- For unge med klimaangst kan folkehøgskole være helt perfekt

– De siste årene har fokuset på miljø blitt veldig stort og det er helt åpenbart at vi ikke kan fortsette å leve på den måten vi gjør nå. Jeg reiste på folkehøgskole for å lære hvordan jeg kunne bli enda mer miljøvennlig, sier Maria Benum.

Hun er en av elevene på den nye linja Back to basic på Bømlo folkehøgskule. Innholdet på linja er knyttet til miljø og bærekraft, og hverdagen er variert.

– Jeg synes dette temaet er veldig interessant, og egentlig helt uunngåelig. For mange unge med klimaangst kan et år på folkehøgskole være helt perfekt, fortsetter hun.

Elevene på Bømlo folkehøgskule vil gjøre noe med egen klimaangst. Gamle håndverkstradisjoner tas frem igjen.

Så langt har klassen blant annet reparert sykler, lagd sykkelstativ, deltatt på sauesanking, høstet poteter på en lokal gård, kardet ull og tvinnet tråd med rokken, plukket søppel i nærmiljøet og besøkt en vindmøllepark for å få mer forståelse for debatten om ulike strømkilder.

– Vi lærer mye forskjellig, som å fikse ting vi har slik at vi slipper å kjøpe nytt, hvordan vi skal lage gode måltider av mat vi finner i søppelkasser og å planlegge miljøvennlig tur rundt i Europa. Sier Maria.

– På en gård rett i nærheten av skolen har vi fått være med å høste poteter og lage fries av dem, det er gøy å spise mat man selv har høstet! Det gjør at man får et mer realistisk forhold til maten vi spiser, for da vet vi hvor den kommer fra.

Klassen høstet poteter og lagde egen chips og fries.

Les mer om Bømlo folkehøgskule

Miljøengasjement og klimaangst

Det kreves ingen forkunnskaper for å gå på linja, men du bør være både nysgjerrig og engasjert. Årets elever er helt klare på at de vil noe med skolevalget.

– Jeg er lei av at alle bare sier det går fint, du trenger ikke å bry deg om miljøet, det ordner seg. Men gjør det egentlig det? sier Julia Bøhmer.

– Først og fremst valgte jeg Bømlo fordi jeg ville gå i en klasse hvor alle er enige om at ting må gjøres annerledes, samtidig som man har forskjellige meninger, sier hun.

Medelev Aleksander René Frontéri er enig:

– Min egen motivasjon for bærekraft er stor, og det virket som linja kunne hjelpe meg til å lære mer om å ta miljøvennlige valg. Det er etter min mening det viktigste vi kan kjempe for i dagens samfunn. Hvis vi ikke har et levelig miljø, har ingen andre saker noe å si, sier han.

Julia har sett seg lei på tomme løfter fra politikere. Nå ønsker hun å bruke året på å kunne påvirke noe selv.

– Hva har skjedd i løpet av hundre år? Før fløy man aldri og kjørte nesten ikke bil, man kom seg rundt med hest og kjerre. Nå kjører vi rundt som om vi har vår siste levedag, hver eneste dag. Politikere sier de skal gjøre drastiske endringer før et visst år. Men det skjer jo aldri. Hva er vi nødt til å gjøre da? Jo, sette oss ned, påvirke, få frem det viktigste, sier hun.

Les også: – Det nytter å bidra!

Interrail gjennom Europa

Skoleåret begynte med at elevene selv fikk være med på å bestemme hva de ville lære i løpet av året. Knyttet til ulike temaer listet de opp både aktiviteter, håndverkstradisjoner og steder å besøke.

– Med linja ønsker vi å vise at livskvaliteten kanskje blir bedre om man lever litt mer miljøvennlig. Utfordringert som plastfri uke, dumpster diving, vegansk uke, shoppestopp, tid i stillhet og Zero Waste beriker dagene – og bevisstgjør oss på en helt ny måte, sier linjelærer Kristine Morton.

I starten av året lagde klassen lister over hva de hadde lyst til å gjøre i løpet av året.

Klassens studietur er på interrail gjennom Europa. Her har også elevene fått være med å bestemme innholdet. Byer som København, Berlin, Geneve Paris og Amsterdam ble viktige stoppesteder på reisen.

Les også: Våre 10 beste tips til å reise på interrail gjennom Europa

Dumster Diving

– I København drev vi for eksempel med Dumster Diving på tur. Dette hjalp oss til å holde utgifter nede, samt ga elevene en opplevelse, og innsikt i, hvor mye fullt brukbar mat som kastes. Vi brukte også appen «Too Good To Go» flittig under turen, hvor restauranter, butikker, kafeer og lignende selger produkter billigere fremfor å kaste, sier Morton.

Daybreaker var en lykkelig start på dagen i Berlin. Foto: Jason Krüger

Et annet lærerikt stopp i byen var i fristaden Christiania, en pioner på gjenbruk – spesielt gjennom husbygging. Fordi man her ikke forholder seg til byggelover og regler, oppstår det mange refleksjoner knyttet til statlige reguleringer ved et besøk. Klassen besøkte også arkitekter med engasjement for bærekraft, økologisk salve og kremproduksjon, saltgruver i Salzburg og FNs kontor i Geneve.

– I Berlin hadde vi fokus på indre bærekraft, hvor vi deltok på Daybreaker. Det er et rusfritt arrangement tidlig på morgenen; yoga, meditasjon og disco. Arrangementet har fokus på å etablere en følelse av felleskap. I mine øyne var det med på å gi deltakerne en lykkelig start på dagen. Det er nesten ikke til å unngå at man blir glad av å danse rundt til afrikanske rytmer, mens folk rundt er utkledd som en banan, i leopardprint og med latter, smiler Morton.