Til hovedinnhold

- Valgfag om bærekraft har gjort oss mer bevisste

16 elever på Elverum folkehøgskole har hatt bærekraft på timeplanen det siste året. Gjennom ulike aktiviteter og konkurranser har de engasjert både hverandre og medelever til å ta mer bevisste miljøvalg.

– Jeg syntes det hørtes ut som et spennende fag, og var interessert i å lære mer om hvordan jeg kan tenke mer bærekraftig selv. Kanskje kunne det også lære oss litt om hvordan vi kan påvirke jevnaldrende med å ta mer miljøbevisste valg, sier Eirin Grønlund.

Hun og femten andre elever på Elverum folkehøgskule har hatt bærekraft på timeplanen det siste året i form av et eget valgfag.

– Det har vært et annerledes fag, sammenlignet med det vi ellers gjør her, sier hun.

– Det har helt klart fått oss til å reflektere en del!

I samarbeid med Framtiden i våre hender har 45 folkehøgskoler vært engasjert i prosjektet «Folkehøgskolen for framtiden». Målet har vært at bærekraft skal bli en del av undervisningen og driften på folkehøgskolene, gjennom engasjement fra elevene.

– Flere av oss har endret holdninger dette året, og vi opplever også at det vi har gjort av tiltak også har fått resten av skolen mer bevisste, forteller klassen.

En engasjert gjeng har hatt bærekraft som valgfag det siste året. Foto: Anita Hatlen

En engasjert gjeng har hatt bærekraft som valgfag det siste året. Foto: Anita Hatlen

Les mer om Elverum folkehøgskule

Flexi-veggis og switchshop

I høstsemesteret arrangerte klassen «earth hour» for hele skolen, de forsøkte seg på dumpster diving, og la flere planer for det som skulle gjennomføres på våren.

– I tre dager arrangerte vi et sosialt eksperiment på folkehøgskolen, forteller Inga Eline Ørving Aasen.

– Disse dagene var det middag helt uten kjøtt. Resten av skoleåret har vi hatt en vegetardag hver uke, fortsetter hun.

– For noen ga forsøket mersmak. Vi har fått noen nye vegetarianere på skolen, og vi har også innført en ordning med «flexi-veggis», sier Marthe Sofie Svendgård.

– Det betyr at man kan velge å være vegetarianer fra mandag til torsdag, og spise kjøtt i helgene, forklarer hun.

For å sette fokus svinn og matavfall, arrangerte elevene en egen matkastekonkurranse mellom linjene på skolen.

– Vi besøkte Sund folkehøgskole i vinter, som også har bærekraft som valgfag. Det var fint å få utveksle ideer og inspirere hverandre, sier Guro Halleraker. Konkurransen var noe skolen i Trøndelag hadde gjennomført tidligere, og elevene på Elverum tok med seg ideen hjem.

– Konkurransen var et forsøk på å øke bevisstheten på hvor mye mat vi egentlig kaster, sier Eirin.

– Selv om konkurransen uløste konkurranseinstinkt og klassene gikk inn for å kaste minst mulig for å vinne, tror jeg også vi alle ble litt preget da vi forsto omfanget av hva som kastes. Flere har nok blitt mer bevisste på hvor mye man forsyner seg for eksempel, sier hun.

- Switchshoppen ble en stor suksess. Folk hadde med seg mye klær, og det var stor bytteaktivitet, sier Guro.

– Switchshoppen ble en stor suksess. Folk hadde med seg mye klær, og det var stor bytteaktivitet, sier Guro.

Den kreative klassen har også gjennomført syverksted, hvor elever kunne komme og få reparert klær eller forsøke seg på redesign. I tillegg har de arrangert byttedag eller «switchshop».

– Switchshoppen ble en stor suksess. Folk hadde med seg mye klær, og det var stor bytteaktivitet, sier Guro.

Les også: Tar kosthold på alvor

Inspirere, ikke tvinge

Framtiden i våre hender har vært på besøk på skolen flere ganger, og hatt ulike foredrag. Elevene tror det har hatt positiv effekt.

– Noe av det viktigste jeg har lært gjennom dette faget er at man ikke kan tvinge noen til å gjøre ting de ikke vil. Holdningen vår må være at vi vil opplyse og oppmuntre, sier Marthe.

– Vi har også erfart at selv om vi har en intensjon med noe, er det ikke alltid ting blir som vi først har tenkt, legger hun til.

– Vegetardagene fikk for eksempel litt blandet mottagelse. Noen elever er opptatt av å bygge muskler, og mener det ikke er riktig kost. Da var det fint å få besøk av Framtiden i våre hender som kunne svare ordentlig på alle slike spørsmål og fordommer, sier Ragnhild Bjerkvik Alnes.

– På en folkehøgskole er mange nysgjerrige, og det er et godt utgangspunkt for å lære. Flere kjente for eksempel ingen vegetarianere før de kom hit til skolen, men forstår nå at de også er helt vanlige folk, forteller Marthe.

Alle elever på folkehøgskolen har fått et eget handlenett.

Alle elever på folkehøgskolen har fått et eget handlenett.

Les også: – Folkehøgskolen er en fremragende institusjon

Sortering og handlenett

Søppelsortering og søppel har vært et annet tema elevene har jobbet med på ulikt vis. Alle søppelbøtter er tatt ut av klasserommene, og erstattet med stativer for søppelsortering i gangene. Det gjør det enklere å kaste riktig.

– Vi har også hengt opp en del lapper og skilt for å bevisstgjøre, sier Ragnhild.

På speilet på fellestoalettet i hovedbygget kan man for eksempel lese: Et tørk er det du trenger, så lever vi litt lenger.  Sitatet er etterfulgt av faktaopplysninger om papir.

– Vi har regnet på det og funnet ut at vi kan spare 400 kg papir i året dersom alle bare tar ett papirark til å tørke hendene etter å ha vasket dem. Det er ganske mye, sier Marthe.

– I den store sammenhengen er det bedre å gjøre noe enn ingenting, legger hun til.

På alle ytterdører henger det også oppslag som sier: Å spare miljø er lett – husk handlenett!

Handlenett er nemlig en annen effekt klassen har innført i løpet av året.

– Alle på skolen har fått utdelt sitt eget handlenett. Det har hatt god effekt, og de brukes veldig mye. Overalt ser man noen som bærer rundt på dem, sier Eirin.

– Jeg kommer i alle fall aldri til å gå tilbake til å bruke plastposer!

Les også: Bærekraftig skulpturprosjekt

Varig effekt

Klassen er enige om at de har fått en del holdninger dette året som de kommer til å ta med seg videre.

– Miljøbevissthet handler om vaner. Jeg ser ingen grunn til å slutte med det jeg har begynt med dette året, sier Marthe.

Hun tror folkehøgskolen er et ypperlig sted for å innføre en del slike vaner. For de fleste er det første året hjemmefra, og man skal finne ut hvilke holdninger man vil ta med seg inn i studiehverdagen og livet videre.

Resten av klassen tror også de vil ta med seg gode vaner om søppelsortering, bruk av handlenett, bevissthet rundt kjøttmåltider og muligheten til å handle i bruktbutikker.

– Jeg tror også det at jeg har blitt mer bevisst i mange av disse spørsmålene, gjør at de hjemme og rundt meg også blir mer bevisste, sier Eirin.

– Vi tar med oss tankene våre videre inn i studiehverdagen på ulike steder. På den måten vil også holdningene være med på å spres, legger hun til.

– Jeg har tro på prinsippet om å bygge noe stein på stein, sier rektor Per Egil Andersen. Han forklarer at skolen har vært med på prosjektet i tre år, og kommer til å fortsette med valgfaget bærekraft også neste år selv om samarbeidsprosjektet med Framtiden i våre hender er over.

– Prosjektet har gjort oss som skole mer bevisste på en del ting. Miljøhensyn, søppel, kjøttproduksjon og selvberging – for å nevne noe, fortsetter han.

- Prosjektet har gjort oss som skole mer bevisste på en del ting. Miljøhensyn, søppel, kjøttproduksjon og selvberging – for å nevne noe, sier rektor Per Egil Andersen.

– Prosjektet har gjort oss som skole mer bevisste på en del ting. Miljøhensyn, søppel, kjøttproduksjon og selvberging – for å nevne noe, sier rektor Per Egil Andersen.

Kjøkkenpersonalet har vært på vegetarkurs, og personalet har lagt bærekraft som tema inn i sine ukentlige møter. Det gjør fokuset og bevisstheten større hos alle.

– Handling er det som nytter! Jeg mener folkehøgskolen må gå foran og vise et godt eksempel, sier han.

– Ser man på verdigrunnlaget til folkehøgskolen er det vanskelig å ikke ta bærekraft på alvor! Et dannet menneske er et miljøbevisst menneske.

 Les også: Glad for å få jobbe med ungdom

Selvberging og klimaavtale

Elverum folkehøgskole har også startet opp det de kaller selvbergingsfag, både som valgfag og fellesfag for hele skolen. Fjorårets elever satte poteter, som ble til 700 kilo tatt opp i høst. Høstens «selvbergingsdager» var satt av til bærsanking og lysstøping. Med det har skolen vært selvforsynt med syltetøy i hele år, og lysstumper ble til 400 nye lys.

– Prosjektet har mange avleggere. På driftssiden ønsker vi å bruke mindre papir. Fakturaer skal i større grad sendes elektronisk, og alle sakslister sendes kun på mail, sier Per Egil.

– Vi har også bedt om tilbud på et solcelleanlegg. Først og fremst for å gi elevene innblikk i ny teknologi, og for å synliggjøre at det går an å tenke annerledes, fortsetter han.

Folkehøgskolen har egne selvbegingsdager, hvor bærplukking, eplesanking og lysstøping sto på timeplanen.

Folkehøgskolen har egne selvbegingsdager, hvor bærplukking, eplesanking og lysstøping sto på timeplanen.

Valgfaget bærekraft har forsket på flere sider ved skolen de mener det kan gjøres endringer på, og satt opp punkter med forslag til en klimaavtale. Rektor skal forhandle med personalet, og den endelige avtalen skal publiseres på nett for å vise hva de står for og at de mener alvor.

– Avtalen innebærer for eksempel at vi for neste skoleår kutter bort 310 enkeltreiser, sammenlignet med hva vi har gjort i år, forteller Per Egil.

– To elever fra klassen skal inviteres tilbake til skolen en gang før jul, for å kontrollere at det har skjedd noe her. Vi forplikter oss og ønsker å være troverdige. Elevene skal merke at de har en reell mulighet til å påvirke for framtiden, avslutter han.

Les mer om Elverum folkehøgskule
92

Kommentarer