Til hovedinnhold

Hva får man igjen for et år på folkehøgskole?

Man får mer enn bare gode minner fra et år på folkehøgskole. Bilde: Kristiansand folkehøgskole

Selv uten karakterer eller eksamen har man stort utbytte av et år på folkehøgskole. Faglig utvikling, økt læringsglede, bedre samarbeidsevner og større samfunnsforståelse er noe av det man sitter igjen med.

Hvis du snakker med en folkehøgskoleelev på vei til skoleåret sitt, vil du få høre mye om det spennende fagtilbudet hun har valgt. Hvilken linje hun skal gå på. Når du treffer de samme elevene etter skoleåret, er det «alt det andre» de oftest forteller om. På tvers av et stort, faglig mangfold, har folkehøgskolene mye til felles:

Folkehøgskolen er et fritt skoleslag. Undervisningen er i stor grad aktivitets- og erfaringsbasert og tar i bruk mange ulike læringsarenaer. Lystbetont læring i et fellesskap gir faglig utvikling, bedre samarbeidsevner og mer aktiv deltakelse i samfunnet.

Folkehøgskolenes læringsarena kan være inne i et klasserom eller ute i fjellveggen. Undervisningen er i stor grad aktivitets- og erfaringsbasert. Bilde: Alta folkehøgskole

Du lærer et fag

Elevenes tilfredshet med skoletilbudet blir undersøkt hvert år av det uavhengige analysebyrået EPSI. Resultatene er sammenlignes med tilsvarende undersøkelser for annen høyere utdanning, og folkehøgskolen skårer best på stort sett alle indikatorene. Elevene gir gode tilbakemeldinger om det faglige innholdet og enda bedre om lærernes kompetanse. Elevene har valgt både skolen og fagene selv. Det gir selvsagt en god motivasjon som utgangspunkt for læring.

Les også:

Landets mest fornøyde elever går på folkehøgskole

Du får mer lyst til å lære

Muligheten til å velge fag ut fra interesse, sammen med fraværet av karakter- og eksamenspress gir et trygt og stimulerende læringsmiljø. Undersøkelser gjennomført blant elever mot slutten av et skoleår, viser at dette har positiv effekt. Omtrent tre av fire svarer at de har fått en mer positiv holdning til læring, og et enda høyere tall sier at de får «mye ny kunnskap» i faget.

De fleste elevene har fullført videregående skole og har studieplanene mer eller mindre klare. Men hvert år erfarer folkehøgskolene også at elever som hadde droppet ut av tidligere skolegang, får motivasjonen tilbake og tar fatt på neste etappe i utdanning eller arbeidsliv med fornyet selvtillit.

Man kan velge mellom mange ulike linjer og valgfag på folkehøgskolene. Elevene sitter igjen med mye kunnskap og læring etter et år på folkehøgskole. Bilde: Torkild Groven, Karmøy folkehøgskule

Meld deg på nyhetsbrevet og SMS-varselet vårt

Her får du nyttig informasjon, tips og triks helt frem til skolestart. Vi varsler deg om viktige frister og sender påminnelser.

Vi deler ikke e-postadressen din eller nummeret med noen andre, og du kan enkelt melde deg av når som helst.

Du blir bedre til å samarbeide

Folkehøgskoleloven forutsetter at skolene har internat, at de aller fleste elevene skal bo der og at internatet skal «integreres i det totale skolearbeidet». Internatlivet er noe mer enn en praktisk løsning for kost og losji, det er en læringsarena.

I 2010 gjorde NTNU Samfunnsforskning AS et forskningsarbeid om elevers utbytte av folkehøgskolen. Rapporten framhever særlig selvtillit, sosial kompetanse og «mestringsforventning» som effekt eller utbytte av folkehøgskoleåret. Det er også interessant at det var små forskjeller på om respondentene hadde gått på folkehøgskole for tretti år siden, eller ganske nylig. I løpet av den samme perioden er folkehøgskolenes fagtilbud vesentlig endret.

Les undersøkelsen fra NTNU Samfunnsforskning om elevers utbytte av folkehøgskolen

Samarbeid er sentralt på folkehøgskolene. Man bor sammen og man går på skole sammen. Det gir verdifull kompetanse man kan ta med seg videre i livet. Bilde: Ringerike folkehøgskole

Du forstår bedre det som skjer rundt deg

Det å sette folk bedre i stand til å ta del i både rettigheter og plikter i det framvoksende demokratiet, var et uttalt mål da de første folkehøgskolene ble startet.

Folkehøgskolenes faglige og pedagogiske frihet gir gode muligheter til å involvere elevene i beslutningsprosesser som kan angå både faglige prioriteringer og samspill og utvikling av fellesskapet i en skoletilværelse som er 24/7. Demokrati er ikke først og fremst noe man lærer om, men noe man må inviteres til og øve seg i. Her gir folkehøgskolen gode muligheter.

I følge NTNU undersøkelsen om at folkehøgskoleelever er mer aktive i samfunnet enn andre. 

Folkehøgskoleelever bidrar aktivt i samfunnet både mens de er elever og etter de er ferdige med skoleåret. Her er det elever fra Nordvestlandet folkehøgskole som driver med strandrydding

Les også:

- Folkehøgskolen gjorde meg mer samfunnsengasjert

Les mer om folkehøgskole

Les mer om verdens frieste skole. På folkehøgskolen er det verken karakterer, pensum eller eksamen. Vi tror nemlig du lærer bedre uten press.

Les mer om folkehøgskole
Les mer om folkehøgskole
1091