-Tiden flyr på folkehøgskole!

Det skal innrømmes en viss spenning foran det tredje møtet med Liv Kari Bakkerud Wiker. Nittenåringen fra Bærum startet på Skiringssal folkehøgskole for seks uker siden. Nå er vi tilbake for å høre om forventningene til folkehøgskolelivet har slått til. Er det så bra som alle skal ha det til?

Jente inne på internatrommet

Liv Kari Bakkerud Wiker (19) fra Bærum er i ferd med å bli en ekte Skiringssaler.

-Det er sååå mange hyggelige folk, her! Det er jo ikke alle man klikker med, men det er absolutt ingen som er kjipe eller sure. Alle smiler til hverandre og har det bra. Det er så gøy! Og så hyggelig!

Dette er det første Kari sier. Eller nesten jubler.

Jo, hun er visst der allerede. I folkehøgskolebobla. Det deiligste stedet i verden å være, ifølge et stort antall folkehøgskoleelever.

Les intervjuet med Kari før hun startet på Skiringssal

Fem jenter hopper på en plen

Vi er i Skiringssalbobla!

-Tiden har gått så sinnssykt fort. Tenk at jeg har vært her i 6 uker allerede! Kari har allerede funnet sin «Squad», som igjen er en del av en større gjeng.

Det sosiale

Jeg har satt meg på senga til Oda romkamerat etter å ha kravlet over ganske mange sko og løse plagg. Det lukter jenter. Det lille rommet er sjarmerende overfylt av ting unge kvinner gjerne har litt for mye av.

-Oda og jeg er like på så mange måter. Vi har samme døgnrytme, vi er begge ganske rotete og vi trenger begge mange alarmer for å vekkes. Sist tirsdag vasket vi klær sammen i 5 timer, ler Kari. Det var nødvendig!

To jenter holder rundt hverandre

Kari og Oda har allerede knyttet sterke bånd.

Kari gruer seg til at Oda, som går en annen linje, skal dra på linjetur og være borte. – Jeg har avtalt med en annen venninne i samme situasjon at vi kan flytte inn til hverandre mens roomiene våre er vekk, smiler hun.

Det slår meg igjen. Hvordan 100 ukjente ungdommer kan bli så nære på så kort tid. Hva er det skolene gjør for å skape dette samholdet, disse tette båndene?

-Det skjedde veldig mye i de to første ukene på skolen. Og det var veldig deilig. Sammenristingsuker, kaller skolen det. Masse aktiviteter fra morgen til kveld.

To jenter og en kano

Fra de første aktivitetsukene. Bildet er hentet fra Instagram @skiringssalfhs

Kari forteller at om kvelden var peisstua full av elever som spilte spill, så film og skravlet hele kvelden. Og de lo sammen. De lo mye!

Kari hadde ikke veldig konkrete tanker om hva et år på folkehøgskole skulle være. Hun hadde ingen film i hodet, men var åpen for noe nytt.

Jeg ville møte livet på folkehøgskole som det er – ikke som jeg ville at det skulle være.

Det syntes som en god strategi, for alt er ikke på plass etter kun 6 uker på Skiringssal. Naturlig nok.

Det sosiale har tatt mye tid. Har kanskje tatt litt overhånd, tenker Kari. Det har gått i ett – og har vært så gøy! Etter høstferien håper hun at det faglige skal få mer plass.

Det konkrete

Kari har vært hjemom for å stemme til stortingsvalget i september. Hun trengte litt flere varme klær, og et teppe. Kanskje skal hun ta med seg et bilde etter høstferien.

Maten er det ingenting å si på. – Vi spiser hele tiden! Ikke bare de gode og faste måltidene på skolen, men de fleste pøser på med pizza, burgere og godteri i tillegg. – Vi trenger det jo ikke, men det er trivsel. Det er digg.

Lattermild forteller Kari at frokosten ikke alltid er like lett å våkne til, så da må det forsyninger til. Budsjettet hennes synes ikke det er like digg, og Kari innrømmer et forsett om å skjerpe inn innkjøpene. Det har gått litt for mange penger i det siste.

Skiringssal ligger jo rett ved Sandefjord by, så det er gode muligheter for å bruke penger. Kino, bowling, spise ute og shopping. Men ingenting av dette er nødvendige for å trives på skolen, mener Kari. Det gjelder å ta ansvar for eget forbruk. Det er lærdom i dette også.

Fem jenter spiller sjakk med store brikker ute

Hvorfor bruke penger på bowling når du kan spille sjakk ute på skolen?

Det faglige

Kari går linjen Musikkproduksjon & låtskriving.

-Det er utrolig gøy å se hvordan folka i klassen min har helt ulike måter å jobbe med musikk på. Noen starter med teksten, andre melodien, noen kompet. Vi har mye gruppearbeid, og det gir meg masse.

Enkelte har dessuten erfaring med studioet – med teknologien og programmene man må lære for musikkproduksjon. Det har ikke Kari, og det er en faglig utfordring. – Jeg har lært veldig mye allerede, skynder hun seg å tilføye.

Jente synger og gutt spiller gitar

Vokal er Karis hovedinstrument. Foto Instagram @skiringssalfhs

Kari skryter av lærerne, ja av hele personalet på Skiringssal. -De er veldig flinke og kan faget sitt. Og er dessuten kjempehyggelige – og morsomme!

Kari blir ivrig og engasjert når hun snakker om musikk. Hun forteller om en konkret oppgave, da læreren trodde de hørte på Spotify når de i virkeligheten jobbet med en egenprodusert låt. Slikt er jo motiverende! Et lite klipp fra arbeidet hennes kan du høre her:

Om musikken skal bli Karis vei er for tidlig å si. Når skoleåret er over håper hun å vite mer om akkurat det.

Høstferien

Bærumsjenta gleder seg til en lang ukes ferie hjemme. Hun gleder seg til å se hunden sin igjen. Hun gleder seg til en stor bursdagsfest der hun vil møte venner fra videregående, mange hun ikke har sett siden sommerferien startet. Ikke minst gleder hun seg vilt til å møte bestevenninnen sin, som går på Solborg folkehøgskole.

Hun innrømmer også at hun gleder seg til en fest. For det blir det ikke mye av på Skiringssal. Kari legger raskt til at det ikke er noe stort savn, men en frihelg dann og vann gjør godt.

Vi avslutter der vi begynte – med hva det er som gjør folkehøgskolen så spesiell. Hva er egentlig denne Skiringssalbobla?

-På videregående er nettverket veldig stort. Det er ikke bare egen klasse, men gamle venner på andre skoler og deres nettverk og venners venner. Det kan bli slitsomt. Det er sterkere sosial kontroll og flere koder.

Her på folkehøgskole er vi færre folk, men tettere. Det er her vi er – her og nå. Det er disse folka. Dette stedet. Det gjør kanskje at man blir friere.

Kari smiler litt over egne ord, men forteller så det glitrer i øynene om et liv litt i sakte film. Om å tillate seg å ha sterke følelser, nær fysisk kontakt. – Vi løper og løfter på hverandre, vi klemmer og holder. Det er så fint!

Fem jenter på en plen. Girl Squad. Folkehøgskole.

Kari and The Squad

Et siste spørsmål sto på blokka: Har du på noe tidspunkt angret på at du valgte folkehøyskole?

Men det spørsmålet var det helt unødvendig å stille Kari.

Fem jenter på Skiringssal folkehøgskole

Nye venner og sånt 🙂 Fra venstre: Elise Tveit , Josefine Margrethe Ytrestøyl Berdal, Ingrid Borgen, Liv Kari Bakkerud Wiker og Oda Belsås Gjermstad.

Les mer om Skiringssal folkehøgskole
423

Kommentarer