- Lærerne på folkehøgskolen er veldig støttende. De motiverer oss til å følge opp bærekraftsplaner

– Alle på folkehøgskolen er unge voksne i samme alder. Siden vi bor og lærer sammen, er det lett å mobilisere alle slik at vi kan gjøre noe sammen. Vi kan også få med oss administrasjonen og lage i stand, sier Sigmund Lapstun, elev på Elverum folkehøgskole.

Elevene på Elverum folkehøgskole arrangerte i høst en klimamarsj sammen med  administrasjonen og de ansatte på skolen. Her gikk de i tog fra skolen og ned til kommunehuset. Der ble det holdt appell av elevrådsleder William Moriggi og rektor Per Egil Andersen, før elevrådsleder overrakk skolens reviderte klimaplan for 2020-21 til ordfører Lillian Skjærvik.

Skolen har i flere år jobbet med bærekraft og reduksjon av klimagassutslipp. Siden 2015 har skolen hatt valgfag aksjonsforskning som sammen med ansatte, kjøkken, drift og administrasjon utarbeidet ulike tiltak for å minske klimaavtrykk og for å bli en grønnere skole. Skolen er også med på folkehøgskolenes fellessatsing for bærekraft, som blant annet handler om at skolene skal kutte 40% av klimagassutslipp innen 2030.

– Jeg tror det viktigste er å vite hvilke små justeringer man kan gjøre selv, sier Kristin Mehammer, som også er engasjert i bærekraft. – Om man får til ett tiltak, så kan det ofte føre til at man blir engasjert og vil gjøre mer.

Les også: – Valgfag om bærekraft har gjort oss mer bevisste

Valgfag bærekraft og aksjonsforskning

– Det første steget er alltid det vanskeligste, men når man har mennesker rundt seg som gjør gode valg, så er det lettere å komme i gang, legger Sigmund til.

Både Kristin og Sigmund har valgt valgfaget «Aksjonsforskning og bærekraft» på skolen, og tester ut ulike tiltak som gjør skolen og elever og ansatte mer bærekraftig. På folkehøgskole kan elever velge mellom mange ulike valgfag, i tillegg til linjefag og fellesfag. Flere folkehøgskoler har valgfag knyttet til bærekraft, for eksempel selvberging, redesign, fikseverksted og nabohjelp.

– Jeg liker denne generasjonen – som vil så mye for alle, sier Frida Leksnes.

– Det er viktig at den eldre generasjonen ser oss – og om ikke de gjør det, må vi gjøre det.

Hun har selv deltatt i skolestreik for klima før hun begynte på folkehøgskole.

– Det fine med klimamarsjen var at det også går an å markere klimaengasjementet på en fredfull måte, uten å rope og bråke, sier Frida, som også er elev på valgfaget sammen med Sigmund og Kristin.

Blir mer engasjert

For elevrådsleder William Moriggi var det første gangen han var med på en slik klimamarsj.

–  Det at vi aktivt tenker mer på disse spørsmålene gjør at vi engasjerer oss mer.

William går på Snowboard-linjen, hvor de også er opptatt av å ta vare på naturen.

– Jeg personlig kjøper mest mulig brukt, og kutter ned på flyreiser. Før reiste linjen min langt for å stå på ski, mens nå har reisene bli kuttet mye, forteller William.

– På videregående kan man lære teori, men får ikke fulgt opp nye mer miljøvennlige rutiner, som man kan gjøre på en folkehøgskole. På folkehøgskolen er man alltid på skolen, sammen med medelevene og lærere, og det er da lettere å etabler rutiner, sier William.

Egen klimaplan

Og elevene, med støtte fra de ansatte, har flere planer som de vil gjøre fremover:

– Vi har planer om å arrangere en byttekveld på skolen. Vi har også fått inn forslag fra andre elever. Mange vil for eksempel ha skolegrenser, men heller kjøpe brukte gensere og lage trykk på disse, forteller lærer Ingvild Aabakken.

– Vi vil også følge opp klimaplanen, og så har vi lyst til å se på muligheten for å få bygget et drivhus med solcelleenergi.

– Det at skolen har en konkret plan nå gjør det lettere å komme i gang – det er bare å følge opp planen, avslutter elev Frida Leknes.