Solveig Kloppen: – Vet ikke hvem jeg ville vært uten folkehøgskolen

For mer enn 30 år siden var det Solveig Kloppen og romvenninna Wenche som bodde på rom 203 på B-internatet ved folkehøgskolen på Jessheim. Nå er hun på besøk hos Jacob Krogh og Johannes Hallesby Kjærnes som bor på rommet dette skoleåret.

Programlederen, som er kjent fra programmer som Norske Talenter og Alle mot alle, var elev ved Romerike folkehøgskole i 1992.

Inne på internatrommet kommer minnene kjapt tilbake. Noe har heldigvis endret seg siden da.

– Altså, dette er helt koko. Men da vi gikk her så fikk man lov til å røyke inne. Så dette ble etter hvert et slags røykerom, forteller Kloppen med innlevelse, mens hun sitter på en av sengene på internatet.

Hun er rimelig sikker på at de ikke er byttet ut siden 90-tallet.

–  Og så bodde jeg sammen med Wenche, verdens skjønneste Wenche som ikke røyker. Men på kveldene så ble hun av og til litt kveldstrøtt. Så innimellom sa hun, og da var altså rommet fullt av både røyk og mennesker, at nå tror jeg at jeg må sove.

–  Og da sa vi bare sånn, okei, god natt da Wenche! Og så snudde Wenche bare seg rundt i senga og sovnet. Og da bare fortsatte vi!

Folkehøgskolen endret livet

Programlederen er fra Jessheim og flyttet ikke langt for å begynne på teaterlinja på den kjente folkehøgskolen. Men året har satt spor.

– Året her gjorde at jeg ikke nødvendigvis visste hva jeg skulle bli etterpå, men jeg fant hvert fall ut av hvem jeg skulle være.

Hun mener et år på folkehøgskole gjør elevene til rausere og mer empatiske mennesker, fordi man skal skape noe sammen med andre over tid.

– Noe av det som er helt vanvittig fint med folkehøgskoler er jo at man møter folk fra hele landet, og fra alle samfunnslag.

– Faget er ikke det viktigste, men å lære at man kan bli glad i folk som ikke er som deg.

Hun har holdt kontakten med vennegjengen fra året på Romerike. Noen er til og med naboer i dag, og har vært forlovere og faddere til hverandres barn.

– Noen tenker at de kanskje bare skal rykke inn i utdanning og få seg en jobb, og kanskje ikke ta seg tid til folkehøgskole.

Hva tenker du?

– Nei, jeg tenker at dere skal sikkert jobbe til dere er 156 år gamle.

Det er fint å jobbe, jeg mener ikke det. Det er kjempefint å jobbe. Jeg elsker å jobbe.

Men, de har ikke så dårlig tid?

– Nei.

–  Det å ta seg ett år på folkehøyskole, det tror jeg er bra for alle. Rett og slett et pusteår.

Hun tror også folkehøgskole er bra for å forhindre utenforskap, og styrke elevenes psykiske helse.

– Her går det an å feile, og så er du her i morgen også.