Et år på folkehøgskole = et år for livet

Mye av det jeg lærte på Ringerike folkehøgskole 2005-2006, kunne jeg ikke fått med meg andre steder.

Det var mange som spurte hva jeg egentlig lærte på folkehøgskole, for drøyt ti år siden. Både venner, tanter, foreldre, bekjente og andre. Jeg ga dere aldri noe godt svar, men spørsmålene stilnet også.

Kanskje fordi dere så på meg at jeg hadde fått med meg noen helt sentrale menneskelige verdier.

Jeg skal ikke være bastant å si at dette ikke kan læres andre steder, for eksempel i den tiårige grunnskolen vi har. Men jeg mente da, og mener fortsatt, at mye av det jeg lærte på Ringerike folkehøgskole 2005-2006, ikke kunne vært lært og opplevd andre steder.

Mye av det jeg lærte på Ringerike folkehøgskole 2005-2006, kunne ikke vært lært og opplevd andre steder, skriver Anne Marit Haugland Grimsbo.

Les mer om Ringerike folkehøgskole

God nok

Jeg lærte at jeg faktisk er god nok som jeg er. Fordi dere ga meg ingen karakterer og vurderinger. Dere lærerne var der for oss. Pratet med oss og brydde dere, på et helt annet nivå. I tillegg var det mange venner å velge i, slik at alle fant sine venner og sine grupper. Vi passet på hverandre, hjalp hverandre og var sammen nærmest døgnet rundt.

Mobbing og utfrysning var for første gang i livet et irrelevant tema.

Vi fikk også venner og bekjente fra hele Norge. I dette ligger også norske verdier og kunnskap om landet vårt. Det å forstå hvordan andre har det i ulike deler av landet. Det å forstå andre dialekter og måter å være på. Har ikke det en verdi for Norge? Landet vårt eksisterer også utenfor ring 3 i Oslo. Heldigvis.

Jeg lærte at jeg faktisk er god nok som jeg er. Fordi dere ga meg ingen karakterer og vurderinger, skriver Anne Marit Haugland Grimsbo. Her sammen med venninne Linn Veronica Strøm-Sandberg, fra året på Ringerike folkehøgskole.

Les også: – Like mye turkamerat som lærer

Læring, uten karakter

Jeg og et fåtall andre elever kom allerede fra hybellivet pga lang avstand mellom hjem og videregående skole. Men for de aller fleste andre var dette det første året hjemmefra. Og for en fantastisk myk overgang til det voksne liv! Her måtte vi klare oss selv, samtidig som lærerne alltid var tilgjengelig. Alle måtte vaske klær, bad og eget rom. I tillegg gikk det på rundgang å ha ansvar for kveldsmat og diverse annet for hele skolen.

Jeg fikk også med meg en mengde faglig kunnskap, uten karakterer.

Blant annet hadde vi et fellesfag kalt «helsedans», der det kom beboere fra et hjem med ulike psykiske og fysiske funksjonshemminger. Vi danset en times tid med dem, før vi spiste vafler. Dette ga mange et springbrett videre til utdanning som sykepleier, eller som meg, deltidsjobb som pleieassistent mens jeg studerte.

Vi var også på studietur i India med alt av opplevelser og inntrykk det ga. Verden er urettferdig, og det skal vi ikke glemme. Vi var også på mange turer i skog og mark, både med fjellsko og ski. Dette gjør den norske grunnskolen for lite av. Friluftsliv gagner både psykisk og fysisk helse, dette er noe vi vet.

Til dere politikere som nå vurderer å kutte støtten til landets folkehøgskoler: Tenk dere godt om før dere gjør det. FOTO: Ringerike folkehøgskole.

Les også: Generasjon prestasjon er slitne

Tenk dere om!

Jeg kunne ramset opp mange flere grunner. Men jeg gir meg her, og håper det er tilstrekkelig.

Til dere politikere som nå vurderer å kutte støtten til landets folkehøgskoler: Tenk dere godt om før dere gjør det.

Forskning viser at vi har en oppvoksende generasjon som røyker og drikker mindre, snakker mer med foreldrene sine og driver med mindre hærverk enn før. Samtidig sliter de mer med prestasjonspress, spesielt i forhold til karakterer og vurderinger i skolen. Men også omkring den perfekte fasade utad, mot venner, foreldre og andre, som blant annet sosiale medier får mye av skylden for.

Kanskje dere ikke skal telle de kronene dere “sparer” ved å kutte støtten til folkehøgskolene, men heller tenke langsiktig? “Sparer” dere mer i et samfunnsøkonomisk perspektiv her ved å støtte opp rundt folkehøgskolene, slik at flere av våre ungdommer tar seg råd til å velge folkehøgskole? For å få et år for livet, som et godt springbrett inn i voksenlivet.

For som rektor ved Ringerike folkehøgskole sa på avslutningen vår i 2006: Jeg ser at dere er lei dere i dag, men det er nå livet ditt faktisk starter for alvor. Husk det. Og bruk det.

 

Hva får man igjen for et år på folkehøgskole?
593

Kommentarer