- Karakterer har fått altfor stor plass i ungdommens liv

Rektor ved Re videregående skole mener spranget opp til universitet og høgskoler er for stort for de fleste elever. Han stiller spørsmål ved hvor studieforberedt en 19-åring er, og mener karakterer har fått altfor stor plass i hverdagen.

– Skolen har endret seg mye de 25 årene jeg har vært i systemet, sier Sindre Leuschner Bjerkeseth, retor på Re videregående skole. Han ser på resultatene fra de siste Ungdata-undersøkelsene fra NOVA og OsloMet som nedslående.

– Når så mange ungdommer sier at de opplever verden tung, at de sliter psykisk, er det et tydelig signal de sender resten av samfunnet. Det er noe som ikke henger på greip, sier han.

Årsaksbildet er sammensatt. Bjerkeseth mener det er viktig å ha både forventninger og krav til ungdommen. Det er også positivt at de legger noe press på seg selv. Summen blir likevel for høy.

– Vi må ikke glemme å ha eleven i fokus. Jeg mener karakterer tar altfor stor plass i dag. Utvikling for den enkelte er målet, ikke eksamen i seg selv. En firer gir egentlig ingen signaler. Man kan skåre ulikt på forskjellige deler av pensum, uten at det er synlig noe sted. Tilbakemeldingene til elevene burde handle om hvor de er i dag, og hvor de er på vei, sier han.

Rektor Re videregående skole Sindre Leuschner Bjerkeseth

Rektor ved Re videregående skole, Sindre Leuschner Bjerkeseth, mener spranget opp til universitet og høgskoler er for stort for de fleste elever.

 Les også: PISA-press gir rekord for folkehøgskolene

Vanskelig veivalg

Utviklingen han peker på har gått over tid. Karakterfokuset er et helt annet i dag enn bare for noen få år tilbake.

– Totalbelastningen og presset er for stort. Vi må jobbe med å gjøre elevene tryggere. Ungdommen er flinke til å legge press og krav på seg selv. Som samfunn er vi ikke gode nok til å se at vi også bidrar til å øke presset, sier Bjerkeseth.

– Det viktigste vi kan gjøre for ungdommen er å hjelpe dem til å være fornøyd med seg selv.

Karakterfokuset påvirker dessuten evnen til å se fremover, til å finne veien videre.

– Videregående skal være studieforberedende, men hva er de egentlig forberedt på når de går ut herfra? Mange er usikre på veien videre, og mange er slitne. Valgmulighetene etterpå er enorme, fortsetter han.

– Frafallet er høyt både på universitet og høgskole. Mange velger rett og slett feil. Det jobbes med å finne ut hvorfor, men jeg tror vi må se på hva vi egentlig gjør for å forberede ungdommen for studier. Sjokket blir enormt når du flytter fra curlingforeldre til en kald hybel.

Re videregående skole elever

Re videregående er en av skolene i Vestfold med høyest inntakssnitt. – Vi har et godt miljø på skolen. Her skal alle bli sett, sier rektor. Foto: Re vgs

 Les også: – Universitetsstudier var ikke som jeg trodde. Jeg gikk på en smell

Folkehøgskole letter valget

Bjerkeseth tror løsningen for mange er å utsette veivalget, gjøre noe annet mellom videregående og videre studier. Selv har han tro på folkehøgskolen.

– Jeg tror folkehøgskole fungerer som et slags filter, en god mellomlanding mellom videregående og høyere studier. Her finnes det ingen karakterer, men derimot mye livslæring. Ungdommene modner og blir i større grad klargjort for å ta videre veivalg. Som 19-åringer er de ikke klare, sier han.

– At man får lov til å bruke et år på å finne seg selv, bli tryggere, tror jeg er ekstremt viktig.

Selv har Bjerkseth fulgt både en sønn og niese gjennom et år på Ringerike folkehøgskole på Hønefoss. Han er ikke i tvil om at de hadde stor nytte av året.

– Det er helt innlysende at folkehøgskole er viktig. Både for den enkelte elev, men også i samfunnet. Jeg fikk se hvor mye de to vokste på et slikt år, at de ble mer modne. I tillegg økte samfunnsengasjementet, gjennom både fokus på linja og nye bekjentskaper i løpet av året. Bedre blir det faktisk ikke, sier han.

Selv om folkehøgskolen er uten karakterer, møter elevene også her krav og forventninger. Kanskje på en annen måte enn hva de er vant til. Det er ikke et friår, men hverdager med struktur og innhold. Det forventes at du bidrar i fellesskapet, og du får utfordringer. Både faglig og personlig. Bjerkeseth mener det er sunt.

– Jeg tror elevene vokser mye på dette. De er vant til krav, og har det som holdepunkter. At du forventer noe av dem blir litt det samme som å si at du har tro på dem, sier han.

Les også: – Jeg tror folkehøgskolen snart blir nedrent av elever

Lær av folkehøgskolen!

Re videregående er en av skolene i Vestfold med høyest inntakssnitt. Bjerkeseth sier de har opplevd stor effekt av å være tett på de 700 elevene, og mener skole-Norge i større grad kan se til folkehøgskolen for å lære.

– Utgangspunktet vårt må hele tiden være eleven, ikke eksamen. Der er folkehøgskolen et stort forbilde, sier han.

Selv har han erfart hvordan folkehøgskolen er god på å se den enkelte elev. Noe av det forsøker han å ta med over i egen skolehverdag.

– Vi har et godt miljø på skolen. Her skal alle bli sett! Alle sier hei til hverandre, og alle skal oppleve å være en del av et fellesskap. Om for eksempel en renholder oppdager noen som er lei seg, viser hun at hun bryr seg, og gir beskjed videre. Alle skal oppleve seg som like viktige, forklarer han.

Sindre Leuschner Bjerkeseth rektor Re videregående skole

– Utgangspunktet vårt må hele tiden være eleven, ikke eksamen. Der er folkehøgskolen et stort forbilde, sier rektor Sindre Leuschner Bjerkeseth.

Les også: – Framtidens arbeidsliv er avhengig av mangfold

Yrkesfag øker

De siste årene har rektoren sett en endring hos søkerne til skolen. Yrkesfag har blitt mer populært enn studieforberedende fag. Han tror det er en motreaksjon på dagens prestasjonskultur.

– Norge har fått mastersyken. Mest sannsynlig vil dagens foreldregenerasjon for første gang være høyere utdannet enn sine barn. Utdanningsnivået kan nemlig ikke vokse mer. Veksten i yrkesfag er en motreaksjon på opplevd press. Her får elevene på en helt annen måte bruke både hode og kropp, og de får tidlig en sterk identitet til yrket sitt, sier han.

Fremover tror likevel Bjerkeseth det viktigste blir evne til omstilling. Dagens ungdom må være forberedt på å møte et arbeidsmarked i endring.

– Den teknologiske utviklingen går fort, og enkelte arbeidsplasser og yrkesgrupper vil forsvinne. Mange vil oppleve at de må endre yrker i løpet av sin karriere. Skal man takle dette, tror jeg det handler om å kjenne seg selv godt. Da er man også bedre rustet til å klare endringer, sier han.

– I et slikt perspektiv blir folkehøgskolen enda viktigere. Der utvikles elevene som mennesker. Bedre rustet til å ta valg, og til å takle livet.

Hva får man igjen for et år på folkehøgskole?

Kommentarer