Hvordan velge folkehøgskole og linje?

Sliter du med å finne folkehøgskolen eller linja som passer deg? Synes du det er mye å velge i? Du er ikke alene! Tre gutter forteller her hva som ble avgjørende for hvor de sendte sine søknader.

Vi møter tre barndomskamerater på Manglerud i Oslo. De går siste året på videregående, og har alle tre nettopp sendt inn sine søknader om et folkehøgskoleår til høsten. Likheten stopper likevel der, for skoler og linjer de har plukket ut er ganske forskjellig. Her forteller de hva som ble avgjørende for deres valg. Kanskje kan det hjelpe deg også?

1. Hvorfor velge folkehøgskole?

– Jeg var i utgangspunktet veldig usikker på hva jeg skulle gjøre neste år. Det er flere i familien som har gått på folkehøgskole, og jeg har også noen venner som har gjort det. Jeg har derfor hørt veldig mye positivt om et slikt år, sier Joakim Müller.

– Da jeg selv begynte å lese litt mer om folkehøgskole og de ulike tilbudene som finnes, fant jeg mye som virket veldig bra, fortsetter han.

– For meg har folkehøgskole vært noe jeg har tenkt på lenge, og som jeg har veldig lyst til. Jeg merket allerede i slutten av andreklasse at jeg begynte å bli ganske lei av videregående, og at det virket uaktuelt å starte rett på videre studier. Folkehøgskole ble derfor et opplagt valg, sier Valdemar Birch.

– Jeg trengte rett og slett et år til å tenke på før jeg bestemmer meg for videre studier, sier Jonas Siksjø Streitlien.

– Jeg kjenner flere som har gått folkehøgskole tidligere, og mamma var også positiv til at jeg skulle velge det, sier han.

Nettsiden folkehogskole.no har vært hyppig brukt når Valdemar, Jonas og Joakim har valgt folkehøgskole.

Les også: Hva får man igjen for et år på folkehøgskole?

 

2. Hvordan finne «riktig» linje?

Når først valget om å søke folkehøgskole er tatt, starter letingen etter den perfekte linja. Hva som er oppleves riktig vil variere mye fra person til person. Slik var det også for disse tre guttene.

– Jeg startet letingen etter linje på nettsiden. Her klikket jeg meg gjennom ulike fagkategorier. Aller først hadde jeg tenkt at en reiselinje virket spennende, men jeg endte opp med å velge foto, sier Joakim.

– Det var underveis i letingen jeg fant ut hva jeg egentlig ville. Nå har jeg også valgt å søke folkehøgskole i Nord-Norge. Jeg har aldri vært så langt nord før, og har lyst til å oppleve noe helt nytt, legger han til.

Han forklarer at linjebyttet også handler om at han ikke kjente til alle valgmulighetene som finnes på de 80 folkehøgskolene.

– Variasjonen i linjer og tilbud var mye større enn jeg hadde sett for meg, sier Joakim.

På folkehogskole.no er det enkelt å søke etter linjetilbud fordelt på fagkategori, skole og landsdel.

Katalog og nettside er god hjelp

– Jeg hadde hørt om en som har gått jaktlinje tidligere, og syntes det virket veldig spennende, forteller Jonas. Han brukte både oversikten i katalogen, i tillegg til søk på nettsiden da han skulle finne sin linje.

Katalogen var egentlig en veldig god start. Her fikk man raskt oversikt over hvilke tilbud som finnes. Deretter var det bra å søke videre på nettsiden. Det ligger veldig mye god informasjon om de ulike linjene der. Jeg visste at det fantes en del linjer, men ikke at det skulle være mye å velge i, sier han.

Jonas var også inne på tanken om å velge en linje med programmering, men endte opp med å følge den første tanken om å satse på jakt. Han har lenge hatt et ønske om å ta jegerprøven, og mener folkehøgskoleåret vil være ideelt for å gjøre nettopp det. I flere år har han aktivt holdt på med konkurranseskyting, og tenker at jakt kanskje kan være en forlengelse av den interessen.

– Jeg tror det blir et år hvor vi skal være mye ute, og sove ute. Det passer meg veldig bra, sier han.

Jakt med hund er noe av det Jonas gleder seg aller mest til i løpet av sitt folkehøgskoleår. FOTO: Skogn folkehøgskole

Les også: Når skole blir så gøy at du ikke vil ha fri

3. Hvordan finne riktig skole?

Valdemar var temmelig sikker på hva slags linje han var på jakt etter. Noen uker med språkskole i Japan for et par år siden har satt spor, og siden har han drømt om å reise tilbake. Det burde være ideelt å kombinere med et folkehøgskoleår! Men hvordan velge mellom de ulike skolene som har linjetilbud som frister?

– Jeg var veldig sikker på at jeg skulle velge noe relatert til Japan. Det er tredje året mitt nå som jeg har japansk som fag på videregående, og jeg har lyst til å bygge videre på det. Muligheten til å få reise til Japan igjen frister veldig, forklarer han.

Det ble derfor naturlig å finne alle linjer som reiser til Japan på studietur, og sortere ut hvilke av disse som kunne passe for han.

– Innholdet på de ulike linjene på denne listen varierer mye. Det er ikke så mange av dem som inneholder språkundervisning, så jeg plukket i stedet ut de som har fokus på kultur. Jeg tror virkelig jeg kan lære en del her, sier Valdemar.

Da han sto igjen med flere linjer, ble det nødvendig å rangere de ulike skolene etter andre kriterier.

– Først sjekket jeg ut hvilke valgfagtilbud de ulike skolene har, og hvilke av disse som virket interessante. Når jeg fikk match her var jeg egentlig solgt, forklarer han.

Som et siste kriterium sjekket han ut hvilke andre linjer som fantes på de ulike skolene.

– Jeg synes det kan være greit å se på hva slags interesser de andre jeg møter på skolen kommer til å ha. Selv om jeg ikke skal gå på disse linjene, kan det være fint å se om vi har noe felles, sier Valdemar.

 

 

Valdemar har japansk som fag på videregående, og gleder seg til studieturen på folkehøgskolen. FOTO: Møre folkehøgskule

4. Er studietur og reisemål viktig?

For Valdemar var åpenbart studietur med Japan som reisemål viktig, og helt avgjørende for den linjen han valgte å søke. For Joakim og Jonas var det ikke like viktig. De omtaler det som en bonus eller noe de gleder seg til, men det var ikke avgjørende for valget de tok.

– Jaktlinja jeg valgte har en studietur til USA og Minnesota. Det var absolutt ikke avgjørende for valget mitt, men heller en bonus. For meg er ikke reising viktig dette året, sier Jonas.

– Min linje skal reise til både Island og USA, men jeg har også sett på linjer som har studietur til for eksempel Spania. Studiereisene høres både spennende og bra ut, men det var ikke en avgjørende faktor i valget mitt, sier Joakim.

#fhsliv finnes nærmere 150 000 hverdagsbilder fra livet på folkehøgskole, delt av tidligere og nåværende elever.

Les også: Hvorfor har folkehøgskolene studiereiser?

5. Hvor langt hjemmefra skal jeg dra?

De tre osloguttene har alle søkt på en folkehøgskole som ligger et stykke hjemmefra, i en annen landsdel. Det er både bevisst og tilfeldig.

– Jeg synes det blir godt å komme meg ut av storbyen, og har lyst til å se et nytt sted. I grunnen er det mye koseligere med små tettsteder, sier Jonas. Han reiser til Trøndelag på folkehøgskole.

– I fjor var jeg på utveksling i Berlin, og fikk oppleve en ordentlig storby. Nå gleder jeg meg til å se noe helt nytt, sier Joakim, som vil oppleve naturen og livet i Nord-Norge.

De 80 folkehøgskolene ligger godt fordelt i alle landets fylker. Noen i byer, andre på mindre tettsteder. Felles for dem alle er uansett at man vil møte ungdommer fra hele landet. Og de første dagene vil det være mange ukjente fjes.

– Det blir selvfølgelig spennende med mange ukjente, og det å komme til et sted hvor man ikke kjenner noen. Samtidig vet jeg at jeg vil møte andre som har de samme interessene som meg, og da tror jeg det skal gå fint å komme overens, sier Joakim.

– Jeg hadde litt den samme opplevelsen da jeg var på språkskole. Selv om jeg reiste sammen med en kamerat, var det veldig mange andre ukjente fjes der. Men det var bare i starten. Det gikk veldig fort å bli kjent, for vi hadde alle sammen en felles interesse i Japan. Selv om det blir litt bredere spekter i interesser på folkehøgskolen, regner jeg med at opplevelsen blir ganske lik, sier Valdemar.

Les også: Nå har jeg venner i hele landet

6. Trenger jeg noen forkunnskaper?

Alle tre guttene har lest seg frem til at det ikke er noen spesielle krav til forkunnskaper, og det stemmer for de aller fleste linjene på folkehøgskole. Man kommer langt med motivasjon og lyst til å lære!

– Jeg har ikke holdt på noe særlig med foto tidligere, men har blitt mer interessert i det dette siste året. Broren min er fotograf, og jeg har kanskje blitt litt inspirert av han. Nettsiden fortalte tydelig at jeg ikke trengte noen spesielle forkunnskaper her, sier Joakim.

Det eneste han var usikker på var hvor mye fotoutstyr han trengte, og hva skolen anbefalte han å kjøpe.

– Etter hvert fant jeg også mer informasjon om dette på skolens egen hjemmeside. Nå venter jeg bare på å få bekreftet plass på folkehøgskolen, så skal jeg kjøpe meg kamera, sier Joakim.

Valdemar synes også det er fint at det ikke er noe krav til forkunnskap på linjen han har valgt, og tenker at noen av de andre elevene kanskje har en annen inngang til interessen for Japan enn han. Det er i tilfellet bare positivt.

– Siden linjen ikke har fokus på språk, regner jeg ikke med at det er så mange andre som kan noe japansk. Kanskje jeg kan brife litt der, smiler han.

FOTO: Skjeberg folkehøyskole

Les også: Ti grunner til at dette er Norges mest fornøyde elever

7. Når får jeg svar – og når må jeg bestemme meg?

Valdemar sendte sin søknad i november, mens Joakim og Jonas sendte sine i januar. Uansett er det ingen av dem som får svar før 1.februar. Da starter opptaket ved folkehøgskolene.

– Jeg kommer til å sjekke mailen min ofte den dagen, smiler Valdemar.

Første februar er likevel ingen søknadsfrist, og folkehøgskolene fortsetter å ta imot søknader og elever så lenge de har ledige plasser. Alle tre guttene krysser fingrene for at de kommer inn på nettopp den linja de ønsker seg aller mest.

– Rektor ved folkehøgskolen ringte meg en dag, fortalte om skolen og lurte på om jeg hadde noen spørsmål. Det var veldig positivt, forteller Jonas, som i etterkant bare gleder seg enda mer til høsten kommer. Han ser frem til å jakte både storvilt og småvilt, og har avklart med skolen at de har våpenskap som gjør det er mulig å ta med eget våpen.

– Læreren på den linja jeg har søkt ringte også meg. Det var utrolig fint å snakke med han, og høre en del om skolen, sier Joakim.

– Det var også veldig greit å få snakket litt med han om hva slags kamerautstyr han anbefaler, sier han.

Når svaret fra folkehøgskolen kommer, har man vanligvis ti dager på å bestemme seg for om man tar imot plassen sin eller ikke.

 

Les også: Hvorfor bør du søke før 1.februar?

8. Hvordan blir hverdagen på folkehøgskole?

De tre guttene er spente på hvordan hverdagen blir på folkehøgskole, og hva som venter dem. Men aller mest gleder de seg.

– Jeg gleder meg veldig til å få undervisning i hundeføring, og få jakte med hund. Det tror jeg blir veldig spennende, sier Jonas, som ser for seg at det blir mye friluft på han det neste året. Det passer i grunnen ypperlig.

– Hele folkehøgskoleopplevelsen er det jeg ser mest frem til, sier Valdemar.

– Noe av det jeg husker aller best fra språkskolen i Japan var friheten vi hadde, og muligheten til å finne på ting sammen med andre som har de samme interessene som deg. Det var utrolig fint, og jeg gleder meg til å få noe av den samme følelsen på folkehøgskolen, fortsetter han.

– For meg er det å møte nye folk, og muligheten til å gjøre noe helt nytt, det som frister aller mest, sier Joakim, som innrømmer at han har sett en del bilder av hvordan andre har det på folkehøgskolen nå.

– En av grunnene til at jeg valgte nettopp den linjen jeg har søkt var bildene og filmene som skolen har lagt ut på nett. De gir et godt bilde av hva jeg kan forvente, og virker veldig spennende, sier han.

Bildene Joakim har funnet på nett om alt han kan glede seg til neste år, var noe av det som avgjorde linjevalget hans. FOTO: Alta folkehøgskole

Les også: Slik er det å bo på dobbeltrom

 

Hva får man igjen for et år på folkehøgskole?
104

Kommentarer