I prisen på folkehøgskole er ikke bare bolig og mat, men også studieturer, strøm og internett inkludert. Skikkelig all inclusive.

Hvordan finner jeg en linje jeg har råd til?

Skoleåret 2025/2026 kostet folkehøgskole i snitt 14 807 kroner per måned i 10 måneder.

Noen skoler har valgfag eller frivillige reiser som ikke er med i denne summen, sjekk med skolen du vil gå på om du er usikker på dette.

På www.folkehogskole.no kan du sette opp et prisfilter der du kan krysse av for hvilken prisklasse du vil søke etter linjer i.

Om du er usikker på om du har råd til å betale mer enn støtten fra Lånekassen, kan det være lurt å sette på prisfilteret før du begynner å søke.

Hvordan finner jeg ut om linja er verdt det?

Prisforskjellene mellom linjene er ofte på grunn av studieturer man drar på, eller utstyr som kjøpes inn til linja.

Det kan være lurt å tenke over hvor viktig turen og tilgangen til utstyret er for deg.

Skal linja reise til et sted du uansett har lyst til å reise til? Vil det å reise med folkehøgskolen gi deg tilgang til steder og mennesker du kanskje ikke vil få sett eller møtt om du reiser alene?

Da kan det gi turen stor nok verdi til at det er verdt pengene. Om turen bare er en bonus kan du kanskje velge ei billigere linje?

Det samme gjelder linjer som er dyre på grunn av aktiviteter og utstyr som blir brukt. Er aktiviteten noe du uansett har lyst til å gjøre, eller kan du ha det like gøy på ei billigere linje?

Uansett hvor man reiser eller hvilket utstyr man bruker er folkehøgskoleopplevelsen den samme.

Det er hverdagen på skolen og det du lærer sammen med medelevene dine som vil gi deg et minneverdig år.

Hvilke ekstrautgifter bør jeg regne med?

Selv om mat, strøm, internett og rommet du bor på er inkludert i prisen du betaler på folkehøgskolen, bør du også regne med å bruke noen lommepenger.

Her kan du lese hva fem elever fra ulike skoler og linjer brukte utenom skolepengene.

Om du trenger eget utstyr til linja du skal gå på, bør du også beregne penger til det.

Det kan være lurt å tenke over om det er utstyr du uansett trenger og vil bruke i 10-15 år etter året på folkehøgskolen er over, eller om utstyret bare skal brukes dette skoleåret.

Du kan også spare mye penger på å kjøpe tingene du trenger brukt, eller tjene inn noen av pengene ved å selge utstyret når skoleåret er ferdig.

Her kan du lese elevenes egne tips til å handle folkehøgskoleutstyr brukt.

I tillegg bør du regne med hvor mye det vi koste å reise til og fra skolen ved skolestart, skoleslutt og ferier.

Når feriene begynner og slutter står i skoleruta, som du vanligvis kan finne på nettsidene til skolen i god tid før skolestart.

Det kan være lurt å bestille eventuelle billetter tidlig for å få en bedre pris.

Hva sparer man penger på når man går på folkehøgskole?

Skolene har ofte spesialrom elevene kan bruke utenfor skoletiden, som øvingsrom eller treningsapparater. Om du pleier å leie lokaler eller være medlem på et treningssenter slipper du den utgiften.

Folkehøgskolene er også kjent for et avslappa forhold til klær. De fleste går i joggebukse, ullgenser og slippers, så mest sannsynlig går det mindre penger til shopping også!

Studentrabatten kan også gjøre flere aktiviteter eller innkjøp billigere.