Til hovedinnhold

Skolen som lokker frem skjulte talenter

Anniken Mork (25) skulle bruke folkehøgskoleåret sitt på å dyrke musikkinteressen. I dag er hun på landslaget i hopp og veterinærstudent, begge deler takket være året på Toneheim.

 

Tekst: Marit Asheim

 

– Hadde noen på videregående fortalt meg at jeg en dag skulle sitte her i landslagsdrakt, og være på høyde med de beste hopperne i verden, hadde jeg bare ledd, sier Anniken, etter dagens treningsøkt i Midtstubakken.

– Det var kanskje den mest urealistiske fremtidsplanen noen kunne skissert, smiler hun.

 

IMG_0930_3

Anniken Mork startet på folkehøgskolen for å spille piano. Komponistlærer Rune Rebne oppdaget hopptalentet hennes, og gjorde veien til landslaget i hopp ganske kort. FOTO: Stig Norderhaug

 

Oslojenta hadde aldri hatt noe spesielt forhold til vintersport, og reiste til Hamar etter videregående for å dyrke musikkinteressen sin på Toneheim folkehøgskole.

– Jeg har spilt piano siden jeg var 13 år, og har alltid vært glad i musikk, forteller Anniken.

Hun var likevel usikker på om det skulle bli hennes yrkesvei, men var fast bestemt på å bruke folkehøgskoleåret på å finne det ut. Og ikke minst til å spille mest mulig piano.

– Målet mitt med året var rett og slett å kose meg med musikk, sier hun.

Tilfeldigheter gjorde sitt til at hun reiste hjem fra folkehøgskolen som skihopper. Mye takket være læreren Rune Rebne, som underviser i komposisjon.

– Anniken skulle vise seg å være et stort talent, smiler han.

 

Les mer om Toneheim folkehøgskole

Unik lærer

– Du kan vel si det sånn at det er helt tilfeldig at vi sitter her i dag, ler Anniken og Rune.

– Det startet vel egentlig med en spontan kommentar fra meg, sier Anniken.

I en annerledes uke på folkehøgskolen var klassen engasjert i et prosjekt hvor de pakket inn innsiden av et klasserom i gråpapir. Å gå inn døra skulle føles som å gå inn i en pakke. Gulvet dekket de med madrasser, og spretne Anniken hoppet fra madrass til madrass og slo salto.

– Da Rune gikk forbi klasserommet husket jeg plutselig at jeg hadde sett noen rare drakter i bilen hans en gang, som andre hadde fortalt meg var hoppdress. Rune har nemlig også vært hopptrener i mange år, forklarer Anniken.

– Helt spontant spurte jeg han om han ikke kunne lære meg å hoppe på ski, sier hun. Og så begynte ballen å rulle.

– Egentlig mente jeg vel mest at han skulle lære meg å sitte i hoppstilling, sier Anniken.

– Men Rune tok meg på ordet.

– Jeg viste henne utgangsposisjonen for hopp, og hun fikk det til med en gang, forteller Rune.

– Deretter gjorde vi en imitasjon, det vil si løft med etterligning av flyging i hopp, og hun klarte det helt perfekt bare på andre forsøk. Jeg har aldri sett noe lignende! Å mestre dette så fort uten trening er helt unikt, forteller Rune.

0948

Rune og Anniken demonstrerer en imitasjon, løftet som Anniken mestret allerede etter andre forsøk. FOTO: Stig Norderhaug

 

Derfra var veien ut i hoppbakken kort. Rune skaffet ski, støvler og dress og satte i gang.

– Den første kvelden gikk hun fra hopp i 5-metersbakken til en 35-metersbakke. Hun har veldig god spenst og fysiske ressurser, sier han.

– Det var utrolig gøy fra første stund, sier Anniken, som rakk flere hopptreninger i bakken nær folkehøgskolen, både på snø og plast. Før året var omme hadde hun også deltatt i to konkurranserenn.

– Du kan vel trygt si at folkehøgskolen forandrer livet ditt. Det har den i alle fall gjort med meg, sier Anniken.

 

– Jeg ble en ny gutt etter folkehøgskolen

Et år uten press

– Et folkehøgskoleår, fritt for karakterer og annet press, skaper nettopp muligheter for å oppdage slike skjulte talenter, sier lærer Rune, som også leder Jenteprosjektet i Skiforbundet Hopp.

Selv om Anniken er den eneste han har rekruttert inn i hoppbakken, har han sett mange andre elever «finne seg selv» og oppdage sine beste egenskaper gjennom året på folkehøgskole.

– Folkehøgskole er et veldig aktivt skoleår. Det skjer noe absolutt hele tiden. Her kan man virkelig snakke om «24-timers eleven», sier han.

– Det er klart at man lærer mye av det!

IMG_0856

Rune Rebne leder Jenteprosjektet i Skiforbundet Hopp, hvor Anniken Mork definitivt er med i fremtidsplanene. FOTO: Stig Norderhaug

 

– Jeg tror det at man kommer i et nytt miljø, treffer nye mennesker og holder på med ting du synes er gøy – sammen med andre, er det som gjør folkehøgskoleåret så bra, sier Anniken.

– På folkehøgskolen får man tid til å tenke, uten prestasjonspresset vi har blitt så vant til på videregående, sier hun.

– Man presterer likevel altså, det skjer mye i løpet av et slikt år. Men det foregår i rammer som ikke setter krav til deg. Et folkehøgskoleår blir akkurat så mye eller så lite som det du selv gjør det til, sier Anniken.

Det var gjennom året på Toneheim at hun bestemte seg både for å bli veterinær – og for å satse som skihopper.

– Musikk er fortsatt en viktig del av livet mitt. Skihopp går bokstavelig talt både opp og ned. Det er utrolig gøy når det går bra, og så er det veldig frustrerende når det går dårlig. Da er det godt å komme hjem og kunne koble av ved pianoet, sier Anniken.

I dag har hun personlig rekord i bakken på 130 meter, og på testplattformen har hun verdensrekord i høyest målte høyde for jenter. Vinterens store mål er å få hoppe i VM i Lahti, hvor også drømmen er å bli tatt ut på laget i mixed team.

– Jeg angrer ikke et sekund på at jeg startet på folkehøgskolen, og heller ikke på at jeg ble med Rune i hoppbakken, smiler Anniken.

– Han vil for alltid være min hopp-pappa, sier hun.

 

Viktige voksenpersoner

Les mer om Toneheim folkehøgskole
104

Kommentarer