- Vi er kanskje beviset på at folkehøgskole passer for alle

Mathias og Samuel har bodd på det samme rommet på Folkehøgskolen 69 grader Nord i Malangen utenfor Tromsø. Bare hvert sitt år. Til skolen kom de med ganske ulikt utgangspunkt. På veggen til Samuel hang det damebilder, mens Mathias hadde med seg fiskeplakater i kofferten.

 

– To som oss hadde aldri kommet i kontakt eller blitt kjent, hvis det ikke var for året på folkehøgskolen. Nå ser vi at vi har en del til felles, og helt sikkert mye å lære av hverandre, sier Samuel Massie.

Han møter Mathias Leines Dahle til en prat om året på Folkehøgskolen 69 grader Nord. Skolen som for begge to ble avgjørende for veien videre, på hver sin måte. Utgangspunktet for folkehøgskoleåret kunne neppe vært mer forskjellig.

– Det er vanskelig å beskrive folkehøgskolen uten å ty til klisjeer. Men det var drømmeåret mitt, hvor jeg fikk ha fokus på akkurat det jeg ville. Alt vi gjorde var lystbetont, smiler Mathias.

For seksereleven Mathias var nemlig folkehøgskoleåret en belønning han så frem til gjennom slitsomme måneder i tredjeklasse. Endelig skulle han få tid til å dyrke sin egen interesse for friluftsliv fullt ut. Samuel derimot hadde droppet ut av videregående, og ble nærmest tvangssendt nordover av en mor som håper det «skulle få skikk på han». Hans fokus var å komme seg fortest mulig hjem igjen til Bergen.

 

– Det er fascinerende hvor forskjellig inngang man kan ha til et folkehøgskoleår, sier Samuel.

– Jeg hadde ingen interesse for verken seiling eller friluftsliv, og følte jeg ikke hadde noe til felles med de andre elevene. Men kanskje traff jeg med dét noe av det mest gripende med folkehøgskole: Man kan komme dit fra ulike deler av landet, med vidt forskjellig bakgrunn, og likevel «bonde» godt, fortsetter han.

Les også: Generasjon prestasjon er slitne

Du blir fort kjent

For uansett forskjeller har man også mye til felles. Det er første året hjemmefra, de fleste kommer til folkehøgskolen uten å kjenne noen andre, og man skal finne sin rolle i et nytt miljø og en annerledes skolehverdag.

– Noe av det som overrasket meg aller mest, var hvor fort man klikker og blir kjent. Det er veldig annerledes enn det jeg har opplevd både før og siden, og gir helt spesielle vennskap, sier Mathias.

– Kanskje handler det også litt om innstilling? Både ungdomsskolen og videregående er noe du gjennom, mens folkehøgskole er noe du har valgt selv. Her møter du folk som har de samme interessene som deg, noe som selvfølgelig gjør det enklere å bli kjent, smiler han.

– For de aller fleste er det i alle fall sånn!

Mathias og Samuel har gått hvert sitt år på Folkehøgskolen 69 grader Nord utenfor Tromsø. For dem begge ble det avgjørende for veien videre.

Og selv om ikke Samuel reiste helt frivillig på folkehøgskolen i Troms, ble han der frivillig. Dessuten ga året han en ny interesse. Han ble bitt av basillen for seiling, og har senere vært på Sydpolen med Jarle Andhøy og «Berserk». I dag driver han i tillegg et prosjekt hvor tidligere rusavhengige setter i stand og bygger båter.

– Mathias reiste på folkehøgskole for å dyrke sin interesse. For meg var det annerledes. Jeg måtte opp dit for å finne en interesse. Jeg fikk tid til å utforske og være nysgjerrig, og oppdaget at jeg hadde et stort engasjement for naturen og havet. For meg er det et bevis på at folkehøgskole passer for alle, sier Samuel.

Les også:  – Jeg håper å kunne gi folk et nytt liv

Du blir tryggere på deg selv

– Året handler ikke om at du må ha en klar interesse du vil videreutvikle. Du kan også finne en på folkehøgskolen! Aller mest handler det om å vokse. Bli litt mer mann. Hva skal man med gode karakterer, hvis man ikke er et godt menneske, spør Samuel.

– Jeg opplevde folkehøgskolen som et sted man kunne være seg selv, sier Mathias.

– På videregående ble det mye fokus på å passe inn. Jeg kom fra et miljø hvor klær og fasade betyr en del. Det slipper du på folkehøgskolen, fortsetter han.

På hver sin måte opplevde guttene fordelen av å komme til et sted hvor du kunne starte med blanke ark. Ingen kjente bakgrunnen deres eller hva de sto for. Inntrykket kunne de være med å skape selv.

– Året handler ikke om at du må ha en klar interesse du vil videreutvikle. Du kan også finne en på folkehøgskolen! Aller mest handler det om å vokse, sier Samuel Massie.

Les også: Et år på folkehøgskole = et år for livet

Endret læringsmotiv

– Det var godt å kunne slå av presset for en stund. Jeg opplevde at læringsmotivet ble endret på folkehøgskolen. Her var det ikke noe jeg måtte, men jeg kunne fokusere og bruke tid på det jeg var interessert i. Å lære fordi man vil, var en helt ny tilnærming for meg, sier Mathias. Friluftsåret hans i nord ga mersmak. I dag studerer han biologi og klima ved Universitetet i Tromsø.

– Når folk hører hvor gode karakterer jeg har fra videregående, tenker de først og fremst at jeg må ha valgt et toppstudium. Men folkehøgskolen ga meg et bredere perspektiv. Året fikk meg til å innse at man aldri blir god i noe, hvis man ikke brenner for det, sier Mathias.

Selv om folkehøgskoleåret var en belønning, ser han også på det som helt nødvendig. Han er ganske sikker på at han ville møtt veggen eller måtte tatt en pause underveis hvis han hadde begynt rett på studier.

– Vi lever i en tid hvor mye er overfladisk, mye skal skje fort og mange sliter med mye press. Gjennom et år på folkehøgskole er det umulig å holde oppe en fasade hele tiden. Til det bor man altfor tett. Det er befriende å bli akseptert for den man er, sier Samuel.

– For første gang opplever mange å kunne senke skuldrene og puste ut. Først da får man sjansen til å bli kjent med seg selv, avslutter han.

 

 

 

Hva får man igjen for et år på folkehøgskole?
483

Kommentarer