Kunnskapsministeren: – Anbefaler unge å ikke kun velge av plikt, men heller av lyst

– Jeg har mye kjærlighet til folkehøgskolene, blant annet fordi jeg giftet meg på en, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Hun har vokst opp på Jessheim, i nærheten av Romerike Folkehøgskole.

– Den er vi veldig glad i lokalt. Der hadde vi blant annet felles russerevy, sier Brenna.

https://www.instagram.com/p/CfO9PenqCbF/?utm_source=ig_web_copy_link

Hun anbefaler unge å lete etter en folkehøgskole som passer for dem.

– Lurer du på hva du skal gjøre neste høst, har lyst på gode venner og lære nye ting, spør Brenna.

– Da vil jeg anbefale å se om du finner en folkehøgskole som vil passe for deg. Der kan du både gjøre noe spennende etter videregående og samtidig lære utrolig mye, sier hun.

Verd å satse på videre

Brenna synes folkehøgskolene er viktige for både samfunnet, og den enkelte elev.

– Det er positivt at det finnes skoler der ungdom kan lære noe fordi de har lyst, og ikke fordi de skal måles etterpå.

For mange er året på folkehøgskole et modningsår, der de både blir eldre, klokere og får utfordret seg på nye måter, sier hun.

Folkehøgskolene er verd å satse på videre, mener Brenna.

– De er en viktig del av utdanningssystemet vårt, siden de representerer noe annet enn både ordinær skole og høyere utdanning. Det er veldig verdifullt, sier hun.

Angrer på at hun ikke gikk på folkehøgskole

Brenna tror at for et år på folkehøgskole som en befrielse for mange etter 13 år skolegang.

– Man lærer fordi man har lyst og synes det er gøy.

Hun peker på at folkehøgskole også er svært verdifullt sosialt. Brenna anbefaler unge å gjøre ting som ikke kun preges av plikt, men heller av lyst.

– På folkehøgskole får man nye venner med samme interesser og treffer mennesker man ellers ikke ville møtt.

Selv har hun ikke gått på folkehøgskole.

– Det angrer jeg på hver gang noen forteller hvor gøy det var, sier hun.

https://www.instagram.com/p/CpMzeNWI9OA/

Mer mangfold

I høst kom en egen NOU om folkehøgskolene, kalt «En folkehøgskole for alle». 

Brenna setter pris på at utvalget har vektlagt at flere skal kunne bli inkludert på folkehøgskolene.

I rapporten kommer det blant annet frem at elever med innvandrerbakgrunn, og elever som har foreldre med lav utdanning og lav inntekt er underrepresentert blant folkehøgskoleelevene. Det samme er elever med nedsatt funksjonsevne.

– Utvalget er entusiastiske, har samlet kunnskap og kommet med gode forslag. De har gått inn i arbeidet med liv og lyst, det setter jeg pris på, sier hun.

– Hvilke punkter sto seg ut?

– Det er fint at de gjør den selvransakende øvelsen å spørre hva som skal til for at flere skal kunne gå folkehøgskole.

– Hva tror du blir veien videre for folkehøgskolene?

– Jeg håper den første delen av veien blir at folkehøgskolene selv engasjerer seg i NOU-arbeidet. De bør lese den og komme med forslag og innspill. Det er kun gjennom engasjement vi kan bli bedre, og da trenger vi at folkehøgskolene engasjerer seg, sier Brenna.