Til hovedinnhold

Frida og Margrete angra på at de brukte friåret på å jobbe

Et halvt år på folkehøgskole ble løsningen.

Fra Pizzabakeren til folkehøgskole

Frida Nes (20) fra Kristiansand ville egentlig studere etter videregående, men valgte å jobbe da hun ikke kom inn på studiet hun ønsket. Etter et par måneder med jobb hos Pizzabakeren begynte dagene å bli veldig like.

Det var også lite som skjedde på fritida, siden vennene fra videregående enten var studenter, gikk på folkehøgskole eller var i militæret. Etter å ha snakka med kjæresten som hadde valgt et år på folkehøgskole, begynte Frida å undersøke mulighetene for å begynne selv.

Jeg visste ikke at man kunne gå et halvt år på folkehøgskole før jeg begynte å søke etter informasjon om det. Men jeg fant mange linjer jeg ville gå på, og det ble vanskelig å bestemme seg.

Frida (20) savna å være sosial med venner høsten hun brukte på å jobbe. Foto: Privat

Romkameraten var også ny

Valget falt til slutt på linja Flyt ved Hurdal Verk folkehøgskole. Kusina hennes hadde gått på skolen før, og skolen lå ikke altfor langt hjemmefra. I januar 2022 møtte hun opp på folkehøgskolen for første gang. To andre jenter begynte samtidig.

– Jeg havna på rom med hun ene. Det var fint, for da var vi sammen om å være nye og kunne ta følge til ting. Vi gikk også på samme linje.

Både ansatte og elever tok dem godt imot.

–  På folkehøgskole er alle der for å bli kjent med andre. Alle elevene ville snakke med de nye. Lærerne er også helt annerledes enn på videregående, de er til stede for deg uansett.

Det tok bare en uke før jeg følte meg trygg på alle!

Frida fikk fort venner etter at hun begynte på folkehøgskolen. Foto: Privat

Studieturene var et høydepunkt for Frida i løpet av halvåret på folkehøgskole. Foto: Privat

Hadde fordommer mot halvtårskurs

Margrete Vollmo (21) fra Namskogan valgte også å jobbe etter videregående, for å få litt mer tid til å tenke på hva hun ville studere. Hun jobbet først et år på sykehjem, og planla å fortsette i jobben. Men utover høsten begynte også hun å angre.

I likhet med Frida kjente hun på at det var ensomt å bare fylle dagene med jobb, mens vennene hadde begynt på studier, folkehøgskole eller i militæret. Hun kjente ei jente som hadde gått på halvtårskurs på folkehøgskole tidligere, men var skeptisk til å gjøre det samme selv.

 

Margrete Vollmo begynte å jobbe etter videregående, men savna etter hvert å være mer sosial. Foto: Privat

Jeg hadde fordommer mot å begynne midt i et skoleår, der alle kjente hverandre fra før. Men så begynte jeg å tenke på at folkehøgskole sikkert var en veldig sosial plass, der det ikke var så vanskelig å være ny.

Etter å ha undersøkt tilbudet på folkehogskole.no sendte hun en søknad til linja Multisport ved Rødde folkehøgskole i oktober 2021.  Hun hadde alltid vært glad i å stå på slalåm, og det frista med et aktivt halvår. Etter bare noen dager fikk hun svar om at hun hadde fått skoleplass.

Les også:

Start på folkehøgskole i januar!

Spilte sammen hver kveld

I januar 2022 var de tre nye jenter i klassen. To gutter begynte som halvtårselever i en annen klasse.

–  Den første uka satt vi i ei fellesstue og spilte spill sammen hele skolen hver kveld. De andre fortalte at det ikke var noe de pleide å gjøre så ofte lenger, så det var for at vi nye skulle bli kjent.

Studieturen på surfekurs i Portugal kort tid etterpå, førte også til at Margrete og de andre nye elevene fant seg til rette i klassen. Turen ble et stort høydepunkt, sammen med mer hverdagslige opplevelser, som å samles i fellesområdene for å skravle om kvelden.

Margrete fant seg fort til rette med de andre elevene. Foto: Privat

Surfeopplæring i Portugal var et av høydepunktene i et fullstappa halvår ved Rødde folkehøgskole. Foto: Privat

Stor forskjell på jobbing og folkehøgskole

Selv om Frida bare fikk halvparten så mye tid på skolen som de andre, har hun også nok av opplevelser å fortelle om fra Hurdal Verk folkehøgskole. Alt fra studieturene til Egypt og Zanzibar, til hverdagshøydepunkter som elevkvelder og konserter. Kontrasten var stor til hvordan hverdagen hadde vært før jul.

– På folkehøgskolen var det mer struktur. Man tenker kanskje at det er så fritt på folkehøgskole, men du må møte til morgensamling, måltider og timene. Samtidig var det også veldig sosialt. Det er det gøyeste halvåret jeg har hatt så langt i livet!

Nå studerer Frida årstudium i pedagogikk ved NTNU, og planlegger å jobbe med barn og unge i fremtida. Hun anbefaler andre som ikke trives i jobbhverdagen om å vurdere et halvt år på folkehøgskole etter jul.

– Bare søk! Hvis du har en liten anelse om at du har lyst, så anbefaler jeg å sende inn en søknad.

Halvtårskurs

  • Varer fra august til desember, eller januar til mai
  • Du kan få støtte av Lånekassen, men ikke tilleggspoeng til Samordna opptak
  • Det er ingen søknadsfrist, men skolene deler ut plasser fortløpende
  • Kurset er som et helt vanlig folkehøgskoleår, bare kortere
  • Mange velger halvtårskurs i kombinasjon med jobb, reise eller Forsvaret, eller for å ta en pause fra studier.

Les også:

Disse folkehøgskolelinjene kan du begynne på i januar

Gjorde overgangen fra jobb til studier lettere

Margrete, som nå har begynt å studere vernepleie i Lillehammer, angrer heller ikke på halvåret sitt på Rødde folkehøgskole.

– Halvåret var ekstremt kompakt! Det var så mye som skjedde at det føltes som et helt år. Det var ekstremt fint. Jeg fikk prøve mye nytt og ble kjent med folk fra hele landet.

Hun mener også at de fem månedene på folkehøgskole var en fin overgang mellom en usosial jobbhverdag, og studentlivet, der man skal finne plassen sin i et helt nytt miljø.

Etter å ha hatt friår så lenge, var det fint å «starte på nytt» på folkehøgskolen. Jeg fikk øve meg på å bli kjent med andre før jeg skulle begynne å studere.

– Høsten ble nesten litt ensom når jeg tenker tilbake på det. Det er nesten litt trist å tenke på når jeg sammenligner med halvåret på folkehøgskolen, der det var mye som skjedde og mange inntrykk.

–  Jeg anbefaler et halvt år på folkehøgskole om det blir litt ensomt å jobbe. Det er verdt det!

 

479