Til hovedinnhold

Diagnose: Digital overdose. Gå på folkehøgskole

Går du på videregående og hverdagen er digital hjemmeskole, sosial distansering, restriksjoner, isolasjon, mangel på aktivitet og motivasjon? Ta et år på folkehøgskole. Det er den beste medisinen nå.

Dette er et leserinnlegg som først ble publisert i avisa GD. Det er skrevet av Lene Espelund, lektor i samfunnsvitenskap og tidligere lærer på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole

Sosialisering og samhold

Eksotiske reisemål har gjort folkehøgskolene til reisebyrå om man ser på linjenavn og bilder og historier på nettsider og sosiale medier. Likevel, spør man ved skoleårets slutt hva det viktigste elevene opplever på folkehøgskole er svaret vennskap og samhold. Timene på internatet, i spisesalen, i peisestua, turer i nærområdet, besøk på rommet, kvelder der ingenting skjedde og alle var sammen. De lange samtalene. I en digital forelesning får du sagt det du vil si, men det er også alt du får sagt! Ni måneder på folkehøgskole er en veldig lang samtale. Og alt for kort tid skal man tolke mengden tårer og klemmer ved hjemreise.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert i avisen GD

Kohortenes år

Klem!? Med flere enn en til to nærkontakter? Nesten utenkelig etter et år med pandemi, smittevern, distansering, og kohorter. En folkehøgskole er den største og beste kohorten du kan drømme om.

Går du siste år på videregående vil halvparten av din skoletid være preget av digital skole og sosiale restriksjoner. Du trenger et år på folkehøgskole. Kanskje trenger du pause før du gjennomfører skolen, nye opplevelser før du blir lærling, begynner i jobb eller starter studier. En av Norges over 70 folkehøgskoler har noe å tilby akkurat deg.

Folkehøgskole er muligheten for å sosialisere, klemme, lære, oppleve, utfordre, le, diskutere – sammen med andre! Bilde: Folkehøgskolen Nord-Norge
Folkehøgskole er muligheten for å sosialisere, klemme, lære, oppleve, utfordre, le, diskutere – sammen med andre! Bilde: Folkehøgskolen Nord-Norge

Kjenn deg selv i møte med andre

Folkehøgskole er muligheten for å sosialisere, klemme, lære, oppleve, utfordre, le, diskutere – sammen med andre! Du kan bo et annet sted, møte nye mennesker, omgås dialekter du aldri har hørt, spise mat du ikke kjenner, og møte deg selv i et hav av personligheter. Du kan utforske fag og aktiviteter, interesser og muligheter, uten å forplikte deg til pensum, karakterer og studieprogresjon. Folkehøgskole har ingen karakterer, bare mye karakter.

Noen sier folkehøgskole er dyrt. Statens Lånekasse gir stipend og lån som på mange folkehøgskoler dekker kostnaden. Viktigst, skolepengene dekker fire måltider om dagen, undervisning, aktiviteter, og et sted å bo sammen med andre. Akkurat så annerledes og spennende som det høres ut.

Les også:

- Her kan vi klemme og være sammen med 100 andre

Vennskap for livet

Relasjoner fra folkehøgskole kan ikke sammenlignes. Vennskap som oppstår i et samfunn der de samme menneskene er ved frokost, i undervisning, til middag, på kvelden, i latterkuler og diskusjon, i aktivitet eller kjedsomhet, er unikt. En folkehøgskole kan være en trykkoker for sosialt samspill. Har du gjort noe du er flau over – en krangel eller et kyss – og vil slippe unna den andre kan du hoppe over frokost og kanskje lunsj, men sulten vil lokke deg fram når middagslukt spres i gangene. Sannsynligvis er den du helst ikke vil møte akkurat der. Sannsynligvis går det fint. Så mye har skjedd at ingen tenker på det. Kanskje er det mulighet til å snakkes ved kveldsaktiviteten og en kopp te. Sannsynligvis blir det fint.

Les også:

Folkehøgskole er det tryggeste valget til høsten

Folkehøgskole for folkehelsa

Et år med virus, smittevern, hjemmeskole, karantene og restriksjoner, men folkehøgskolene fungerer nesten normalt. Det er annerledes, lærerikt, utfordrende og utviklende personlig, faglig og sosialt – ja for noen livsendrende. Jeg har jobbet ved folkehøgskole i 10 år. Jeg har anbefalt det til de som er ferdig på videregående, de som ikke fullførte, de som trenger noe nytt for å komme videre, de som ikke vet hva de vil, de som tror de vet hva andre vil. I år er det viktig for den sosiale og mentale folkehelsa og noe alle ungdommer trenger!

Lene Espelund, lektor i samfunnsvitenskap og tidligere lærer på folkehøgskole, Lillehammer

1604