- Framtidens arbeidsliv er avhengig av mangfold

– Det blir stadig viktigere å ta til seg ny kunnskap, mestre endinger og samarbeide på tvers av landegrenser, oppsummerer HR-direktør Yvonne Fosser om arbeidslivet fremover.

– Jeg merker en tydelig endring de siste årene, hvor man i mindre grad rekrutterer kun på talent, sier Yvonne Fosser, HR-direktør i Innovasjon Norge.

– Det er en del negative effekter ved kun å sette sammen enere. For å skape et godt team, trenger man et mangfold av mennesker som klarer å samarbeide, fortsetter hun.

For å illustrere sammenligner Fosser med et basketballag. Toppes det kun med stjerner, vil det ofte ikke lykkes. Skal laget fungere må man spille hverandre gode og samarbeide. Man må se hverandre og helheten, ikke bare fokusere på seg selv og sine egne oppgaver.

– Det er også viktig å ha en indre motivasjon for læring. Den egenskapen blir bare viktigere og viktigere fremover. Teknologi, arbeidsliv og oppgaver er i stadig endring. Man må være åpen for utvikling og endring for å henge med.

Yvonne Fosser HR-direktør Innovasjon Norge

– Det blir stadig viktigere å ta til seg ny kunnskap, mestre endinger og samarbeide på tvers av landegrenser, oppsummerer HR-direktør Yvonne Fosser om framtidens arbeidsliv. Foto: Agnete Brun

Les også: – Mer enn karakterer som teller

Nettverk og tillitt

Samarbeid gjelder ikke lenger bare lokalt i en avdeling. Stadig flere prosesser i arbeidslivet foregår på tvers av landsdeler eller landegrenser. Da blir det viktig å ha evne til å knytte nettverk og skape tillit raskt. Mye kontakt foregår på nett, og sjeldnere i fysiske møter.

– Her har generasjon Y og de som vokser opp nå store fordeler. De er vant til å kommunisere på nett, og vet hvordan de enkelt skal knytte kontakter og nettverk. Samtidig har de færre barrierer enn det generasjon X kan ha med tanke på å ta i bruk nye kanaler for kommunikasjon, sier Fosser.

– Generasjon Y har store fordeler. De er vant til å kommunisere på nett, og vet hvordan de skal knytte kontakter og nettverk, sier Yvonne Fosser.

Fosser trekker frem Sametinget som eksempel på hvordan rekrutteringsprosesser også endres i takt med nye kommunikasjonsplattformer.

Sametinget i Norge rekrutterer på tvers av fylker ved nyansettelser. For å finne den rette kandidaten leter de uavhengig av bosted. Digitale flater brukes for å samarbeide, og man må ikke flytte på seg for å passe til jobben. De velger den beste kandidaten for jobben, uavhengig av bosted, forklarer hun.

– Dette er en utvikling jeg tror vi vil se mer til i flere virksomheter fremover, hvor fysisk lokasjon blir mindre viktig.

 

Les også: Hodejeger: – Samarbeid stadig viktigere

Oppgaver endres

Fosser viser til Word Economic Forums rapport fra 2018 når hun snakker om egenskaper som blir viktige i arbeidslivet fremover.

– Mange arbeidsoppgaver og jobber blir borte i framtida. Det som står igjen som viktige egenskaper og kvaliteter er det som maskiner ikke kan gjøre, sier hun.

Det åpenlyse er «social skills», som samarbeidsevne, empati og tålmodighet. I tillegg kommer analytisk tenkning, kompleks problemløsning og evnen til kritisk analyse.

– Evnen til å kunne fokusere på detaljer blir også viktig, for å få med seg det som maskiner ikke ser. Det blir også behov for evne til tidsstyring, lederegenskaper og kreativitet. Man må lære seg å jobbe aktivt og ta initiativ, sier Fosser.

– Jeg synes det er flott at robusthet har kommet inn i skolen. Det er en viktig egenskap å lære seg. Daglig utsettes man for press blant annet i sosiale medier. Vi må tåle å gjøre feil og tillate oss å miste kontrollen innimellom, sier hun.

Hvilke egenskaper det er behov for i arbeidslivet er i stadig endring. Kvaliteter som maskiner ikke kan gjøre blir stadig viktigere.

Motivert for innsats

I en jobbsøknad er det ulike måter å stikke seg fram på. Fosser er mest opptatt av at indre motivasjon må komme tydelig frem. Hva brenner du for?

– En søknad må selvfølgelig svare på det vi spør etter når det kommer til kompetanse, og vise hvordan egen fagbakgrunn er den riktige for jobben. Samtidig må man vise en motivasjon for å søke stillingen, sier Fosser.

– Skal man trives lenge i en jobb er det viktig at den oppleves meningsfull. Det må være noe som gjør at du har lyst til å stå opp om morgenen. Engasjement kommer lettere om man kjenner på å bidra til noe større enn seg selv, legger hun til.

Når Fosser blir bedt om råd i utdanningsvalg, lister hun opp flere punkter. Kombinasjonen av lyst og fornuft er ofte den beste.

– I et slikt valg er det viktig å se på hva verden trenger fremover. FNs bærekraftsmål er et godt utgangspunkt. Dessuten er det viktig å tenke over hva man liker, hva man kan, og hva man kan lære seg. Kombinerer du alle de elementene vet du kanskje lettere hva du bør velge, sier hun.

Uavhengig av bransje er respekt og forståelse for andre og andres fagfelt helt vesentlig. Dette er spesielt viktig for å få til et godt samarbeid.

– De som ofte lykkes på sikt på en arbeidsplass, er de som evner å løfte frem andre. De som ikke bare tenker på å få, men også på å gi. Jeg tror det er viktig å sette seg langsiktige mål, men også ta seg tid til å hjelpe andre underveis. Slike evner blir lagt merke til, sier Fosser.

– De som virkelig lykkes på en arbeidsplass er de som evner å løfte frem andre, sier HR-direktør Yvonne Fosser i Innovasjon Norge.

Les også: KS: – Det krever mot å starte på folkehøgskole

Positivt å skille seg ut

– Jeg anbefaler studenter å gjøre noe ved siden av å studere. Dersom du kan vise til et spesielt engasjement eller en interesse, skader det ikke å bruke lenger tid på en utdanning, sier Fosser.

Selv har hun en sønn som er aktiv orienteringsløper. Hun støtter han i valget om å satse på idretten, og mener det ikke er noen ulempe å starte studier senere eller ta dem over lengre tid. Hun jobbet selv ved siden av skole og studier, og lærte mye om ledelse og organisasjonsliv som har vært nyttig senere i livet.

–  Jeg tror det er lurt å ha flere erfaringer enn bare fagkunnskap, uavhengig av hvilken bransje man skal inn i. Det viser at du brenner for noe, sier Fosser.

Hun tror også et år på folkehøgskole kan være et fortrinn for flere. Å møte andre fra hele landet, med annen bakgrunn og interesser enn deg selv, gir både forståelse for ulikhet og verdifulle nettverk.

– Den opplevelsen er en helt egen egenskap, og vil være et fortrinn inn på en arbeidsplass. Det å samarbeide med folk som er forskjellig fra deg selv, blir bare viktigere og viktigere fremover.

 

Hva får man igjen for et år på folkehøgskole?
149

Kommentarer