
Haugesundordfører Nils Kåre Bua holdt tale på Karmøy folkehøgskule sitt 150-årsjubileum i februar. Foto: Torkild Groven
Ordfører i Haugesund, Nils Kåre Bua, har ikke selv gått på folkehøgskole. Likevel har han et nært forhold til skoleslaget. Faktisk kan han takke folkehøgskolen for at han selv finnes.
– Moren min gikk på folkehøgskole på Karmøy i 1973–74. Hun kom fra Bergen og møtte faren min i løpet av det året. Så jeg pleier å si at jeg rett og slett er et resultat av folkehøgskolen, sier Nils Kåre Bua med et smil.
Han forteller at moren fortsatt har kontakt med flere av vennene fra folkehøgskoleåret.
– De møtes fortsatt med jevne mellomrom. Det sier jo litt om hvor sterke bånd som kan oppstå i løpet av et slikt år.
De som går folkehøgskole, har et ekstra fortrinn, sier ordfører Nils Kåre Bua.
– Hva tenker du om folkehøgskolenes rolle i samfunnet?
– Jeg mener at folkehøgskole burde vært obligatorisk.
Ordføreren mener folkehøgskolen kan bidra til å møte noen av samfunnsutfordringene Norge står overfor.
– Vi ser at stadig flere unge faller utenfor arbeidslivet. Samtidig blir vi flere eldre og færre unge i arbeid. Da trenger vi alle menneskelige ressurser vi har.
Han mener en del av problemet kan være at unge opplever stort press og høye forventninger.
– Hvis man føler at man ikke passer inn eller ikke strekker til, kan man fort havne i en negativ spiral. Derfor er det så viktig med arenaer der alle føler at de hører til.
Her mener han folkehøgskolen kan spille en viktig rolle.
På folkehøgskole blir du ikke vurdert på karakterer eller prestasjoner på samme måte. Du blir sett som menneske. Det, kombinert med fellesskapet og den sosiale læringen, kan gjøre unge mer robuste.

Les også:
Bua trekker frem betydningen av tilhørighet.
– Det å få kjenne på at alle kan være med, og at alle hører til et sted, er veldig viktig, sier han.
Han opplever at dette er noe av kjernen i folkehøgskolen.
– Jeg har en følelse av at et av de største fokusområdene på folkehøgskole er nettopp at alle skal være inkludert, uansett.
Samtidig mener han at det kan ha stor verdi for unge å slippe noe av presset mange kjenner på i skolen.
– Det å slippe det selvpålagte presset, alle forventningene man har til seg selv, kan ha en ekstremt positiv effekt. På folkehøgskole er det jo ikke karakterer, poeng eller prestasjoner som står i sentrum. Du blir vurdert på helt andre premisser – mer menneskelige ting som alle har i seg.
Han tror denne kombinasjonen av fellesskap og sosial læring gjør noe med mennesker.
Den sosiale læringen og erfaringen man får på folkehøgskole, tror jeg skaper sterkere mennesker som er bedre rustet til å møte fremtiden og overgangen til voksenlivet.
Les også:
Ordføreren legger til at han mener konseptet burde finnes også for voksne.
– Jeg mener egentlig at vi burde hatt folkehøgskole for voksne også. I løpet av livet er det mange som kunne hatt godt av å koble litt av fra hverdagen.
Tenk å kunne ta et halvt eller helt år, legge igjen hverdagslivet hjemme og leve sammen med andre i et fellesskap. Det tror jeg mange kunne hatt veldig godt av.
Hvis han skal gi ett råd til unge som er ferdige på videregående, er det ganske enkelt.
– Kom deg ut og opplev noe. Reis, lær, møt nye mennesker.
Ordføreren oppfordrer unge til å bruke tiden på opplevelser og erfaringer, heller enn bare å jobbe.
– Enten det er folkehøgskole, militæret eller utveksling – gjør noe som gir deg erfaringer og perspektiver. Ikke bare ta et jobbår. Opplev verden litt, møt mennesker og få inspirasjon.
Selv om Bua ikke selv har gått på folkehøgskole, er anbefalingen klar.
– Ja, jeg vil absolutt anbefale folkehøgskole.
Han mener særlig ett aspekt ved folkehøgskolen skiller seg ut.
– Det kollektive livet og vennskapene du får der, tror jeg er ganske unikt. Det er noe du kanskje aldri opplever på samme måte igjen.
Folkehøgskoleåret gir også en pause fra prestasjonspresset mange opplever i skole og studier.
– Du får en mulighet til å senke skuldrene litt og fokusere på andre ting enn karakterer og prestasjoner. Samtidig vokser du som menneske.
Og nettopp derfor mener han at dette er en mulighet man bør gripe.
– Ta det året. Den sjansen får du egentlig bare én gang i livet.

Haugesund-ordføreren synes at folkehøgskole burde vært obligatorisk. Foto: Torkild Groven
Les mer om folkehøgskole og sjekk ut mulighetene
Finn ut mer om folkehøgskole
Runar Taksdal (22) fra Klepp visste at han ville jobbe innen sikkerhet,…

Mange bruker året på folkehøgskole til å tenke over hva de vil…

Dobbeltrom eller enkeltrom, kan man trene på skolen og er det rart…

Agder er fylket i Norge med høyest andel søkere til folkehøgskole. For…

Seks tidligere elever fra samme kull på Romerike Folkehøgskole går i år…

Sliter du med å bestemme deg for hva du skal gjøre til…

Søknadene strømmer inn til folkehøgskolene. Her er de 10 linjene som har…

Flere tusen søkere gjør denne tabben når de søker folkehøgskole. Det går…

Les hvilke helt nye linjer du kan søke på skoleåret 2026/2027.

Jubelen er stor ute på folkehøgskolene. I natt ble det klart at…