Til hovedinnhold

- Man ser andre sider av folk ved å bo sammen

Hibaq Farah fra Oslo hadde høye forventninger til folkehøgskoleåret. Først og fremst fordi hun hadde hørt det skulle være «det beste året i livet». De første ukene var fulle av inntrykk, men kanskje på en annen måte enn hun så for seg.

– Jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre etter videregående, og søkte derfor folkehøgskole. Først og fremst fordi flere jeg hadde hørt snakke om folkehøgskole kalte det for «det beste året i livet sitt». Jeg var nysgjerrig og ville gjøre noe gøy, sier Hibaq Farah fra Nordstrand i Oslo.

Hun hadde lyst å reise til Vestlandet, og lette etter en idrettslinje med mye variasjon. På den måten var det kanskje lettest å få mest mulig ut av året? Valget falt til slutt på Sport adventureSunnfjord folkehøgskule.

Instagramkontoen til linja var veldig fin, og det så spennende ut å gå der. I tillegg fristet det med studietur til Australia, sier hun.

Hibaq Farah portrett

Hibaq Farah har opplevd at det lønner seg å gi førsteinntrykket litt tid. Kanskje endrer det seg etter hvert?

Les mer om Sunnfjord folkehøgskule

– Gi det litt tid

De første ukene var det mange nye inntrykk. Hibaqs første tanke var at skolen var full av elever som var nokså ulike henne. Ville hun komme til å trives?

– Etter hvert som jeg ga det litt tid, oppdaget jeg at folk er veldig hyggelige. Vi trenger ikke være så like for å ha noe til felles. Ved å bo sammen ser man stadig nye sider av folk, sier hun.

Perioden ga henne også mange Aha-opplevelser. Hun som hadde gledet seg til at roomien skulle ut og reise slik at hun kunne få rommet for seg selv noen dager, endte med å savne selskap nokså fort.

– Det å dele rom med noen var egentlig noe av det jeg var mest spent på. Det har jeg jo ikke gjort siden jeg var 3 år eller noe! Men det har virkelig gått fint. Nå ville jeg aldri byttet det ut med å bo på enerom, sier Hibaq.

– I starten er det for eksempel veldig trygt å alltid ha noen å gå sammen med til matsalen for å spise.

vinter skitrekk Sunnfjord folkehøgskule

Les også: Slik er det å bo på dobbeltrom

Folka er det aller beste

Høsten har vært aktiv, og Hibaq og resten av klassen har fått prøve seg i mange ulike idretter. Kortere turer, elevkajakk og mye trening peker seg ut som noen av høydepunktene. Likevel er det medelevene som har betydd mest.

– Folkehøgskole er kanskje et pauseår, men det er langt fra noen pause. Det er mye som skjer hele tiden! Samtidig er det mye mindre stress enn å gå på videregående. Det er veldig behagelig å være her, sier hun.

– Mest overrasket har jeg likevel blitt av folka. Da jeg kom hit så jeg først ikke for meg at jeg skulle bli venn med så mange av dem jeg møtte. Mest fordi jeg opplevde dem så forskjellig fra andre venner jeg har. Nå vet jeg at vi har mye til felles likevel.

Hibaq setter aller mest pris på det som skjer utenom timene. Småtingene i hverdagen har blitt det aller beste.

– På folkehøgskolen er det alltid noen å finne på noe med. Det er helt fantastisk!

Hibaq Farah og medelever Sunnfjord folkehøgskule

 

Etter den første perioden på folkehøgskolene sendte Hibaq inn teksten under som sitt bidrag til en utlyst skrivekonkurranse. Teksten oppsummerer godt hvordan hun endret syn på både skolen og medelevene etter noen uker. Vi tror flere vil kjenne seg igjen i teksten, og kåret derfor Hibaq til vinner av konkurransen.

 

Å starte på folkehøgskole


Tekst: Hibaq Farah

 

Hva ville du ha snakket om hvis du fikk i oppdrag å fortelle om livet folkehøgskole?
Hvordan første skoledag var.
Turene vi allerede har opplevd og forventningen til de vi skal på.
Hvordan vi ikke har karakterer eller eksamen, noe som kan være en av grunnene til at vi er Norges mest fornøyde elever.
Hva en morgensamling egentlig går ut på? Det hadde jo egentlig vært veldig nyttig siden de fleste sover når den er.

«Han er faktisk veldig hyggelig»

Eller ville du fortalt om noen du kjenner?

Noen helt vanlige folk, som har levd livene sine forskjellige fra hvordan du har levd ditt, men som likevel har gjort en forskjell.

Ville du fortalt om han ene gutten som du var 100% sikker på at du ikke kom til å takle. Som du brukte de første ukene på å speide etter hvor var, sånn at du kunne passe på å gå et annet sted. For han hadde midtskill, og halvlangt hår. Han snakket sånn som besteforeldre gjør. Han rettet på hvordan andre sa eller gjorde ting, og du var sikker på at han var det best å holde seg langt unna, for han er ikke som meg. Etter å ha bodd sammen en stund så du andre sider av han. Du så at han var inkluderende og høflig, og han hilste alltid når han så deg. Jøss tenkte du da, han er faktisk veldig hyggelig.

«Jeg ser deg»

Eller ville du ha fortalt om jenta som bodde i rommet rett overfor ditt. Hun med de svære vippene og de litt trange klærne som smilte når hun så deg, men som du ikke ville gå bort til, fordi hun minnet deg om de jentene på ungdomsskolen. De jentene du har prøvd å unngå siden du startet på vgs. Hun som du tenkte at var alt for annerledes fra deg til at dere kunne ha en samtale. Ville du ha fortalt historien om hvordan denne jenta har fått deg til å le sånn at magen gjør vondt og tårene har trillet. Hvordan hun ser på deg med øyne som sier «jeg ser deg».

«Du er god nok»

Ville du ha fortalt om læreren som gang på gang fortalte deg at du var god nok. Selv når du selv visste at det ikke var helt sant. Han sa det så ofte at du til slutt startet å tro på det.

Eller om rektoren som ikke ville la deg dra hjem da du sa du ville slutte, fordi han var sikker på at dette ville bli et viktig år i livet ditt.

«Ganske hyggelige folk»

Kanskje har du møtt på alle disse. Kanskje ingen av dem.

Men sjansen er stor for at du slik som meg hadde et inntrykk av hvordan de kom til å være, og kanskje stemte det inntrykket. Men ved å bo så tett har du sannsynligvis innsett at de er ganske hyggelige folk.

Og hvem vet, kanskje du nå begynner å føle deg hjemme. Uavhengig av hvilken folkehøgskole du går på. Jeg vet i hvert fall at jeg gjør det.

Les mer om Sunnfjord folkehøgskule
169

Kommentarer