Hodejeger om fremtidens arbeidstakere: Samarbeid stadig viktigere

Internasjonalt etterspørres kommunikasjon og samarbeidskompetanse som viktige egenskaper ved rekruttering. Tendensen er den samme i Norge.

– En rød tråd på tvers av bransjer og fagfelt er viktigheten av gode samarbeidsegenskaper, sier Jan Tore Hamnøy, daglig leder og hodejeger i rådgivnings- og rekrutteringsfirmaet Hamnøy AS.

– Det å være en åpen person som deler av sin kunnskap med andre og aktivt søker ny kunnskap, blir viktigere og viktigere, sier han.

Lyst til å gå et år på folkehøgskole? Finn din skole her >>

Hodejeger i rådgivnings- og rekrutteringsfirmaet Hamnøy AS, Jan Tore Hamnøy anbefaler et år på folkehøgskole.

Are Turmo, kompetansedirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), bekrefter at arbeidslivet i stor grad ønsker kandidater som kan kommunisere og samarbeide godt med andre – helst i tverrfaglige team.

– Internasjonalt er det veldig fokus på «21st cenutry-skills». Det er den type kompetanse som blir nevnt her. Man tenker seg at dette er kompetanse som blir mer og mer viktig utover i det århundret vi er i nå, i tillegg til det faglige, sier kompetansedirektøren.

– Mange av utfordringene man møter i arbeidslivet krever at du er fleksibel, kan samarbeide og jobbe tverrfaglig, begrunner Turmo.

Finn din linje – se oversikt over de ulike fagene her >>

Are Turmo, kompetansedirektør i NHO, bekrefter at arbeidslivet i stor grad ønsker kandidater som kan kommunisere og samarbeide godt med andre Foto: Moment Studio.

Skole for framtida

En forskningsrapport fra NTNU i 2010 viser at tidligere folkehøgskoleelever har større samarbeidskompetanse enn andre.

Jan Tore Hamnøy har selv gått på folkehøgskole, og kjenner seg igjen i det.

– Det å leve tett på mange forskjellige mennesker med ulik bakgrunn, verdier og interesser gir mange slags utfordringer. Samtidig er det nettopp slik livet og verden er, både senere i studiene og i arbeidslivet. Jeg lærte mer om det å være menneske og medmenneske, og det å finne løsninger og samarbeide med andre, sier han om året sitt på Høgtun folkehøgskole.

Arbeidsgivere rangerer det høyt at søkere har folkehøgskole på CVen, ifølge en Gallupundersøkelse fra 2014. Jo mer arbeidsgiverne kjenner til folkehøgskole, jo mer positive er de.

Hamnøy har blant annet vært regiondirektør i Amedia og administrerende direktør i Haugesund avis, før han startet som hodejeger. Han tror mange har godt av et år på folkehøgskole før videre studier.

– Et folkehøgskoleår tror jeg ofte vil være formgivende og retningsgivende videre i livet. Et slikt år kan bidra til å påvirke vår personlighet og de valgene vi tar senere, sier han.

– Jeg tror at mange har godt av et annerledes år: å skaffe seg nye livserfaringer, venner og nettverk.

Vi lever en gang – her og nå – og vi blir tidsnok voksne. Å unne seg et år med bratt skikjøring, vannski eller lange reiser er et privilegium. For mange tror jeg at et folkehøgskoleår kan gi ny påfyll for livet, ny selvtillit og venner for livet, sier Hamnøy.

Har du spørsmål? Kontakt oss >>

Også for de ambisiøse

I høst startet nesten 7600 elever på de norske folkehøgskolene. Tilbudet er mer populært enn noen gang tidligere.

– At folkehøgskolen bare er for umotiverte, dropouts eller de som ikke vet hva de skal videre, er en myte, sier Anne Øksnes Aal. Selv gikk hun ut av videregående med 22 seksere, og går dette året på Nordfjord folkehøgskule.

Anne Øksnes Aal gikk ut av videregående med 22 seksere, og valgte et år på folkehøgskole for å møte nye utfordringer.

I løpet av sine første måneder på folkehøgskolen har hun blitt kjent med flere som er underveis i krevende studier eller som henne selv, som har gode karakterer og framtidsplanene klare.

– Etter år på skolen hvor det meste har gått min vei og jeg har vært blant dem som får til det meste, er det litt godt å være på mer gyngende grunn, sier Anne.

– Ukene våre ser ut til å bli en fin kombinasjon av ting jeg liker, og ting jeg aldri har gjort før, smiler hun.

– Først hadde jeg tenkt å starte rett på videre studier. Jeg er ikke skolelei, og gleder meg til å studere, sier Anne.

Noen søskenbarn som selv angret på å ikke ha valgt folkehøgskole, fikk henne på andre tanker.

– Jeg visste ikke helt hva folkehøgskole var, og hadde aldri havnet her hvis ikke det var for tips fra noen søskenbarn som anbefalte folkehøgskole sterkt, forteller hun.

– For min egen del tenkte jeg at det er nå jeg har sjansen til å gjøre noe «annerledes». På et tidspunkt ville jeg kanskje også angre dersom jeg bare startet rett på studier, sier Anne.

– Jeg føler at folkehøgskole er et langsiktig valg. Mange pauser i løpet av studieløpet sitt og tar seg et friår. Det er rett og slett tøft å fullføre uten. Jeg tror det er mer strategisk å velge pausen nå, sier hun.

Vil du vite mer om folkehøgskole? Bestill katalog her >>

Vil bli utfordret

Fra videregående og ungdomsskolen er Anne vant til å være best i klassen, i det meste. Nå gleder hun seg til å bli utfordret i større grad.

– På folkehøgskolen gleder jeg meg til å bli kjent med andre som kan ting jeg ikke kan, og som kanskje kan lære meg en del. Jeg ser frem til å utfordre meg selv og til å lære en del nytt, sier hun.

Selv om Anne synes det er uvant å ikke ha lekser eller prøver hun må lese til på kveldene, synes hun det er godt å ha tid til å gjøre noe annet.

– Med vitnemålet mitt fra videregående kunne jeg ha kommet inn på akkurat det studiet jeg ville i hele Norge. De som mener at et folkehøgskoleår er noe man bare velger for å skyve det store valget om utdanning foran seg, tar feil, sier Anne.

– Isteden tror jeg heller det kan være en fordel å slippe å starte på studier og være blant dem med minst livserfaring. Jeg synes nemlig «alle andre» har gjort så mye annet spennende, og på grunn av karakterkrav er det også flere av de andre studentene som vil være en del eldre enn meg. Da er det fint å kunne ha dette året her med seg i bagasjen, smiler Anne.

Hva koster et år på folkehøgskole? Finn informasjon om pris her>>