Hvorfor overser universitetene folkehøgskolen?

Dette er et leserinnlegg publisert hos Khrono

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse la nylig fram Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2025. Den peker på mange viktige utfordringer: høyt frafall, feilvalg, lav gjennomføring og manglende motivasjon hos nye studenter.

Men ett forhold er helt fraværende i rapporten: folkehøgskolenes betydning for studentenes motivasjon og gjennomføring i høyere utdanning.

Dette fraværet er oppsiktsvekkende. Rapporten peker på at studenter som har blitt ett år eldre, i større grad fullfører det de begynner på. Den peker også på at gjennomføringen øker på universiteter som har innført folkehøgskoleliknende tiltak.

Sammenheng i Danmark

I tillegg viser statistikken at frafallet i høyere utdanning gikk ned da folkehøgskolene fikk flere elever og at frafallet har gått opp de siste årene der folkehøgskolene har fått færre elever.

Hvorfor ser rapporten da ikke på effekten av folkehøgskole på frafallet i høyere utdanning?

I Danmark har de sett at det er en sammenheng mellom folkehøgskole og frafall i høyere utdanning. Folkehøgskole øker gjennomføringsgraden.

Det er ikke så rart. Folkehøgskoleelever har blitt ett år eldre, de velger riktigere studier, er mer motiverte, tryggere sosialt, og har ofte allerede etablert et studiemiljø før de setter seg på forelesningsbenken.

Kommer med sosialt nettverk

Når flere velger folkehøgskole, går frafallet i høyere utdanning ned. Når færre velger folkehøgskole, går frafallet i høyere utdanning opp. Hvorfor er det ikke mer nysgjerrighet rundt dette?

Folkehøgskolene tilbyr ikke bare et pusterom etter videregående. De gir unge voksne mulighet til å utforske interesser, bli kjent med seg selv og andre, og oppleve mestring og fellesskap. Det gjør at mange som starter på universiteter og høgskoler etterpå, både vet mer om hva de vil, har fått kjenne på indre læringsglede, og er bedre rustet for et krevende studie- og voksenliv.

I tillegg kommer de ofte ikke alene. Mange har med seg venner fra folkehøgskolen, og starter dermed studiene med et allerede etablert sosialt nettverk. Dette bidrar til å senke terskelen for deltakelse og trivsel i studiemiljøet.

Lokal rekruttering

En annen underkommunisert effekt er hvordan folkehøgskolene bidrar til rekruttering lokalt. Mange folkehøgskoleelever blir glade i området de har bodd i, og velger å bli der. Dette gjelder spesielt i distriktene, hvor små og mellomstore høgskoler ofte sliter med å tiltrekke seg nok søkere.

Folkehøgskolene fungerer som rekrutteringsmotorer universitetene og høgskolene burde samarbeide tettere med, ikke glemme.

Når en så sentral utdanningsrapport som Tilstandsrapporten 2025 fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse ikke nevner denne mulige sammenhengen, er det ikke bare en unnlatelse, det er en tapt mulighet.

Mange universiteter og høgskoler kunne med fordel sett på folkehøgskoleerfaring som en del av løsningen på deres egne frafallsutfordringer. De kunne samarbeidet mer med folkehøgskolene og vært mer nysgjerrige på hva folkehøgskolene bidrar med.

Universitetene må være tydeligere på hvordan de godkjenner studentene har lært på folkehøgskole

I tillegg kunne de vært tydeligere på hvordan de godkjenner det folkehøgskoleelevene har lært. Mange folkehøgskoleelever har tross alt allerede valgt fag på folkehøgskole som de nå skal studere på universitetene.

Her kunne universitetene vært tydeligere på deres godkjenningsordninger. Det ville gitt trygghet for folkehøgskoleelever når de skal velge studiested.

Å velge folkehøgskole er et klokt valg for den enkelte. Man får motivasjon, sosial trygghet og en mer bevisst holdning til egen utdanningsvei.

Men det er også et klokt valg for universitetene og høgskolene. Folkehøgskolene gir en gavepakke til universitetene i form av motiverte studenter som vet hva de vil. Hvorfor er de ikke mer nysgjerrige på hva folkehøgskolene gir?