- Folkehøgskolen har mye å lære den vanlige skolen

– Jeg hadde tenkt mange kreative løsninger for Samuel. Hva kan virke, og hvordan skal jeg få han tilbake på skolen, sier Anne Marie Ulvolden.

Da Samuel gikk i 9.klasse sendte hun han til Gambia sammen med storebroren. Ønsket var å gi han et nytt perspektiv på livet, få han til å våkne opp.

– Samuel ville ikke reise, men storebroren som nettopp var ferdig med befalskolen hadde militær disiplin og fikk han med, smiler hun.

I Gambia var guttene med på mye, storebroren underviste noe ved en skole, og i løpet av fire uker fikk de se en annen verden enn den de var vant til hjemme i Bergen.

– Turen hjalp nok litt, men vi så dessverre ingen langvarig effekt, sier Anne Marie.

Samuel begynte på videregående, men mistet fort interessen og ble mer og mer borte fra skolen. Bymiljø med kamerater og stoff trakk i stedet.

– Jeg hadde mange samtaler med lærere og skoleledelsen det året. De syntes han var en hyggelig gutt, men fraværet var for stort til at de hadde noe vurderingsgrunnlag. Han kunne rett og slett ikke gå videre til andreklasse, forteller hun.

– Samuel var nok «stengt for ombygging», som jeg pleier å si, smiler Anne Marie.

– For Samuel ble folkehøgskolen et veiskille, og det er det også for mange andre. Det skjedde en stor utvikling med han det året, sier Anne Marie Ulvolden.

– Vi trenger større kreativ frihet i skolen

Søkte folkehøgskole på impuls

Dermed kom usikkerheten. Hva skulle sønnen gjøre den kommende høsten? Skulle han bare bli liggende hjemme uten å gjøre noe?

– En kompis av storebroren skulle starte på folkehøgskole, og jeg forsøkte å friste Samuel med det samme tilbudet, sier hun.

Ingenting skjedde, og Anne Marie tok saken i egne hender. På impuls søkte hun sønnen inn på den samme folkehøgskolen i Nord-Norge.

– Det kan kanskje høres ut som et siste desperat forsøk, men det var det virkelig ikke. Jeg hadde hørt mye positivt om folkehøgskole, sier Anne Marie.

I jobben sin som helsesøster for ungdom, både på helsestasjon og tilknyttet videregående skoler i Bergen, har hun møtt flere ungdommer som kom forandret ut etter et folkehøgskoleår.

– Jeg husker spesielt en elev som opplevde vanskelige år på videregående, og som var mye hos meg. Hun kom tilbake som en ny person etter et år på folkehøgskole. Det året fikk henne liksom på rett plass, sier Anne Marie.

Motvillig reiste Samuel nordover til Folkehøgskolen 69 grader nord i Troms. Anne Marie turte ikke håpe på at det skulle gå bra.

– Jeg forventet vel egentlig at han skulle komme fort hjem igjen, og stå på døra her etter to uker, sier hun.

Samuel startet som elev på Folkehøgskolen 69 grader nord, som ligger litt utenfor Tromsø.

Les mer om Folkehøgskolen 69 grader nord

Tørre å slippe taket

Slik gikk det ikke, selv om det var nære på de første dagene. Hvordan Samuel fikk motivasjon og livsgnisten tilbake beskriver han godt i boka si «Hold fast», som kom ut i 2014.

– For meg var nok det aller viktigste å komme bort fra miljøet jeg gikk i hjemme. Og å komme bort fra mamma, sier Samuel Massie.

– Det kan kanskje virke litt motstridende at du som foresatt skal slippe taket når det ser som verst ut, men for meg var det nok det beste som kunne skje. Jeg trengte å høre ting fra noen andre enn mamma, sier han.

Anne Marie nikker bekreftende.

– Mange voksne sliter med angsten for å slippe ungene fri. De kvier seg for ønsker om å dra på utveksling, eller det at de skal reise langt hjemmefra. På den måten overfører de egen angst til barna, og hindrer dem i å bli selvstendige, sier hun.

– For Samuel ble folkehøgskolen et veiskille, og det er det også for mange andre. Det skjedde en stor utvikling med han det året, sier Anne Marie.

 

For Samuel Massie endret livet seg da han begynte på folkehøgskole i Nord-Norge og opplevde mestringsfølelsen. Foto: matsgrimseth.com

– Det finnes mange varianter som kan tilsvare et slikt år. Hovedpoenget er at man kommer seg ut og lærer å stå på egne ben. Min tilsvarende opplevelse fikk jeg gjennom å reise til Israel og jobbe frivillig for Kibbutz, sier hun.

– Når det er sagt liker jeg den sosiale profilen til folkehøgskolen, og skoleslaget har et verdisyn jeg setter pris på. Her lærer ungdommene å tenke selv, sier Anne Marie.

– Noen kaller det tulleskole eller et bortkastet år. Men ærlig talt! Jeg kjenner mange voksne som fremdeles refererer til folkehøgskoleåret sitt som det viktigste året i deres liv. Det skal man ikke kimse av, sier hun.

– Det viktigste folkehøgskolen lærer ungdommene er å bli trygge på seg selv. Å bli seg selv. EQ er viktig for å klare seg i både i livet og i arbeidslivet. Hva er vel mattekunnskaper verdt hvis du ikke har trygghet på deg selv, sier Anne Marie.

– Folkehøgskolen er et viktig pusterom

Verdifull læring

– Vi lever i et samfunn som sliter med å koble utdanning til arbeid. Det er et stort skille mellom teori og praksis, sier Samuel.

– På folkehøgskolen lærer man ting i praksis. Du lærer rett og slett det som gjør at du kan koble teori til livet, sier han.

Den lærdommen han setter mest pris på å ha fått med seg fra folkehøgskolen er sosial kompetanse.

– Man bor så tett sammen med andre på en folkehøgskole, og det er medelever som gjerne er veldig forskjellige fra deg selv. Der må samarbeid fungere for at man skal klare hverdagen. Klarer man det 24/7 på en folkehøgskole, klarer man det i alle fall i arbeidslivet senere, smiler han.

– Hvordan skal du like andre om du ikke liker deg selv, spør Anne Marie.

– Mange unge sliter med det på ulike måter. Folkehøgskolen bygger mennesker i stedet for å bryte dem ned. Man får tro på seg selv, og tenker at «jeg duger», sier hun.

– I samfunnet ellers er det lett å bli oversett. Man drukner i mengden. På folkehøgskolen blir man sett som den man er. Samholdet man har som elevflokk er unikt, og folk som kanskje aldri har hatt venner før opplever å få det her, sier Anne Marie.

– Skolen svikter en del på sunn fornuft, sier bestefar Arne Ulvolden, som i sin tid betalte Samuels år på folkehøgskole.

– Av og til trengs det noen som kan tenke utenfor boka. Læring er mer enn å huske til eksamen. Det er så synd at skolen har blitt en puggeanstalt, sier han.

– Alle barn er motiverte ved skolestart, men så skjer det noe underveis i skoleløpet. Man mister interesse og motivasjon, sier han, og tror oppskriften er mer veiledning og individuell tilpasning.

– Hvis noen tror på deg, vil du også selv tro at du kan. Folkehøgskolen får deg til å oppleve mestring, sier han.

– Mange unge sliter med det på ulike måter. Folkehøgskolen bygger mennesker i stedet for å bryte dem ned. Man får tro på seg selv, og tenker at «jeg duger», sier Anne Marie Ulvolden. Både hun og faren Arne Ulvolden er glade for at Samuel reiste til Folkehøgskolen 69 grader nord.

– Jeg ble en ny gutt etter folkehøgskolen

Folkehøgskole på blå resept

– På jobb ser jeg mange ungdommer som både har mistet læringslysten og lysten på livet. Det er noe av det verste som kan skje et menneske. Folkehøgskolen har mye å lære den vanlige skolen, sier Anne Marie.

– Folkehøgskolen redder liv og sparer samfunnet for enorme summer. Mange får livet sitt snudd her, istedenfor å ende opp deprimerte i NAV-systemet, sier hun.

– For Samuel kunne forsøket med folkehøgskolen slått begge veier. Men han kom ut av ombyggingsfasen sin med et flott resultat, sier Anne Marie.

– Folkehøgskolen tente en ild i Samuel. Den brenner fremdeles, og gjorde han glad igjen, smiler hun.

Dette året går Samuels lillebror på Folkehøgskolen Nord-Norge.

– Som dyslektiker slet også han seg gjennom videregående. I dag sier han at han er lykkelig, sier Anne Marie.

Hun irriterer seg over prestasjonssamfunnet som dytter ungdommen for tidlig inn i høyere utdanning.

– Alle føler at de har så dårlig tid etter videregående, men hva er det egentlig de skal rekke? Både nå og senere vil de få det bedre hvis de heller reiser et år eller drar på folkehøgskole, sier hun.

– Mange ganger har jeg rådet elever som kommer til meg på jobb om å ta et år på folkehøgskole, sier Anne Maie.

– Helt ærlig mener jeg at folkehøgskole burde finnes på blå resept. Det hadde spart samfunnet for mye, sier hun.

– Jeg håper å kunne gi folk et nytt liv