Til hovedinnhold

- Vi har endret vår holdning til flyktninger

Valdres folkehøgskole har det siste skoleåret hatt fem mindreårige flyktninger som elever. – Det har gjort mye med skolemiljøet. Mange av oss har nok blitt mer positive til innvandring, sier Julie Trentemøller Faarup.

I høst startet fem gutter fra Eritrea og Afghanistan på Valdres folkehøgskole, som del av et samarbeidsprosjekt med Nord-Aurdal kommune hvor disse mindreårige flykningene skal bosettes. I løpet av våren har det kommet én gutt til.

– Jeg føler de har veldig mye å bidra med i skolemiljøet, sier Julie Trentemøller Faarup, som er elev på skolen.

– Samtidig har det nok gjort mye med holdningene våre. Det er fort å få en negativ holdning til innvandring gjennom medias fremstilling, og mange kan kanskje føle på en fremmedfrykt, sier hun.

– For oss har innvandring blitt mye mer familiært dette året, og mye mer vanlig. Vi har kommet tettere på og blitt kjent, noe som bare har vært positivt.

20170327_125743

Julie og Vilde mener de internasjonale elevene har betydd mye for skolemiljøet dette året.

– Guttene har lært oss å bli mer tålmodige, supplerer Vilde Hem, som også er elev på skolen.

– Vi har blitt vant til å ta oss tid til å forklare ordentlig, slik at de får ting og beskjeder med seg. Av og til må man finne kreative måter å si ting på, slik at det gir mening, fortsetter hun.

Da guttene startet på folkehøgskolen kunne de veldig lite norsk, selv om de alle hadde bodd på mottak i omtrent ett år. Progresjonen dette skoleåret har vært stor.

– Det er utrolig å se hvor mye de har lært dette året! De bor på internat sammen med alle oss andre elevene, og har utover i skoleåret blitt ivrige til å henge seg på ulike fritidsaktiviteter. Jeg tror de har stort utbytte av å være her, sier Julie.

– Og så har de lært oss å være mer generøse med hverandre, legger Vilde til.

– Jeg husker for eksempel en episode i høst da det var et vindu som ble knust. De første som stilte opp for å hjelpe til, var disse guttene. De er vant til å bidra i mye større grad enn det vi kanskje er. Der har de mye å lære oss, sier hun.

2017-02-06 14.22.07

De internasjonale elevene er med på lik linje som de andre elevene i både valgfag og fellesfag. I vinterlige Valdres har det blitt flere turer på ski.

Les mer om Valdres folkehøgskole

Lærer både norsk og norsk kultur

– Jeg synes det er veldig flott å være her, sier Jawid Zaki fra Afghanistan.

– Det har vært en fin måte å lære både norsk og norsk kultur på. Vi lærer mye av å bo her! Spesielt kanskje om hvordan samspillet mellom gutter og jenter er her i Norge, sier han.

– Det er gøy å være sammen med andre norske ungdommer, delta på ulike aktiviteter og dele rom med en annen elev, sier Mahari Abraham fra Eritrea.

– I starten var det litt vanskelig å forstå alt, men vi har lært mye norsk i løpet av året. Selv om jeg har bodd på mottak et år før jeg kom hit, var det først her jeg begynte å lære norsk, sier han.

– Her er vi nødt til å lære norsk for å kunne snakke med de andre elevene. Egentlig snakker vi vel norsk hele tiden nå, smiler han.

20170327_124237

Både Jawid og Mahari trives godt på folkehøgskolen. I løpet av skoleåret har de lært både norsk og norske vaner.

– Vi har hatt fokus på to viktige ting dette året: Lære norsk og forstå norske koder, sier Manuel Garcia som er linjelærer for de internasjonale elevene.

– Koder er veldig viktig for å bo og leve i Norge. Her får klassen min nærkontakt med norske elever hver dag, hele uka. På den måten får de med seg masse ekstra informasjon som de vanskelig ville snappet opp noe annet sted, fortsetter han.

– Integrering for meg handler om å gi dem muligheten til å holde kontakt med norske elever. Da er nettopp disse to tingene helt vesentlig. På starten av året var guttene litt sjenerte, og de ville gjerne være for seg selv. Ved å plassere dem på ulike bord i matsalen, og gi noen av de andre elevene ansvar for å ta kontakt, gikk det seg fort til. Nå går det helt av seg selv.

Manuel sier han aldri har opplevd klager fra de andre elevene. I stedet tror han de har hatt stort utbytte av å få andre kulturer inn på skoletunet.

– Guttene i klassen min gir også mye. De har med afrikansk varme og en helt annen åpenhet enn det nordmenn er vant til. Jeg tror de andre elevene har lært mye av det, sier han.

– Selv har jeg flyttet fra Cuba til Norge, og vet en del om det å være langt borte fra egen familie. Mine erfaringer har gjort meg til en bedre lærer for disse guttene. Jeg vet at man må kunne snakke norsk for å kunne trives her. Det er nødvendig å forstå koder i samfunnet for å bli akseptert av samfunnet, sier han.

– Vi har lært veldig mye norsk dette året!

God integrering

– Jeg er helt sikker på at folkehøgskolene har det beste tilbudet for god integrering av ungdommer. Her lærer de både språk og koder kjapt, samtidig som de får norske venner. Det kan ingen andre gjøre bedre enn folkehøgskolen, sier rektor Jens Rindal.

– Lærer Manuel kom selv flyttende fra utlandet. Selv om han ikke var flyktning, vet han en del om det å være ny i landet. Han er koordinator for guttene, og fungerer som en form for foresatt for dem, fortsetter han.

– Han hjelper med alt det praktiske og følger opp det de har behov for, i tillegg til at han har satt dem ordentlig inn i hva folkehøgskole er.

Da guttene kom til skolen hadde de urealistiske forventninger til hva som møtte dem, basert på fortellinger fra andre de hadde møtt på mottak.

– De var forberedt på egne leiligheter, lønn og mye tavleundervisning. Noe av det første som måtte avklares var derfor hva en folkehøgskole er, og hvorfor de hadde startet her. Vi har vært tydelige på at de er elever som alle andre, derfor må også disse guttene bo på dobbeltrom. De får heller ikke egen tv på rommet, for her på folkehøgskolen er det tv-stuer som gjelder for alle elever, sier Rindal.

jens

Rektor Jens Rindal er sikker på at folkehøgskolene har det beste tilbudet for god integrering av ungdommer.

De første ukene på folkehøgskolen hadde guttene en egen internasjonal klasse med mye intensiv norskundervisning. Utover høsten ble mer og mer undervisning faset over på de andre linjene på skolen. Guttene fikk selv velge hvilken klasse de ville gå i ut fra egne interesser.

– Alle guttene er veldig glade i idrett, og det passer godt inn på skolen vår. Jeg tror det har vært veldig positivt både for dem og resten av elevflokken at de går her, sier Rindal, som mener en av årsakene til at integreringen fungerer godt er at de fikk velge linje selv.

– Vi tror en todelt integrering er viktig for å oppnå suksess. Guttene har egen norskundervisning gjennom hele året, det er elementært for å kunne delta i resten av skolehverdagen. I tillegg får de være med i klassene her som alle andre elever, sier Rindal.

– Den eritreiske kulturen er fysisk og veldig direkte. Man føler seg inkludert og sett i nærheten av disse guttene. Der har vi stive nordmenn mye å lære! På veldig mange måter har dette samarbeidet med kommunen vært en vinn-vinn situasjon, sier han.

– Dette må være den optimale måten å integrere på!

Innovativ kommune

– Samarbeidet med folkehøgskolen har fungert veldig bra dette året, sier Pål Andreassen, virksomhetsleder i Nord-Aurdal kommune.

– Vi ser på folkehøgskoleåret som en del av integreringen i en femårsplan for disse guttene. Tanken er at de skal få en solid basis her før de flytter i egne hybler og begynner på videregående, sier Andreassen.

Pål Andreassen Nord-Aurdal

Pål Andreassen i Nord-Aurdal kommune er veldig fornøyd med samarbeidet de har med Valdres folkehøgskole.

Samarbeidsavtalen med skolen ble vedtatt i kommunestyret allerede våren 2016. Deretter dro det litt ut i tid før bosettingsavtaler var på plass, og guttene startet som elever på folkehøgskolen i september.

– Vår intensjon med folkehøgskoleåret er å gi guttene en annen språkarena enn de ville fått i en bemannet bolig i kommunen. Her får de mye lærdom med seg gratis! Dessuten får de mulighet til å knytte vennskap med jevngamle norske ungdommer, sier Andreassen.

Nå jobbes det med en modell der guttene kan få være på folkehøgskolen ett år til, med mer innlagt grunnskoleundervisning fra kommunen i timeplanen. Undervisningen skal foregå i folkehøgskolens lokaler, slik at guttene til enhver tid føler de er en del av skolemiljøet der.

– Jeg tror den trygghetsfølelsen vi har klart å skape for guttene her er elementær for læring, sier Rindal, som er glad for at samarbeidet med kommunen fortsetter.

– Vi har en fremoverlent og innovativ kommune som tør tenke nytt om bosituasjon for flyktninger. Det har vært veldig viktig for vårt samarbeid, sier han.

 

Les mer om Valdres folkehøgskole
912

Kommentarer