– Jeg anbefaler folkehøgskole til absolutt alle

Elin Heier Jorstad er distriktssjef for Oppland Sivilforsvardistrikt og leder av International Humanitarian Partnership (IHP). Hun har også jobbet i ulike stillinger i Røde Kors.

– Jeg har selv gått på folkehøgskole, og det er helt uten tvil et av de beste årene i livet mitt. Derfor maser jeg på absolutt alle jeg kjenner om at de må gå folkehøgskole, sier Heier Jorstad og ler.

Hun gikk på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole på Ringsaker i 1995. Etter folkehøgskoleåret fortsatte hun på journaliststudier.

– Jeg opplevde at året på folkehøgskolen var veldig god forberedelse til studiene, sier Heier Jorstad.

Trygt å være seg selv

Når hun blir spurt om hva som er det første hun tenker på når hun hører ordet folkehøgskole, kommer svaret spontant.

– Samhold. Det var nesten som en boble. Et fellesskap der man levde tett på hverandre, og hvor det var trygt å være seg selv.

Hun mener folkehøgskolene har en svært viktig rolle i samfunnet, særlig fordi de møter ungdom i en avgjørende fase av livet.

– Det er så mange unge innom, og de formes så mye i den perioden. Jeg tror nesten at førstegangstjeneste og folkehøgskole er det som påvirker unge mennesker mest i akkurat den alderen. For mange er det første gang de flytter hjemmefra, uten å være helt alene. De lærer masse, vokser masse og modnes enormt.

Heier Jorstad opplever at mange gjennomgår stor personlig utvikling allerede det første halvåret.

Rom for å puste

–Folkehøgskolene betyr så mye for de som går der – både for modning, mestring og selvtillit. Og så har du alle de kreative fagene, hvor du får lov til å gjøre det du er interessert i, uten konstant press, eksamen og karakterer. Du følger et løp og leverer underveis, men du får også lov til å puste litt. Bare ha det fint et år. Det er kjempeviktig at samfunnet tilbyr den muligheten.

Lederen er tydelig på at hun mener langt flere burde ta et folkehøgskoleår før de går videre i livet.

– Det året med modning betyr utrolig mye.

Å være ung i dag

Når samtalen dreier inn på hvordan det er å være ung i dag, blir Heier Jorstad alvorlig.

– Jeg er veldig glad for at jeg ikke er ung i dag selv. Det er så mye informasjon, så mange inntrykk og så mye visuelt som treffer ungdom hele tiden, særlig gjennom sosiale medier. Mye av det stemmer jo ikke, og det gjør mange utrygge og usikre.

Rådet hennes til unge som står ved et veivalg etter videregående er krystallklart.

– Ta folkehøgskole. Jeg har sagt det til alle ungdommer i familien min, og til alle jeg møter. Det er ett år med påfyll hvor en vokser enormt mye.

Ett år som styrker demokratiet

Heier Jorstad er ikke i tvil om at folkehøgskolen også spiller en viktig rolle for demokratiet.

– Jeg er helt sikker på det. På en folkehøgskole opplever jeg at alle er bra nok. Du møter folk som er som deg, og folk som er helt forskjellige fra deg. Du får lov til å være deg selv – med meningene dine og den du er. Bare det er helt grunnleggende for demokratiet.

Hun mener mange blir både rausere og mer åpne etter et folkehøgskoleår.

– Du bor tett, møter ulikheter hver dag og lærer å leve sammen. Jeg tror mange som går ut av folkehøgskolen er litt rundere i kantene, litt mer vidsynte enn da de kom inn. Og det er veldig bra for demokratiet.