KrFU-leder: – Folkehøgskolene er en motvekt til presasjonsjaget ellers i samfunnet

– Folkehøgskole er et ekstremt viktig tilbud, sier Hadle Rasmus Bjuland, leder i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU).

Selv har Bjuland ikke gått på folkehøgskole, men angrer på det. I september besøkte han Helgeland folkehøyskole for å diskutere folkehøgskolepolitikk.

– Jeg oppdaget verdien av folkehøgskole etter at venner og bekjente gikk der. De fikk ekstremt mye utbytte av året, sier Bjuland.

Kontrast

– Folkehøgskole står i kontrast til resten av samfunnet og den obligatoriske skolen – der unge blir stilt krav til og sammenlignet med andre, sier Bjuland.

Han kaller folkehøgskole et ekstremt viktig tilbud.

– På folkehøgskole kan man være seg selv, slappe av, bygge fellesskap og få nye venner, sier han.

Bjuland tror det vil bli mer behov for folkehøgskolene i framtida. Han peker på en økning i antall unge som sliter med egen psykisk helse, selvbilde og andre utfordringer.

– Folkehøgskolene er en motvekt til prestasjonsjaget vi unge opplever. Skoleslaget er et tilbud til dem som trenger avkobling fra nettopp kravene ellers i samfunnet, sier han.

Kan forebygge ensomhet

– Hvordan er det å være ung i dag?

– Man skal ikke sykeliggjøre en hel generasjon, i og med at flesteparten av unge har det bra. Likevel er det flere som ikke har det bra. Jeg tror folkehøgskolene kan forebygge blant annet ensomhet, sier han.

Stort sett tror Bjuland det er godt å være ung i dag. Likevel tror han folkehøgskolene bidrar til å gjøre livskvaliteten til unge bedre.

– Har du noen råd til ungdom som skal velge veien videre etter videregående skole?

– Velg folkehøgskole dersom du ønsker et år som forbereder deg på studietiden. Der kan du også få nye relasjoner, tid til å finne ut hvem du er og hva du ønsker med livet ditt, sier han.

Vil jobbe for folkehøgskolene

Bjuland tror folkehøgskolene bidrar til å styrke demokratiet.

– Elevene blir kjent med andre fra ulike deler av landet. Folkehøgskolene legger også til rette for debatter og meningsutvekslinger, sier han.

Ifølge Bjuland jobber KrF konstant for bedre rammevilkår og støtteordninger til folkehøgskolene.

– Søknadstallene går opp og ned. Da er det viktig å sørge for en forutsigbar og økonomisk tilskuddsordning som gjør at noen år med nedgang i elevtall går fint, og at folkehøgskolene kan komme tilbake sterkt i etterkant, sier han.

Bjuland mener den nåværende regjeringen ligger bakpå med å støtte folkehøgskolene med økte utgifter og strømpriser.

– Når folkehøgskolene har vært utsatt for ulike ting, har KrF alltid støttet dem. Vi ser verdien av at unge skal få velge fritt hva de selv ønsker gjøre etter videregående, sier han.